Nahum 2:7
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal ledes bort, og hennes tjenestepiker skal føre henne, som med dueklage, mens de slår på sine bryst.
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal ledes bort, og hennes tjenestepiker skal føre henne, som med dueklage, mens de slår på sine bryst.
Huzzab føres bort som fange; hun føres av sted, og tjenestepikene hennes klager som duer og slår seg for brystet.
Elveportene åpnes, og palasset går i oppløsning.
Elveportene blir åpnet, og palasset smelter bort.
Elveportene åpnes, og tempelet svikter.
Hussab skal tas til fange, hun skal føres bort, og hennes terner skal ledsage henne med en stemme som duer, mens de slår på brystene sine.
Og Huzzab skal bli ført bort som fange; hun skal bli hevet opp, og tjenestepikene hennes skal lede henne med klage og slå brystene sine.
Portene ved elvene er åpnet, og palasset har falt.
Elvenes porter er åpnet, og palasset flyter bort.
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal ledes bort, og hennes tjenestepiker skal føre henne, som med dueklage, mens de slår på sine bryst.
Og Huzzab skal føres bort som fanget, hun skal dras opp, og hennes tjenestepiker vil lede henne med duens milde klang, som hvis de hvisker over sine bryst.
Elvens porter er åpnet, palasset er smeltet bort.
The gates of the rivers are opened, and the palace collapses.
Elveportene åpnes, og palasset vakler.
Portene hos Floderne ere opladte, og Paladset er nedfaldet.
And Huzzab shall be led away captive, she shall be brought up, and her maids shall lead her as with the voice of doves, tabering upon their breasts.
Og Huzzab skal føres bort i fangenskap, hun skal løftes opp, og hennes tjenestepiker skal følge henne som med duenes stemme, mens de slår på sine bryst.
And Huzzab shall be led away captive, she shall be brought up, and her maids shall lead her as with the voice of doves, tabering upon their breasts.
Det er bestemt: Hun blir avkledd, hun blir bortført; og hennes tjenestejenter jamrer som dueklager, slår seg på brystene.
Beslutningen står fast - hun skal bli ført bort, hennes tjenestepiker klager, som duenes røst, mens de slår seg på brystet.
Det er bestemt: hun er avdekket, hun blir ført bort; hennes tjenestepiker stønner som duer, slående på sine bryst.
Elveportene er slått opp, og kongens hus flyter bort.
And it is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating upon their breasts.
The quene hir self shal be led awaye captyue, and hir gentilwomen shal mourne as the doues, & grone within their hertes.
And Huzzab the Queene shalbe led away captiue, and her maides shall leade her as with the voyce of doues, smiting vpon their breastes.
Huzab is brought foorth captiue, made to ascend into the charets her handmaydens also leading one another as in the voyce of doues, knocking vpon their brestes.
And Huzzab shall be led away captive, she shall be brought up, and her maids shall lead [her] as with the voice of doves, tabering upon their breasts.
It is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating on their breasts.
And it is established -- she hath removed, She hath been brought up, And her handmaids are leading as the voice of doves, Tabering on their hearts.
And it is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating upon their breasts.
And it is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating upon their breasts.
The river doorways are forced open, and the king's house is flowing away.
It is decreed: she is uncovered, she is carried away; and her handmaids moan as with the voice of doves, beating on their breasts.
Nineveh is taken into exile and is led away; her slave girls moan like doves while they beat their breasts.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Men Ninive er fra gammelt av som en vannpytt: likevel skal de flykte. 'Stå, stå,' skal de rope; men ingen skal se seg tilbake.
6Elveportene skal åpnes, og palasset skal smelte bort.
13Han vil strekke ut sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; han vil gjøre Nineve til en ødemark, tørr som ørkenen.
14Fårene skal hvile midt i byen, alle slag av dyr fra nasjonene: både fiskeørnen og hegren skal overnatte på de øvre dellene; deres stemmer skal synge i vinduene; ødeleggelse skal være på terskelen, for han skal avdekke sedertreet.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
6Og jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg til noe avskyelig og stille deg frem som en tilskue.
7Det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Nineve er ødelagt; hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
8Er du bedre enn befolkningsrike No, som lå blant elvene, som hadde vann rundt seg, hvis festningsverk var havet, og hennes mur var fra havet?
10Men hun ble ført i fangenskap, hun gikk i fangenskap; hennes små barn ble også slått i stykker på toppen av alle gatene, de kastet lodd om hennes ærverdige menn, og alle hennes store ble bundet i lenker.
26Og hennes porter skal sørge og klage, og hun, øde og forlatt, skal sitte på bakken.
