Matteus 14:25

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 9:8 : 8 Han alene brer ut himlene og går på havets bølger.
  • Matt 24:43 : 43 Men det skjønner dere: Hadde husets herre visst i hvilken nattetime tyven ville komme, ville han holdt vakt og ikke latt huset sitt bli brutt inn i.
  • Mark 6:48 : 48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.
  • Luk 12:38 : 38 Om han kommer i den andre nattevakten eller i den tredje og finner dem slik, salige er de tjenerne.
  • Joh 6:19 : 19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
  • Åp 10:2 : 2 Og i hånden hadde han en liten bok, som var åpnet. Han satte sin høyre fot på havet og sin venstre fot på jorden,
  • Åp 10:5 : 5 Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
  • Åp 10:8 : 8 Og røsten, som jeg hadde hørt fra himmelen, talte igjen til meg og sa: «Gå og ta den lille boken som er åpnet i hånden på engelen som står på havet og på jorden.»
  • Sal 93:3-4 : 3 Flommene har løftet seg opp, Herre, flommene har løftet opp sin røst; flommene løfter opp sine bølger. 4 Herren i det høye er mektigere enn larmen fra mange vanner, ja, mektigere enn havets veldige bølger.
  • Sal 104:3 : 3 Som legger bjelkene til sin sal i vannene, som gjør skyene til sin vogn, som vandrer på vindens vinger.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    47 Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.

    48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

    49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.

    50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

    51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.

  • 88%

    26 Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

    27 Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»

    28 Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»

    29 Han sa: «Kom!» Og Peter gikk ut av båten, vandret på vannet og kom mot Jesus.

    30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

    31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

    32 Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

    33 De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

    34 Da de hadde seilt over, kom de til Gennesaret-landet.

  • 85%

    22 Straks etter fikk Jesus disiplene sine til å gå i båten og dra foran ham over til den andre siden, mens han sendte folkemengden bort.

    23 Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet alene for å be. Og da det ble kveld, var han der alene.

    24 Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • 83%

    16 Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.

    17 De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18 Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»

    21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks kom båten til landet dit de skulle.

    22 Neste dag så folket som stod på den andre siden av sjøen at det ikke var blitt igjen noen annen båt der enn den ene disiplene hans hadde gått inn i, og at Jesus ikke hadde gått inn i båten sammen med disiplene, men at hans disipler hadde dratt alene.

  • 80%

    23 Da han gikk inn i en båt, fulgte disiplene ham.

    24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

    25 Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

    26 Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27 Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»

  • 80%

    35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»

    36 Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.

    37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

    38 Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39 Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

    40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»

  • 78%

    22 Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.

    23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

    24 De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

    25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»

  • 4 Men da det ble morgen, sto Jesus på stranden; disiplene visste dog ikke at det var Jesus.

  • 74%

    36 Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!

    37 Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.

  • 1 Han begynte igjen å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han steg ut i en båt og satte seg i den ute på sjøen; og hele folkemengden stod på land ved sjøen.

  • 73%

    12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 37 Så kom han tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time?

  • 17 Da det ble kveld, kom han dit med de tolv.

  • 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.

  • 7 Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»