Matteus 26:73
Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
Litt senere kom de som sto der, bort til ham og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; dialekten din røper deg.
Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på, røper deg.
Litt etter kom de som sto der, bort til Peter og sa: Visst er også du en av dem. Måten du snakker på, røper deg.
Og etter en liten stund kom de som stod der bort til Peter og sa: Sannelig, også du er en av dem; for talen din avslører deg.
Kort tid etter kom de som sto nærmere og sa til Peter: «Sannelig, du er også en av dem; for måten du snakker på avslører deg.»
Og etter en stund kom de som stod der, og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for tale ditt avslører deg.
Litt senere kom de som sto der, og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for talemåten din røper deg.
En liten stund etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; for talen din røper deg.
En liten stund etter kom de som stod omkring og sa til Peter: "Sannelig, du er en av dem! Din dialekt røper deg."
Litt etter kom de som sto der bort til ham og sa: Sannelig, du er også en av dem, for språket ditt avslører deg.
Et stykke etter kom noen som sto der og sa til Peter: 'Du er sikkert også en av dem, for måten du snakker på, forråder deg.'
Kort tid etter kom de som sto omkring, og sa til Peter: «Sannelig, du er en av dem. Det hører vi på måten du snakker på.»
A little while later, those standing there approached Peter and said, "Surely you are one of them, for your accent gives you away."
Litt senere kom de som stod der bort til Peter og sa: «Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.»
Men lidet derefter gik de Hosstaaende frem og sagde til Peder: Sandelig, du er og En af dem, thi og dit Maal røber dig.
And after a while came unto him they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art one of them; for thy speech bewrayeth thee.
Litt senere kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem, ditt språk avslører deg.
And after a while those who stood by came to him, and said to Peter, Surely you also are one of them; for your speech betrays you.
Litt etter gikk de som stod der bort til Peter og sa: "Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg."
Litt etter kom de som stod der, bort til Peter og sa: 'Sanneleg, du er også en av dem, for dialekten din avslører deg.'
Litt etter kom de som sto der og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem, for dialekten din røper deg.
Litt etter kom de som stod der, til og sa til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for dialekten din røper deg.»
And after a whyle came vnto him they yt stode bye and sayde vnto Peter: suerly thou arte even one of the for thy speache bewreyeth ye.
And after a litle whyle, they that stode there, stepte forth, and sayde vnto Peter: Of a trueth thou art one of them also, for thy speach bewrayeth the.
So after a while, came vnto him they that stoode by, and sayde vnto Peter, Surely thou art also one of them: for euen thy speache bewraieth thee.
And after a whyle, came vnto hym they that stode by, and sayde vnto Peter: Surely thou art euen one of them, for thy speache bewrayeth thee.
And after a while came unto [him] they that stood by, and said to Peter, Surely thou also art [one] of them; for thy speech bewrayeth thee.
After a little while those who stood by came and said to Peter, "Surely you are also one of them, for your speech makes you known."
And after a little those standing near having come, said to Peter, `Truly thou also art of them, for even thy speech doth make thee manifest.'
And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art `one' of them; for thy speech maketh thee known.
And after a little while they that stood by came and said to Peter, Of a truth thou also art [one] of them; for thy speech maketh thee known.
And after a little time those who were near came and said to Peter, Truly you are one of them; because your talk is witness against you.
After a little while those who stood by came and said to Peter, "Surely you are also one of them, for your speech makes you known."
After a little while, those standing there came up to Peter and said,“You really are one of them too– even your accent gives you away!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66Mens Peter var nede i gården, kom en av yppersteprestens tjenestejenter:
67Da hun så Peter der han varmet seg, så hun nøye på ham og sa: Du var også med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks gikk han ut i forgården, og hanen gol.
69Tjenestejenta så ham igjen og begynte å si til de som stod omkring: Denne mannen er en av dem.
70Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
71Da begynte han å forbanne seg og sverge: Jeg kjenner ikke denne mannen dere snakker om.