8Derfor vil jeg klage og hyle, jeg vil gå naken og barfot; jeg vil klage som sjakaler og sørge som strutser.
9Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne, som hun var betatt av.
1Hvordan sitter byen ensom, hun som var full av folk! Hvordan har hun blitt som en enke, hun som var stor blant nasjonene, prinsessen blant provinsene, hvordan har hun blitt skattepliktig!
2Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover kinnene hennes; blant alle sine elskere har hun ingen til å trøste seg: alle vennene har sviktet henne, de har blitt hennes fiender.
3Juda er gått i fangenskap på grunn av undertrykkelse og stor trelldom; hun bor blant hedningene, finner ingen hvile; alle hennes forfølgere har nådd henne mellom trengslene.
4Zions veier sørger, for ingen kommer til de høytidelige festene; alle hennes porter er øde, hennes prester sukker, hennes jomfruer er i sorg, og hun er i bitterhet.
5Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
3Hun har sendt ut sine tjenestepiker: hun roper fra de høyeste stedene i byen,
42Og en stemme fra et avslappet folk var med henne, og med menn fra den gemene hop ble sabéanere brakt fra ørkenen, som satte armbånd på deres hender og vakre kroner på deres hoder.
18La dem skynde seg, og ta opp en klage for oss, så våre øyne kan strømme over med tårer, og våre øyelokk flomme over med vann.
19For en stemme av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt forvirret fordi vi har forlatt landet, fordi våre hjem har kastet oss ut.
30De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
3Rop, Heshbon, for Ai er ødelagt! Rop, dere døtre av Rabbah, kle dere i sekkestrie; sørg og løp hit og dit ved gjerdene, for deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster med ham.
2Det skal bli slik at, som en villedet fugl som er kastet ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
1Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
2Ta møllestenene og mal mel; løs opp håret ditt, blottlegg beinet, løft opp skjørtet ditt, kryss elvene.
16Men de som slipper unna blant dem skal flykte, og skal være i fjellene som dalenes duer, alle sammen sørgende, hver og en for sin misgjerning.
7Derfor skal de bære bort overfloden de har fått, og det de har lagret, til pilebekken.
19Vinden har bundet henne opp i sine vinger, og de skal bli gjort til skamme på grunn av sine ofre.
17Se, Herren vil kaste deg bort med en mektig fangenskap og dekke deg.
7Derfor skal de nå gå i fangenskap først av alle fanger, og festen til dem som strekker seg ut, skal opphøre.
10Nå vil jeg avdekke hennes skamløshet for hennes elskeres øyne, og ingen skal redde henne fra min hånd.
9Kvinner blant mitt folk har dere kastet ut av hjemmene deres; barn har dere frarøvet min herlighet for alltid.
39Og jeg vil også overgi deg i deres hender, og de skal rive ned dine høye steder og bryte ned dine høydedrag: de skal også rive av klærne dine og ta dine vakre juveler, og etterlate deg naken og bar.
16Ta en harpe, gå rundt byen, du glemte skjøge; spill vakkert, syng mange sanger, slik at du kan bli husket.
9Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
10De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
11De skal komme skjelvende som en fugl fra Egypt, og som en due fra Assyrland; og jeg vil la dem bo i sine hus, sier Herren.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din stemme i Basan, og rop fra Abarim: for alle dine kjære er ødelagt.
9Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
10Vær i smerte og strev med å føde, Sions datter, som en fødende kvinne; for nå skal du gå ut av byen og bo på marken, og du skal gå helt til Babylon; der skal du bli befridd, der skal Herren gjenløse deg fra dine fienders hånd.
10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at en høy rop skal høres fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre siden, og et stort krasj fra høydene.
14Hun skal føres til kongen i broderte klær; jomfruene, hennes følgesvenner som følger henne, skal føres til deg.
22Vinden skal fortære alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap: da skal du sannelig bli skamfull og ydmyket for all din ondskap.
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede i sedrene, hvor nådig vil du være når smerter kommer over deg, smerten som en fødende kvinne?
27Sett opp et banner i landet, blås i trompeten blant nasjonene, gjør nasjonene klare mot henne, kall sammen mot henne kongedømmene av Ararat, Minni, og Ashkenaz; sett en leder mot henne; få hestene til å komme opp som et grovt gresshoppelag.
6Gå over til Tarsis; hyl, dere innbyggere på øya.
8Hvem er disse som flyr som en sky, som duer til sine vinduer?
18Dine hyrder sover, konge av Assyria; dine stormenn skal bo i støvet: ditt folk er spredt på fjellene, og ingen samler dem.
14Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.