Apostlenes gjerninger 27:14

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 4:37 : 37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.
  • 2 Mos 14:21-27 : 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt. 22 Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere. 24 Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær, 25 og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne. 26 Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere. 27 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet.
  • Sal 107:25-27 : 25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene. 26 De stiger opp til himmelen, og synker ned til dypene; deres sjel smelter av nød. 27 De snubler og vakler som en drukken mann, og er uten råd.
  • Esek 27:26 : 26 Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.
  • Jona 1:3-5 : 3 Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jafo, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. 4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp. 5 Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.
  • Matt 8:24 : 24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    4 Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.

    5 Etter å ha seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra, en by i Lykia.

    6 Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.

    7 Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.

    8 Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.

    9 Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,

    10 og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»

    11 Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

    12 Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.

    13 Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.

  • 82%

    15 Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.

    16 Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.

    17 Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

    18 Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

    19 Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.

    20 Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning.

    21 Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

  • 79%

    11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 78%

    38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.

    39 Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.

    40 De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.

    41 Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • 78%

    26 Men vi må strande på en eller annen øy.»

    27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.

    28 De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.

    29 Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.

    30 Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.

  • 76%

    37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

    38 Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»

    39 Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.

  • 18 Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

  • 4 Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.

  • 24 Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • 24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.

  • 73%

    23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

    24 De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.

  • 32 Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

  • 26 Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.

  • 13 Derfra seilte vi rundt og kom fram til Regium. Dagen etter begynte det å blåse sønnavind; og den neste dagen kom vi til Puteoli.

  • 25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.

  • 26 Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • 1 Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.

  • 70%

    1 Da det nå skjedde at vi hadde skilt oss fra dem og reist av sted, satte vi kurs rett mot Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

    2 Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia, vi gikk om bord og satte av sted.

  • 48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

  • 15 Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.

  • 30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»

  • 26 Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.