Matteus 19:6
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Hva altså Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Hva altså Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men én kropp. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men én kropp. Derfor: Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud har sammenføyd, må ikke menneske skille.
Så er de ikke lenger to, men ett legeme. Derfor, det som Gud har bundet sammen, skal ikke menneske skille.
Derfor er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Hva Gud da har sammenføyd, skal ikke menneske skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesket skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille."
Så de ikke lenger er to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyet, skal mennesket ikke skille.»
Derfor lenger de ikke er to, men ett kjød. Det som Gud har skjøtt sammen, skal ikke mennesker skille.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Hva altså Gud har sammenføyd, skal ikke noe menneske skille.»
Så er de ikke lenger to, men ett kjøtt. Det som Gud har sammenføyd, det må ikke noe menneske skille.
So they are no longer two, but one flesh. Therefore, what God has joined together, let no one separate.
Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
Saa at de ere ikke længere to, men eet Kjød. Derfor, hvad Gud haver tilsammenføiet, skal Mennesket ikke adskille.
Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
Derfor er de ikke lenger to, men ett kjød. Det som Gud har sammenføyd, skal mennesket ikke skille.»
Therefore they are no longer two but one flesh. What therefore God has joined together, let not man separate.
Så de ikke lenger er to, men ett kjød. Det som derfor Gud har forent, skal mennesket ikke skille."
Så de er ikke lenger to, men ett kjød; det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.'
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. Det Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.
Så de er ikke lenger to, men ett kjød. La derfor ikke det som Gud har sammenføyd, skilles av mennesket.
So{G5620} that they are{G1526} no more{G3765} two,{G1417} but{G235} one{G1520} flesh.{G4561} What{G3739} therefore{G3767} God{G2316} hath joined together,{G4801} let{G5563} not{G3361} man{G444} put asunder.{G5563}
Wherefore{G5620} they are{G1526}{(G5748)} no more{G3765} twain{G1417}, but{G235} one{G3391} flesh{G4561}. What{G3739} therefore{G3767} God{G2316} hath joined together{G4801}{(G5656)}, let{G5563} not{G3361} man{G444} put asunder{G5563}{(G5720)}.
Wherfore now are they not twayne but one flesshe. Let not man therfore put a sunder that which God hath cuppled to gedder.
Now are they not twayne then, but one flesh. Let not man therfore put a sunder, yt which God hath coupled together.
Wherefore they are no more twaine, but one flesh. Let not man therefore put asunder that, which God hath coupled together.
Wherfore, they are no more twayne, but one fleshe. Let not man therefore put a sunder, that which God hath coupled together.
‹Wherefore they are no more twain, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.›
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God has joined together, don't let man tear apart."
so that they are no more two, but one flesh; what therefore God did join together, let no man put asunder.'
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God hath joined together, let not man put asunder.
So that they are no longer two, but one flesh. Then let not that which has been joined by God be parted by man.
So that they are no more two, but one flesh. What therefore God has joined together, don't let man tear apart."
So they are no longer two, but one flesh. Therefore what God has joined together, let no one separate.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og Jesus svarte og sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter skrev han dette budet til dere.
6 Men fra skapelsens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
7 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru;
8 og de to skal være ett kjød; så er de da ikke lenger to, men ett kjød.
9 Derfor, det Gud har sammenføyd, skal ikke mennesker skille.»
10 Og da de var inne i huset, spurte disiplene ham igjen om det samme.
11 Da sa han til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.
12 Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og blir gift med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.»
3 Fariseerne kom også til ham for å prøve ham, og sa til ham: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone av hvilken som helst grunn?»
4 Han svarte og sa til dem: «Har dere ikke lest at han som skapte dem fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne,
5 og sa: ‘Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de to skal være ett kjød?’
28 Slik skal mennene elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv.
29 Ingen har noensinne hatet sitt eget legeme, men nærer og pleier det, akkurat slik Herren gjør med menigheten.
30 For vi er lemmer på hans kropp, av hans kjød og av hans ben.
31 Av denne grunn skal en mann forlate sin far og mor og være knyttet til sin hustru, og de to skal bli ett kjød.
32 Dette er en stor hemmelighet—jeg taler her om Kristus og menigheten.
23 Og Adam sa, «Dette er nå ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.»
24 Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin hustru, og de skal være ett kjøtt.
