Høysangen 1:5
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, lik Kedars telt, som forhengene hos Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som teltene til Kedar, som Salomos teltduker.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, dere døtre av Jerusalem, som teltene til Kedar, som gardinene til Salomo.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men fager, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltgardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er svart, men vakker, o døtre i Jerusalem, som Kedar-telt og Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
I am dark but lovely, daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos telttepper.
Jeg er sort, dog liflig, I Jerusalems Døttre! som Kedars Pauluner, som Salomos Gardiner.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
Jeg er svart, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am dark, but lovely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos forheng.
Jeg er mørk, men vakker, Jerusalems døtre, Som Kedars telt, som Salomos gardiner.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black (o ye doughters of Ierusale) like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Salomon:
I am blacke, O daughters of Ierusalem, but comely, as the tentes of Kedar, and as the curtaines of Salomon.
I am blacke (O ye daughters of Hierusalem) but yet fayre and well fauoured, like as the tentes of the Cedarenes, and as the hanginges of Solomon.
I [am] black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, You daughters of Jerusalem, Like Kedar's tents, Like Solomon's curtains.
Dark `am' I, and comely, daughters of Jerusalem, As tents of Kedar, as curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am black, but comely, Oh ye daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
I am dark, but fair of form, O daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
I am dark, but lovely, you daughters of Jerusalem, like Kedar's tents, like Solomon's curtains.
The Country Maiden and the Daughters of JerusalemThe Beloved to the Maidens: I am dark but lovely, O maidens of Jerusalem, dark like the tents of Qedar, lovely like the tent curtains of Salmah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, for solen har sett på meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å passe vingårdene, men min egen vingård har jeg ikke tatt vare på.
7Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, gå da i fotsporene til flokken og gjett dine små ved gjeterens telt.
9Jeg har sammenlignet deg, min kjære, med en flokk hester foran Faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med rader av smykker, din hals med kjeder av gull.
4Drag meg med deg, vi vil løpe etter deg. Kongen har ført meg inn i sine rom. Vi vil glede oss og fryde oss i deg, vi vil minnes din kjærlighet mer enn vin; de oppriktige elsker deg.
7Vekterne som gikk rundt i byen fant meg, de slo meg, de såret meg; vokterne på murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere forteller ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen elskede, du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elskede, siden du ber oss så?
10Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.
11Hans hode er som det mest rene gull, hans lokker er buskete, og svarte som en ravn.
4Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
5Vend dine øyne bort fra meg, for de overvelder meg. Ditt hår er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gilead.
30Min hud er blitt svart over meg, og mine ben er brent av hete.
14Min elskede er for meg som en klynge henna fra Engedis vingårder.
15Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
16Se, du er vakker, min elskede, ja, yndig; vår seng er grønn.
6Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
7Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon: skue fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fjellene der leoparden holder til.
9Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
10Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
4Din hals er som et elfenbenstårn; dine øyne er som vannbassengene i Hesbon, ved porten Bat-Rabbim. Din nese er som Libanons tårn som ser mot Damaskus.
5Ditt hode er som Karmel, og håret ditt er som purpur; kongen er bundet i lokkene.
6Hvor vakker og hvor skjønn er du, min elskede, for nytelse!
1Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; dine øyne er som duer bak dine slør: ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra fjellet Gilead.
10Jeg er min elskedes, og hans lengsel er mot meg.
5Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
6Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, parfymeret med myrra og røkelse, med alle de kjøpmannens dufter?
7Hennes nasareer var renere enn snø, hvitere enn melk, rødere i kroppen enn rubiner, deres glans var som safir.
8Deres ansikter er mørkere enn kull; de kjenner dem ikke igjen i gatene. Huden deres henger fast ved bena; den er vissen og har blitt som en kvist.
15Hans ben er som marmorsøyler, satt på fine gullfundamenter: hans utseende er som Libanon, storslagent som sedrene.
16Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1Jeg er rosene fra Sharon, og liljen i dalene.
2Som liljen blant torner, slik er min kjære blant døtrene.
3Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
10Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
12Før jeg var klar over det, satte min sjel meg som vognene til Amminadib.
1Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
11Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, og på dagen for hans hjertes glede.
1Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk: spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
10Jeg er en mur, og mine bryster er som tårn. Da var jeg i hans øyne som en som hadde funnet nåde.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin! Og duften av dine salver er bedre enn noen krydder.
3Dine lepper er som en skarlagenrød tråd, og din tale er yndig: dine tinninger er som et stykke granateple bak dine slør.
2Jeg har sammenlignet Sions datter med en vakker og skjør kvinne.
2La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
5Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent til sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.