Markus 5:4
For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene rev han fra hverandre, og fotjernene ble slått i stykker. Ingen kunne temme ham.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og lenker; men lenkene hadde han revet av seg, og fotjernene var slått i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
For han var ofte blitt bundet med fotjern og kjettinger, men kjettingene rev han av, og fotjernene slo han i stykker; og ingen var sterk nok til å temme ham.
For han var ofte bundet med fotjern og lenker, og lenkene hadde han revet over, og fotjernene knust; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med lenker og fotjern, men han brakk lenkene, og ingen kunne kontrollere ham.
For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde revet dem av, og lenkene var blitt brutt i stykker; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med bendler og lenker, men lenkene ble revet av ham, og bendlerne ble slitt i stykker; ingen kunne temme ham.
fordi han ofte hadde vært bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet fra hverandre av ham, og fotlenkene ble ødelagt; ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte vært bundet med fotlenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene fra hverandre og brutt fotlenkene i stykker. Ingen var sterk nok til å temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og kjettinger, men kjettingene hadde han revet fra hverandre, og fotlenkene hadde han knust; ingen kunne temme ham.
For ofte var han bundet med bånd og lenker, men han rev lenkene fra hverandre og brøt båndene i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med fotjern og lenker, men lenkene hadde han revet i stykker og fotjernene slått i stykker, og ingen kunne temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med lenker og kjettinger, men han hadde revet kjettingene i stykker og brutt lenkene; det var ingen som kunne temme ham.
He had been bound often with shackles and chains, but he tore the chains apart and smashed the shackles. No one was strong enough to subdue him.
Han hadde ofte vært bundet med fotlenker og lenker, men han hadde slitt lenkene i stykker og brutt fotlenkene; ingen var sterk nok til å temme ham.
Thi han havde ofte været bunden med Bøier og Lænker, og Lænkerne vare blevne sønderrykkede af ham, og Bøierne sønderslidte, og Ingen kunde tæmme ham.
Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any man tame him.
For han hadde ofte blitt bundet med fotlenker og lenker, men lenkene ble revet i stykker av ham, og fotlenkene ble brutt; ingen kunne tøyle ham.
Because he had often been bound with shackles and chains, and the chains had been pulled apart by him, and the shackles broken in pieces: neither could anyone tame him.
For han hadde ofte vært bundet med fotjern og lenker, men lenkene ble røsket av ham, og fotjernene ble knust. Ingen var sterke nok til å temme ham.
fordi han ofte hadde blitt bundet med fotjern og lenker, men han hadde revet lenkene i stykker og ødelagt fotjernene, og ingen kunne temme ham,
For han hadde blitt bundet med lenker og kjettinger mange ganger, men han hadde revet lenkene i stykker og sprengt kjettingene, og ingen var sterke nok til å temme ham.
For han hadde ofte blitt bundet med lenker og fotjern, men han hadde revet lenkene fra hverandre og knust fotjernene, og ingen var sterk nok til å temme ham.
because that when he was often bounde wt fetters and cheynes he plucked ye chaynes asundre and brake the fetters in peaces. Nether coulde eny man tame him.
for he was oft bounde with fetters & cheynes, and pluckte the cheynes in sunder, and brake the fetters in peces, and no man coude tame him.
Because that when hee was often bounde with fetters and chaines, he plucked the chaines asunder, and brake the fetters in pieces, neither could any man tame him.
Because, that when he was often bounde with fetters and cheynes, he plucked the cheynes a sunder, and brake the fetters in peeces: Neither coulde any man tame hym.
Because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been plucked asunder by him, and the fetters broken in pieces: neither could any [man] tame him.
because he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn apart by him, and the fetters broken in pieces. Nobody had the strength to tame him.
because that he many times with fetters and chains had been bound, and pulled in pieces by him had been the chains, and the fetters broken in pieces, and none was able to tame him,
because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been rent asunder by him, and the fetters broken in pieces: and no man had strength to tame him.
because that he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been rent asunder by him, and the fetters broken in pieces: and no man had strength to tame him.
Because he had frequently been prisoned in chains and iron bands, and the chains had been parted and the bands broken by him: and no man was strong enough to make him quiet.
because he had been often bound with fetters and chains, and the chains had been torn apart by him, and the fetters broken in pieces. Nobody had the strength to tame him.
For his hands and feet had often been bound with chains and shackles, but he had torn the chains apart and broken the shackles in pieces. No one was strong enough to subdue him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Og da han kom ut av båten, møtte det ham straks ut fra gravene en mann med en uren ånd.
3Han hadde sitt opphold blant gravene, og ingen kunne binde ham, ikke engang med lenker.
5Og alltid, dag og natt, holdt han til i fjellene og gravene og skrek og skar seg selv med steiner.
6Men da han så Jesus på lang avstand, løp han og falt ned for ham
7og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
8For han hadde sagt til ham: «Far ut av mannen, du urene ånd!»
9Og han spurte ham: «Hva er navnet ditt?» Og han svarte: «Mitt navn er Legion, for vi er mange.»