25 Og de var begge nakne, mannen og hans hustru, og de skammet seg ikke.
7 De sa til ham: «Hvorfor påbød da Moses å gi henne skilsmissebrev og sende henne bort?»
8 Han sa til dem: «På grunn av deres hårde hjerter tillot Moses at dere kunne skilles fra konene deres, men fra begynnelsen var det ikke slik.
9 Og jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han gjør seg skyldig i ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med henne som er fraskilt, begår ekteskapsbrudd.»
10 Hans disipler sa til ham: «Hvis saken står slik mellom mannen og kvinnen, er det ikke godt å gifte seg.»
15 Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Absolutt ikke!
16 Eller vet dere ikke at den som forener seg med en skjøge, blir ett legeme med henne? For «de to», sier han, «skal bli til ett kjød».
17 Men den som forener seg med Herren, er én ånd med ham.
31 Det er sagt: «Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.»
32 Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av annen grunn enn utroskap, får henne til å drive hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.
18 Enhver som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, driver hor, og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor.
1 Når en mann har tatt en kvinne til ekte og giftet seg med henne, og det skjer at hun ikke lenger finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe uanstendig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne bort fra sitt hus.
2 Og når hun har forlatt hans hus, kan hun bli en annen manns kone.
9 Men om de ikke makter å leve avholdende, så la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg, enn å brenne av begjær.
10 Og de som er gift befaler jeg – ikke jeg selv, men Herren – at en hustru ikke skal gå fra sin mann.
11 Men hvis hun likevel går fra ham, skal hun enten fortsette å være ugift eller forsone seg med sin mann. Og mannens skal ikke skille seg fra sin hustru.
34 Jesus svarte dem: «Denne verdens mennesker gifter seg og bortgiftes.
35 Men de som blir funnet verdige til å få del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, hverken gifter seg eller bortgiftes.
2 Men for å unngå hor skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne skal ha sin egen mann.
15 Har ikke Gud gjort dem til ett? Og har han ikke også resten av ånden? Og hvorfor én? For å søke en gudfryktig slekt. Derfor, vokt deres ånd, og ingen må være utro mot sin ungdoms hustru.
16 For HERREN, Israels Gud, sier at han hater skilsmisse, og at man dekker til vold med sitt plagg, sier HERREN over hærskarene. Derfor, vokt deres ånd, så dere ikke handler svikefullt.
30 For i oppstandelsen verken gifter de seg eller blir gitt bort til ekteskap, men de er som Guds engler i himmelen.
31 Men når det gjelder oppstandelsen av de døde, har dere ikke lest det Gud har sagt til dere:
4 Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal være ren; men utuktige og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.
17 De er forbundet til hverandre, de henger sammen, slik at de ikke kan skilles.
18 Og Herren Gud sa, «Det er ikke godt at mannen er alene; jeg vil lage en hjelper som passer til ham.»
4 Hustruen har ikke råderett over sitt eget legeme, det har mannen; og heller ikke mannen har råderett over sitt eget legeme, det har hustruen.
5 Hold dere ikke fra hverandre, uten når dere blir enige om det for en tid, slik at dere kan ofre dere for faste og bønn, og kom så sammen igjen, slik at Satan ikke frister dere på grunn av mangel på selvkontroll.
3 Dersom hun altså gifter seg med en annen mann mens ektemannen ennå lever, blir hun kalt en ekteskapsbryterske; men dersom ektemannen hennes er død, er hun fri fra den loven og er ingen ekteskapsbryterske, selv om hun er gift med en annen mann.
27 Er du gift med en kvinne? Søk ikke å bli løst fra henne. Er du løst fra en kvinne? Søk da ikke en kone.
25 For når de står opp fra de døde, verken gifter de seg eller blir gitt til ekte, men de er som englene i himmelen.
23 Når de så står opp igjen i oppstandelsen, hvem sin kone skal hun da være? For alle sju hadde jo hatt henne til kone.»