Høysangen 2:1
Jeg er rosene fra Sharon, og liljen i dalene.
Jeg er rosene fra Sharon, og liljen i dalene.
Jeg er Sarons blomst, og liljen i dalene.
Jeg er en markblomst i Saron, en lilje i dalene.
Jeg er Sarons blomst, liljen i dalene.
Jeg er liljen fra Saron, blomsten blant de vakre.
Jeg er rosen fra Saron, og liljen i dalene.
Jeg er rosen i Sharon og liljen i dalene.
Jeg er en rose fra Saron, en lilje i dalene.
Jeg er en nøkkerose i Saron, en lilje i dalene.
Jeg er rosene fra Sharon, og liljen i dalene.
Jeg er Sharon-rosen og dalens lilje.
Jeg er en rose i Saron, en lilje i dalene.
I am a rose of Sharon, a lily of the valleys.
Jeg er en blomst av Sharon, en lilje i dalene.
Jeg er en Rose i Saron, en Lilie i Dalene.
I am the rose of Sharon, and the lily of the valleys.
Jeg er Sarons rose, og liljen i dalene.
I am the rose of Sharon, and the lily of the valleys.
Jeg er en rose fra Saron, en lilje i dalene.
Som en lilje blant torner,
Jeg er en rose fra Sharon, en lilje fra dalene.
Jeg er en rose fra Saron, en lilje fra dalene.
I am a rose{H2261} of Sharon,{H8289} A lily{H7799} of the valleys.{H6010}
I am the rose{H2261} of Sharon{H8289}, and the lily{H7799} of the valleys{H6010}.
I am the floure of the felde, and lylie of the valleys:
I am the rose of the fielde, and the lilie of the valleys.
I am the rose of the fielde, and lillie of the valleys,
¶ I [am] the rose of Sharon, [and] the lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, A lily of the valleys.
As a lily among the thorns,
I am a rose of Sharon, A lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, A lily of the valleys.
I am a rose of Sharon, a flower of the valleys.
I am a rose of Sharon, a lily of the valleys. Lover
The Lily among the Thorns and the Apple Tree in the ForestThe Beloved to Her Lover: I am a meadow flower from Sharon, a lily from the valleys.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Som liljen blant torner, slik er min kjære blant døtrene.
3 Som epletreet blant trærne i skogen, slik er min elskede blant sønnene. Jeg satte meg under hans skygge med stor glede, og hans frukt var søt for min smak.
4 Han førte meg til festsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
5 Styrk meg med vintønner, trøst meg med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
1 Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
2 Min kjære har gått ned til sin hage, til krydderbedene, for å beite i hagene og samle liljer.
3 Jeg er min elskedes, og min elskede er min. Han beiter blant liljene.
4 Du er vakker, min kjæreste, som Tirsa, yndig som Jerusalem, fryktinngytende som en hær med banner.
16 Min elskede er min, og jeg er hans; han beiter blant liljene.
17 Inntil dagen gryr, og skyggene flykter unna, vend tilbake, min elskede, og vær som en gasell eller en ung hjort på Bether-fjellene.
13 En pose med myrra er min elskede for meg; han skal ligge hele natten mellom mine bryster.
14 Min elskede er for meg som en klynge henna fra Engedis vingårder.
15 Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; du har dueøyne.
9 Min elskede er som en gasell eller en ung hjort. Se, han står bak vår mur, han ser gjennom vinduene, viser seg gjennom sprinklene.
10 Min elskede talte og sa til meg: Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
11 For se, vinteren er forbi, regnet er over og borte;
10 Jeg er min elskedes, og hans lengsel er mot meg.
5 Dine to bryster er som to unge rådyr som er tvillinger, som beiter blant liljene.
6 Inntil dagen gryr, og skyggene flykter, vil jeg dra til myrraens fjell og til røkelsens høyde.
7 Du er fullstendig vakker, min kjære; det er ingen plett på deg.
8 Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon: skue fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fjellene der leoparden holder til.
15 En hage av kilder, en brønn av levende vann og bekker fra Libanon.
5 Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
1 Jeg har kommet inn i min hage, min søster, min brud: Jeg har samlet min myrra med mine krydder; jeg har spist min honningkake med min honning; jeg har drukket min vin med min melk: spis, mine venner; drikk, ja, drikk rikelig, o elskede.
2 Jeg sover, men hjertet mitt våker: det er stemmen til min elskede som banker og sier: Åpne opp for meg, min søster, min kjære, min due, min uplettede; for mitt hode er fylt med dugg, og mine krøller med nattens dråper.
12 En lukket hage er min søster, min brud; en kilde forseglet, en brønn forseglet.
13 Dine planter er som en hage av granatepler med deilige frukter; hennaplanter, med nardus,
7 Fortell meg, du som min sjel elsker, hvor gjeter du, hvor lar du hvilestedeet være for flokken ved middagstid? Hvorfor skal jeg være som en som går bort ved flokkene til dine venner?
12 La oss stå tidlig opp til vingårdene; la oss se om vinranken blomstrer, om de unge druene viser seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
5 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller oppvekker min elskede før han selv vil.
6 Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen som røyksøyler, parfymeret med myrra og røkelse, med alle de kjøpmannens dufter?
5 Jeg er mørk, men vakker, dere Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos tepper.
13 Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
14 Å min due, som er i kløftene av klippen, på de skjulte stedene i trappen, la meg se ditt ansikt, la meg høre din stemme; for søt er din stemme, og ditt ansikt er vakkert.
6 Hvor vakker og hvor skjønn er du, min elskede, for nytelse!
10 Min elskede er lys og rød, den fremste blant ti tusen.
2 Jeg vil nå stå opp og gå rundt i byen på gatene og de store veiene for å lete etter ham som min sjel elsker: Jeg lette etter ham, men fant ham ikke.
5 Hvem er dette som kommer opp fra ørkenen, lent til sin kjære? Jeg vekket deg under epletreet; der fødte din mor deg, der fødte hun deg som bar deg.
1 Salomos høysang.
2 La ham kysse meg med kyssene fra sin munn, for din kjærlighet er bedre enn vin.
3 På grunn av duften av dine gode salver er ditt navn som en utgytt salve, derfor elsker jomfruene deg.
13 Du som bor i hagene, vennene lytter til din stemme. La meg høre den.
14 Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på de krydrede fjellene.
10 Hvem er hun som ser ut som morgengryet, vakker som månen, klar som solen, fryktinngytende som en hær med banner?
11 Jeg gikk ned til hagen med nøtter for å se på fruktene i dalen, for å se om vinrankene blomstrer og granateplene spiret.
1 Nå vil jeg synge en sang for min kjære om hans vingård. Min elskede har en vingård på en svært fruktbar høyde.
16 Hans munn er vidunderlig søt: ja, han er fullstendig herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
9 Jeg har sammenlignet deg, min kjære, med en flokk hester foran Faraos vogner.
7 Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjærlighet før han selv vil.
13 Hans kinn er som en krydderhage, som søte blomster: hans lepper som liljer, dryppende av velluktende myrra.