72I det samme gol hanen for andre gang. Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
54De grep ham og førte ham bort til yppersteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55Da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satte Peter seg blant dem.
56En tjenestejente så ham sitte ved bålet, så grundig på ham og sa: Denne mannen var også med ham.
57Men han nektet det og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
59Omtrent en time senere stadfestet en annen med sikkerhet og sa: Sannelig, denne mannen var også med ham, for han er en galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg vet ikke hva du snakker om. Og straks, mens han fortsatt talte, gol hanen.
61Og Herren vendte seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, vil du fornekte meg tre ganger.
62Peter gikk ut og gråt bittert.
68og sa: Profetér for oss, Kristus! Hvem er det som slo deg?
69Peter satt ute i gårdsplassen, og en tjenestejente kom bort til ham og sa: Du var også med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet det for dem alle og sa: Jeg vet ikke hva du snakker om.
71Da han gikk ut i portrommet, så en annen tjenestejente ham og sa til de som var der: Denne mannen var også med Jesus fra Nasaret.
72Han nektet igjen, med en ed, og sa: Jeg kjenner ikke den mannen.
25Simon Peter stod fremdeles og varmet seg. Da sa de til ham: «Er ikke du også en av hans disipler?» Han nektet og sa: «Det er jeg ikke.»
26En av yppersteprestens tjenere som var i slekt med ham som Peter hadde hogd øret av, sa da: «Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?»
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
33Men Peter svarte og sa til ham: «Om alle andre tar anstøt av deg, så vil jeg aldri ta anstøt.»
34Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg at i denne natt, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.»
35Peter sa til ham: «Selv om jeg måtte dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg.» Det samme sa også alle disiplene.
32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte. Og når du en gang vender om, styrk da brødrene dine.»
33Og han svarte ham: «Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden!»
34Men han sa: «Jeg sier deg, Peter, hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har fornektet at du kjenner meg.»
29Men Peter sa til ham: «Selv om alle faller fra, kommer ikke jeg til å gjøre det.»
30Og Jesus sa til ham: «Sannelig sier jeg deg: I dag, denne natten, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.»
31Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa de alle.
37Peter sier til ham: «Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.»
38Jesus svarte ham: «Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig sier jeg deg: Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.»
15Simon Peter fulgte etter Jesus, og det samme gjorde en annen disippel. Denne disippelen var kjent av ypperstepresten og gikk sammen med Jesus inn i yppersteprestens gårdsplass.
16Men Peter stod utenfor ved døren. Da gikk den andre disippelen ut, som ypperstepresten kjente, og han talte med piken som voktet døren, og førte Peter inn.
17Tjenestepiken som voktet døren, sa da til Peter: «Er ikke også du en av denne mannens disipler?» Han svarte: «Nei, det er jeg ikke.»
18Tjenerne og vaktene hadde tent et kullbål, fordi det var kaldt, og stod og varmet seg. Peter stod der sammen med dem og varmet seg.
32Dette talte han åpent ut. Og Peter trakk ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men Jesus vendte seg om, så på disiplene sine og irettesatte Peter med ordene: Vik bak meg, Satan! For du tenker ikke på det som hører Gud til, men det som hører menneskene til.
58Peter fulgte ham på avstand, helt til yppersteprestens gård, gikk inn og satte seg med tjenerne for å se hva utfallet ville bli.
20Da Peter snudde seg, så han den disippelen som Jesus elsket følge etter—han som også hadde lent seg mot Jesu bryst ved måltidet og sagt: «Herre, hvem er det som forråder deg?»
15Da svarte Peter og sa til ham: Forklar denne lignelsen for oss.
14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord:
23Han svarte og sa: «Den som dypper hånden i fatet med meg, han skal forråde meg.
47Mens han ennå snakket, kom Judas, én av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra yppersteprestene og folkets eldste.
21Mens de spiste, sa han: «Sannelig sier jeg dere: En av dere skal forråde meg.»