10Og han ba ham inntrengende om at han ikke skulle sende dem ut av området.
11Nå gikk det en stor flokk svin og beitet der ved fjellet.
12Og alle de onde åndene ba ham og sa: «Send oss til svinene, så vi kan fare inn i dem.»
13Og straks ga Jesus dem lov. Da fór de urene åndene ut og gikk inn i svinene, og hele flokken stormet utfor en bratt skråning og ned i sjøen—det var omkring to tusen—og druknet i sjøen.
26Og de kom frem til området hvor gadarenerne bodde, som ligger rett overfor Galilea.
27Da han gikk i land, kom det imot ham fra byen en mann som i lang tid hadde hatt onde ånder; han gikk uten klær og bodde ikke i noe hus, men blant gravene.
28Da han så Jesus, skrek han opp, kastet seg ned foran ham og ropte høyt: «Hva har du med meg å gjøre, Jesus, Sønn av Den høyeste Gud? Jeg ber deg, ikke pin meg!»
29For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen; ofte hadde den grepet ham, og han var blitt bundet med lenker og fotjern og holdt i varetekt, men han rev båndene av og ble drevet av djevelen ut i ødemarken.
30Jesus spurte ham: «Hva heter du?» Han sa: «Legion», for mange onde ånder hadde gått inn i ham.
31Og de ba Jesus at han ikke skulle befale dem å fare ned i avgrunnen.
32Det var der en stor svineflokk som beitet på fjellet, og de ba ham om å la dem fare inn i dem; og han tillot det.
33Da gikk demonene ut av mannen og inn i svinene, og flokken styrtet ned i sjøen og druknet.
28Da han var kommet over til den andre siden, til gergesenernes område, kom to besatte menn ut av gravene og møtte ham. De var så voldsomme at ingen klarte å passere den veien.
29Se, de ropte ut: «Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Har du kommet hit for å pine oss før tiden?»
30Et godt stykke unna dem gikk en stor flokk med svin på beite.
25Men Jesus irettesatte ham og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»
26Og den urene ånden rev og slet i mannen og ropte med høy røst, og fór ut av ham.
39Og se, en ånd griper ham, og plutselig skriker han høyt; ånden sliter i ham, så han fråder, og knapt vil den slippe ham, selv etter den har mishandlet ham.
40Jeg ba disiplene dine drive den ut, men de greide det ikke.»
20Og de førte gutten til ham. Og da ånden så Jesus, rev og slet den kraftig i gutten, og han falt til jorden og vred seg mens han frådet.
21Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra han var barn av.
22Og ofte har den kastet ham både i ild og vann for å ødelegge ham. Men hvis du kan gjøre noe, så ha medlidenhet med oss og hjelp oss!»
33I synagogen var det en mann som hadde en uren, ond ånd, og han ropte med høy røst:
34«La oss være! Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er—Guds Hellige!»
35Men Jesus truet ham og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Da kastet den onde ånden mannen ned midt iblant dem, og fór ut av ham uten å skade ham.
15Og de kom til Jesus og så han som hadde vært besatt av djevelen som hadde hatt legionen, sitte påkledd og ved sans og samling. Og de ble redde.
16Og de som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått til med den besatte mannen, og også om svinene.
17Og de begynte å be ham om å dra bort fra området deres.
18Og da han gikk ombord i båten, ba han som hadde vært besatt om å få være med ham.
19Men Jesus tillot ham det ikke, men sa til ham: «Gå hjem til dine egne og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har vist barmhjertighet mot deg.»
23Og det var i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han ropte ut:
18Og hvor som helst den griper ham, river den i ham; og han fråder, gnisser med tennene og blir helt kraftløs. Jeg ba disiplene dine om å drive den ut, men de maktet det ikke.»
34Og han helbredet mange som hadde forskjellige sykdommer, og drev ut mange demoner. Men han tillot ikke demonene å tale, for de visste hvem han var.
35Folk gikk ut for å se hva som hadde skjedd, og kom til Jesus og fant mannen, som demonene hadde forlatt, sittende ved Jesu føtter, påkledd og med sin forstand i behold, og de ble redde.
36De som hadde sett det, fortalte dem hvordan den besatte mannen hadde blitt helbredet.
25Da Jesus så at folk løp sammen, befalte han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham!»
26Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
16Og mannen som hadde den onde ånden, kastet seg over dem, overveldet dem og fikk overtaket, slik at de flyktet nakne og såret ut av huset.
42Men mens gutten ennå var på vei til Jesus, kastet den onde ånden ham i bakken og rev i ham. Men Jesus truet den urene ånden, helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far.
38Den mannen som demonene hadde forlatt, ba om å få være med ham, men Jesus sendte ham bort og sa:
15«Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er månesyk og lider mye; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.
41Fra mange fór også onde ånder ut, og de skrek og sa: «Du er Guds Sønn!» Men han truet dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
21Og da hans nærmeste fikk høre om dette, gikk de ut for å få kontroll over ham, for de sa: «Han er ute av seg.»