Apostlenes gjerninger 27:13

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Da det begynte å blåse en svak sønnavind, trodde de at deres hensikt nå var oppnådd. De lettet anker og seilte nær langs Kretas kyst.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 37:17 : 17 Hvordan dine klær blir varme, når han stilner jorden med sørvinden?
  • Sal 78:26 : 26 Han lot en østavind blåse i himmelen: og ved sin makt brakte han søravinden.
  • Høys 4:16 : 16 Våkn opp, du nordavind; og kom, du sønnavind; blås på min hage, så dens dufter kan strømme ut. La min elskede komme til sin hage og spise dens deilige frukter.
  • Luk 12:55 : 55 Og når dere ser sønnavinden blåse, sier dere, 'Det blir varmt'; og slik skjer det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    14Men ikke lenge etter kom en voldsom stormvind, som kalles Euraklydon.

    15Da skipet ble fanget av vinden og ikke kunne holde opp mot den, lot vi oss drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som heter Klauda, og med stort strev fikk vi kontroll over livbåten.

    17Etter å ha løftet den opp, satte de inn nødutstyr for å surre omkring skipet, og av frykt for å drive på Syrtegrunnene, senket de seilene og lot seg drive.

    18Vi ble kraftig kastet omkring av stormen, og dagen etter begynte de å lette skipet for last.

    19Den tredje dagen kastet vi skipets utstyr over bord med egne hender.

    20Da det i mange dager verken viste seg sol eller stjerner, og stormen raste voldsomt over oss, svant til slutt alt håp om redning.

    21Etter lang tid uten mat, trådte Paulus fram midt blant dem og sa: «Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilt bort fra Kreta. Da ville dere ha sluppet denne skade og tap.

  • 84%

    4Da vi dro videre derfra, seilte vi i le av Kypros, siden vinden var imot oss.

    5Etter å ha seilt over havet utenfor Kilikia og Pamfylia kom vi til Myra, en by i Lykia.

    6Der fant høvedsmannen et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han førte oss om bord.

    7Vi seilte langsomt i mange dager og kom med nød og neppe fram imot Knidos, men vinden hindret oss. Da seilte vi i le av Kreta, utenfor Salmone.

    8Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.

    9Da nå lang tid var gått, og seilasen var blitt farlig fordi den store fastedagen allerede var omme, formante Paulus dem,

    10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne reisen vil føre til skade og stort tap, ikke bare for last og skip, men også for våre liv.»

    11Men høvedsmannen stolte mer på kapteinen og skipets eier enn på det Paulus sa.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til vinteropphold, rådet flertallet til å seile videre derfra, om mulig å nå Føniks for å overvintre der, en havn på Kreta som åpner seg mot sørvest og nordvest.

  • 82%

    38Da de hadde spist seg mette, kastet de hvetelasten i sjøen for å lette skipet.

    39Da dagen brøt fram, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand og bestemte seg for å prøve å drive skipet inn dit.

    40De kappet ankrene og lot dem ligge i sjøen, løsnet samtidig styreårene og satte forseilet mot vinden, og holdt kursen mot stranden.

    41Men de støtte på en revle, og skipet grunnstøtte der hvor to havstrømmer møtes. Baugdelen satte seg fast og stod urokkelig, mens akterskipet ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • 79%

    26Men vi må strande på en eller annen øy.»

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet omkring på Adriaterhavet, merket sjøfolkene omkring midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddet dybden og fant tjue favner. Litt lenger frem loddet de igjen, og fant femten favner.

    29Da ble de redde for at skipet skulle støte på undervannsskjær, og kastet fire ankere ut fra akterstavnen og lengtet etter at det skulle bli dag.

    30Sjømennene prøvde å flykte fra skipet. De firte livbåten ned i sjøen og lot som om de ville legge ut ankere fra baugen.

  • 77%

    11Etter tre måneder drog vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya. Skipet hadde tvillingbrødrene Castor og Pollux som skipsmerke.

    12Vi kom i land i Syrakus og ble der i tre dager.

    13Derfra seilte vi rundt og kom fram til Regium. Dagen etter begynte det å blåse sønnavind; og den neste dagen kom vi til Puteoli.

  • 77%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.

    12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.

    13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.

  • 74%

    1Da det nå skjedde at vi hadde skilt oss fra dem og reist av sted, satte vi kurs rett mot Kos, neste dag til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle seile over til Fønikia, vi gikk om bord og satte av sted.

    3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi øya ligge på venstre side, seilte til Syria og la til land ved Tyrus, for skipet skulle losse lasten sin der.

  • 32Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.

  • 18Sjøen gikk høy på grunn av en kraftig vind som blåste.

  • 24Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • 1Da vi var blitt berget, fikk vi vite at øya het Malta.

  • 37Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.

  • 71%

    43Men høvedsmannen ville redde Paulus og hindret dem i deres plan. Han ga ordre om at de som kunne svømme, skulle kaste seg først uti og komme seg til land.

    44Resten skulle følge etter på planker og vrakrester fra skipet. På denne måten kom alle seg trygt i land.

  • 4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.

  • 15Derfra seilte vi videre, og neste dag kom vi utenfor Khíos; dagen etter krysset vi over til Samos, ble deretter værende i Trogylion, og dagen etter ankom vi Milet.

  • 23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.

  • 2Vi gikk da om bord i et skip fra Adramyttium, og skulle seile langs kystene av Asia. Aristarkus, en makedonier fra Tessalonika, var med oss.

  • 26Dine roere har ført deg ut på store vann; østvinden har knust deg midt i havet.

  • 6Etter at vi hadde tatt avskjed med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

  • 32Da kappet soldatene tauene på livbåten og lot den drive av.

  • 24Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.