Markus 4:38

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Pet 5:7 : 7 Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
  • Hebr 4:15 : 15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre svakheter, men en som ble fristet i alt på samme måte som vi, men uten synd.
  • Jes 54:6-8 : 6 For Herren har kalt deg som en forlatt kvinne, bedrøvet i ånden, og som en hustru fra ungdommen, da du ble avvist, sier din Gud. 7 For et lite øyeblikk har jeg forlatt deg; men med stor miskunnhet vil jeg samle deg. 8 I litt vrede skjulte jeg mitt ansikt for deg et øyeblikk; men med evig godhet vil jeg ha barmhjertighet med deg, sier Herren, din gjenløser.
  • Jes 64:12 : 12 Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?
  • 1 Kong 18:27-29 : 27 Ved middagstid spottet Elia dem og sa: Rop høyere! Han er jo en gud! Kanskje han tenker eller er opptatt, eller er på reise, eller kanskje han sover og må vekkes. 28 De ropte høyere og skar seg etter sin skikk med kniver og lanser til blodet rant. 29 Da midday var over, profeterte de til tiden for kveldsofferet, men det kom ingen stemme, ingen svarte, ingen brydde seg.
  • Sal 77:7-9 : 7 Vil Herren forkaste for alltid? og vil han ikke lenger være nådig? 8 Er hans miskunnhet for alltid borte? svikter hans løfte for evig? 9 Har Gud glemt å være nådig? har han i sinne lukket sin barmhjertighet? Sela. 10 Og jeg sa: Dette er min svakhet: men jeg vil huske de årene da den Høyeste hadde sin høyre hånd over meg.
  • Jes 40:27-28 : 27 Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud? 28 Har du ikke visst? Har du ikke hørt at den evige Gud, Herren, skapningen av jordens ender, ikke blir trett, heller ikke blir utmattet; hans forståelse kan ikke granskes?
  • Jes 49:14-16 : 14 Men Sion sa: Herren har forlatt meg, min Herre har glemt meg. 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn, så hun ikke har medfølelse med livsfrukten sin? Selv om de skulle glemme, vil jeg aldri glemme deg. 16 Se, jeg har gravert deg på mine henders flater; dine murer er alltid foran meg.
  • Jes 51:9-9 : 9 Våkn opp, våkn opp, ifør deg styrke, Herrens arm; våkn opp, som i eldgamle dager, i de gamle generasjonenes tid. Er det ikke du som hogd Rahab i stykker og såret dragen? 10 Er det ikke du som tørket opp havet, det store dypets vann; som gjorde havets dybder til en vei for de løskjøpte å passere over?
  • Job 8:5-6 : 5 Hvis du ville tidlig søke Gud og vende din bønn til Den Allmektige, 6 Hvis du var ren og oppriktig, ville han nå våkne opp for deg og gjøre din rettferdige bolig lykkelig.
  • Sal 10:1-2 : 1 Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød? 2 Den ugudelige forfølger den fattige i sin stolthet: La dem bli fanget i de planene de har lagt.
  • Sal 22:1-2 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.
  • Sal 44:23-24 : 23 Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid. 24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
  • Klag 3:8 : 8 Også når jeg roper og skriker, stenger han ute min bønn.
  • Matt 8:25 : 25 Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
  • Luk 8:24 : 24 De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.
  • Joh 4:6 : 6 Der var Jakobs brønn. Jesus var trett etter reisen og satte seg slik ved brønnen; det var omkring den sjette time.
  • Hebr 2:17 : 17 Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i tjenesten for Gud, slik at han kunne gjøre soning for folkets synder.
  • Jes 63:15 : 15 Se ned fra himmelen, og betrakt fra din hellighets og herlighets bolig: hvor er din nidkjærhet og din styrke, dine medfølende barmhjertigheter mot meg? Er de holdt tilbake?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    23Da han gikk inn i en båt, fulgte disiplene ham.

    24Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

    25Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

    26Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»

  • 88%

    22Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

    24De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

    25Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»

  • 88%

    35Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»

    36Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.

    37Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

  • 85%

    39Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

    40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»

  • 80%

    24Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»

  • 80%

    47Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.

    48Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.

    50For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.

  • 79%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 78%

    30Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

    31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

    32Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

    33De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • 76%

    17De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»

    21Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks kom båten til landet dit de skulle.

  • 76%

    4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.

    5Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

    6Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • 29Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.

  • 41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • 37Så kom han tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time?

  • 39Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.

  • 7De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.

  • 3Han gikk da opp i en av båtene, som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg ned og underviste folket fra båten.

  • 1Han begynte igjen å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han steg ut i en båt og satte seg i den ute på sjøen; og hele folkemengden stod på land ved sjøen.

  • 13Så forlot han dem, gikk igjen om bord i båten, og dro over til den andre siden.

  • 72%

    17Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

  • 45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.