Markus 6:51
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og vantro.
Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring og forundret seg storlig.
Så steg han opp til dem i båten, og vinden la seg. De var helt ute av seg av undring.
Og han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet; og de ble meget forundret i seg selv, og undret seg.
Og han steg om bord i båten til dem, og vinden stilnet; og de var overmåte forundret, og de undret seg.
Og han gikk opp til dem i båten; og vinden stilnet; og de ble helt forundret innad, og undret seg.
Han gikk opp i båten til dem, og vinden la seg. De ble helt forundret.
Og han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var helt ute av seg av forundring,
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var overveldet av undring,
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
Han steg ombord i båten med dem, og vinden stilnet; og de ble svært forundret og undret over seg selv.
Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var helt forbauset og overveldet.
Then He got into the boat with them, and the wind stopped. They were completely amazed,
Han gikk opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt forbløffet og undret seg meget.
Og han traadte ind i Skibet til dem, og Vinden stilledes; og de forfærdedes overmaade meget ved sig selv og forundrede sig.
And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.
Han steg opp i båten til dem, og vinden stilnet. De ble helt overveldet og forundret.
And he went up to them into the ship; and the wind ceased: and they were greatly amazed in themselves beyond measure, and wondered.
Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var helt forbløffet,
Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. De var over alle grenser forundret og undret seg.
Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.
Han gikk opp til dem i båten, og vinden stilnet. De ble helt overveldet,
And{G2532} he went up{G305} unto{G4314} them{G846} into{G1519} the boat;{G4143} and{G2532} the wind{G417} ceased:{G2869} and{G2532} they were sore{G3029} amazed{G1839} in{G1722} themselves;{G1438}
And{G2532} he went up{G305}{(G5627)} unto{G4314} them{G846} into{G1519} the ship{G4143}; and{G2532} the wind{G417} ceased{G2869}{(G5656)}: and{G2532} they were sore{G3029} amazed{G1839}{(G5710)} in{G1722} themselves{G1438} beyond{G1537} measure{G4053}, and{G2532} wondered{G2296}{(G5707)}.
And he went vp vnto them into the shippe and the wynde ceased and they were sore amased in them selves beyonde measure and marveyled.
And he wete vnto them in to the shippe, and the wynde ceassed. And they were astonnyed, and marueled exceadingly:
Then he went vp vnto them into the ship, and the winde ceased, and they were much more amased in them selues, and marueiled.
And he went vp vnto them into the shippe, and the wynde ceassed, and they were sore amased in themselues beyond measure, and marueyled.
And he went up unto them into the ship; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves beyond measure, and wondered.
He got into the boat with them; and the wind ceased, and they were very amazed among themselves, and marveled;
And he went up unto them to the boat, and the wind lulled, and greatly out of measure were they amazed in themselves, and were wondering,
And he went up unto them into the boat; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves;
And he went up unto them into the boat; and the wind ceased: and they were sore amazed in themselves;
And he went to them into the boat, and the wind went down, and they were full of wonder in themselves;
He got into the boat with them; and the wind ceased, and they were very amazed among themselves, and marveled;
Then he went up with them into the boat, and the wind ceased. They were completely astonished,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.
33 De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
34 Da de hadde seilt over, kom de til Gennesaret-landet.
22 Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.
23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
24 De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.
25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»
47 Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.
48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.
49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.
50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.
35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»
36 Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.
37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.
38 Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39 Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.
40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»
16 Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.
17 De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.
18 Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.
19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»
21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks kom båten til landet dit de skulle.
22 Neste dag så folket som stod på den andre siden av sjøen at det ikke var blitt igjen noen annen båt der enn den ene disiplene hans hadde gått inn i, og at Jesus ikke hadde gått inn i båten sammen med disiplene, men at hans disipler hadde dratt alene.
23 Da han gikk inn i en båt, fulgte disiplene ham.
24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.
25 Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
26 Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27 Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»
24 Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.
26 Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
52 For de hadde ikke forstått brødunderet, men hjertene deres var blitt harde.
53 Da de hadde kommet over sjøen, dro de inn til Gennesaret og la til land.
54 Straks de steg ut av båten, kjente folk ham igjen.
13 Så forlot han dem, gikk igjen om bord i båten, og dro over til den andre siden.
9 For både han og alle som var med ham ble slått av undring over fangsten av fiskene som de hadde fått.
11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.
13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»
32 Så dro de privat med båt til et øde sted.
22 Straks etter fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran ham over til den andre siden, mens han sendte folkemengden bort.
37 Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.
7 De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.
43 Og alle ble slått av undring over Guds veldige kraft. Men mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
45 Med en gang fikk han disiplene til å stige i båten og dra over til Bethsaida, mens han selv sendte folket hjem.
24 Da folket altså så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de ombord i båtene og kom til Kapernaum for å lete etter Jesus.