Matteus 8:24

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:23 : 23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
  • Joh 6:17-18 : 17 De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem. 18 Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.
  • Jona 1:4-5 : 4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp. 5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.
  • Mark 4:37-38 : 37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles. 38 Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
  • Apg 27:14-38 : 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon. 15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive. 16 Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten. 17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive. 18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last. 19 Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender. 20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning. 21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap. 22 Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt. 23 I natt stod det hos meg en engel fra den Gud som jeg tilhører og tjener, 24 og han sa: 'Vær ikke redd, Paulus! Du skal framstilles for keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.' 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg. 26 Men vi må strande på en eller annen øy.» 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land. 28 De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner. 29 Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag. 30 Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen. 31 Men Paulus sa til høvedsmannen og soldatene: «Hvis ikke disse mennene blir om bord på skipet, kan dere ikke bli reddet.» 32 Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av. 33 Mens det nærmet seg dag, ba Paulus dem alle om å ta mat: «I dag er det den fjortende dagen dere har vært i uvisshet og uten mat, uten å ha fått i dere noe. 34 Derfor ber jeg dere nå: Spis litt mat, for deres helse skyld. For det skal ikke gå et hår fra hodet på noen av dere.» 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud mens alle så på, brøt det og begynte å spise. 36 Da ble de alle oppmuntret og tok selv også mat. 37 I alt var vi to hundre og syttiseks personer om bord. 38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.
  • 2 Kor 11:25-26 : 25 Tre ganger ble jeg slått med stokker, én gang steinet, tre ganger led jeg skipsbrudd, og jeg drev omkring på havet et døgn. 26 Ofte på reiser, i fare på elver, i fare for røvere, i fare blant eget folk, i fare blant hedninger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet, i fare blant falske brødre.
  • Sal 107:23-27 : 23 De som farer til sjøs i skip, som driver handel på de store vannene. 24 De ser Herrens gjerninger og hans under i havdypet. 25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene. 26 De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød. 27 De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd.
  • Jes 54:11 : 11 Du som er plaget, kastet rundt av stormen og ikke trøstet, se, jeg vil legge dine steiner med vakre farger og legge dine grunnmurer med safirer.
  • Joh 11:5-6 : 5 Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus. 6 Da han nå hørte at Lasarus var syk, ble han likvel værende to dager til på det stedet hvor han var.
  • Joh 11:15 : 15 «Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss nå dra til ham.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»

    36 Etter at de hadde sendt folket bort, tok de ham med seg slik han var, i båten. Det var også andre båter sammen med ham.

    37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

    38 Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39 Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

    40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»

    41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»

  • 89%

    22 Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.

    23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

    24 De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

    25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»

  • 88%

    25 Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»

    26 Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

    27 Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»

  • 85%

    24 Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

    25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.

    26 Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.

  • 23 Da han gikk inn i en båt, fulgte disiplene ham.

  • 81%

    11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 81%

    47 Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.

    48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

    49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.

    50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

    51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.

  • 80%

    16 Da kvelden kom, gikk disiplene ned til sjøen.

    17 De gikk ombord i en båt og satte over sjøen mot Kapernaum, og det var allerede mørkt, og Jesus var ikke kommet til dem.

    18 Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

    19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.

    20 Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»

    21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks kom båten til landet dit de skulle.

  • 80%

    30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

    31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

    32 Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

    33 De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»

  • 77%

    4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.

    5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.

    6 Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.

  • 18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

  • 41 Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • 29 Han gjør stormen til stillhet, så bølgene blir rolige.

  • 74%

    24 De ser Herrens gjerninger og hans under i havdypet.

    25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.

  • 13 Så forlot han dem, gikk igjen om bord i båten, og dro over til den andre siden.

  • 1 Han begynte igjen å undervise ved sjøen. En stor folkemengde samlet seg rundt ham, så han steg ut i en båt og satte seg i den ute på sjøen; og hele folkemengden stod på land ved sjøen.

  • 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

  • 14 Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.

  • 2 Og store folkemengder samlet seg rundt ham, slik at han gikk i en båt og satte seg, mens hele folkemengden stod på stranden.

  • 7 De ga tegn til sine medhjelpere i den andre båten at de skulle komme og hjelpe dem. Og de kom og fylte begge båtene, slik at de begynte å synke.