1 Kongebok 19:12
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes lyden av en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, svak susen.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørte han en stille hvisking.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, lav røst.
Og etter jordskjelvet kom det en ild; men HERREN var ikke i ilden; og etter ilden kom en stille, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden kom lyden av en lav, stille vind.
Etter jordskjelvet fulgte ild, men Herren var ikke i ilden; og etter ilden hørtes en stille, forsiktig hvisken.
Etter jordskjelvet kom en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en still, liten stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille susing.
After the earthquake came a fire, but the LORD was not in the fire. And after the fire came a gentle whisper.
Etter jordskjelvet kom en ild. Men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, lav susen.
Og efter det Jordskjælv (kom) en Ild, Herren var ikke i Ilden; men efter Ilden (kom der) en stille sagte Lyd.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire: and after the fire a still small voice.
Etter jordskjelvet kom det en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
And after the earthquake a fire; but the LORD was not in the fire. And after the fire a still small voice.
Og etter jordskjelvet en ild; men Herren var ikke i ilden. Og etter ilden en stille, lav stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden hørtes en stille, svak stemme.
Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom det en stille, lav stemme.
Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en stille, spak stemme.
And after the earth quake there came a fyre, but the LORDE was not in the fyre. And after the fyre came there a styll softe hyssinge.
And after the earthquake came fire: but the Lorde was not in the fire: and after the fire came a still and soft voyce.
And after the earthquake came fire, but the Lorde was not in the fire: And after the fire, came a small still voyce.
And after the earthquake a fire; [but] the LORD [was] not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the earthquake a fire; but Yahweh was not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the shaking a fire: -- not in the fire `is' Jehovah; and after the fire a voice still small;
and after the earthquake a fire; but Jehovah was not in the fire: and after the fire a still small voice.
and after the earthquake a fire; but Jehovah was not in the fire: and after the fire a still small voice.
And after the earth-shock a fire, but the Lord was not in the fire. And after the fire, the sound of a soft breath.
After the earthquake a fire passed; but Yahweh was not in the fire: and after the fire a still small voice.
After the earthquake, there was a fire, but the LORD was not in the fire. After the fire, there was a soft whisper.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Herrens ord kom til ham og sa: "Hva gjør du her, Elia?"
10Han svarte: "Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. For Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og de søker å ta mitt liv."
11Herren sa: "Gå ut og still deg opp på fjellet for Herrens åsyn." Da passerte Herren forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og slo klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen sin, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En stemme sa til ham: "Hva gjør du her, Elia?"
11Og dere nærmet dere og sto under fjellet; og fjellet brant med ild helt opp til himmelen, med mørke, skyer og dyp mørke.
12Og Herren talte til dere ut fra ildens midte; dere hørte røsten av ordene, men så ingen skikkelse; bare en røst hørte dere.
7Herrens stemme deler ildens flammer.
1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
28Herrens ord kom til Elia, tisjbitten, og sa:
36Ved tiden for kveldsofferet kom profeten Elia nær og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan forstå at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
38Så falt Herrens ild og fortærte brennofferet og veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.
39Da folket så dette, falt de på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!
18Og hele Sinai-fjellet røyket, fordi Herren steg ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.
11Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
1Etter mange dager skjedde det at Herrens ord kom til Elia i det tredje året, og sa: Gå og vis deg for Akab; så skal jeg sende regn over jorden.
6Du skal bli besøkt av Herrens hærskare med torden, jordskjelv og stor lyd, med storm og uvær, og den fortærende ilds flamme.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden viste han deg sin store ild; og du hørte hans ord fra ildens midte.
18For dere er ikke kommet til det fjellet som kan røres ved, og som brant med ild, og ikke til mørke og blacke og storm,
19og en trompets lyd, og en røst med ord, som de som hørte, ba om at ordet ikke lenger skulle bli talt til dem;
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
17Da kom Herrens ord til Elia, tisjbitten, og sa:
24Deretter skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, skal være Gud. Og hele folket svarte og sa: Det er godt.
25Elia sa til Baals profeter: Velg én okse for dere selv og tilbered den først, for dere er mange; og påkall deres guds navn, men sett ikke ild under.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
12Men det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd bærer deg bort til jeg ikke vet hvor; og når jeg så kommer til Akab og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men jeg, din tjener, har fryktet Herren fra min ungdom.
44Den syvende gangen sa han: Se, det stiger opp en liten sky av havet, som en manns hånd. Han sa: Gå opp, si til Akab: Gjør vognen klar og dra ned, for at regnet ikke skal hindre deg.
45I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
46Herrens hånd var over Elia; han bandt opp klærne sine og løp foran Akab til inngangen av Jisre'el.
12Ut fra hans lysglans passerte de tette skyer, hagl og ildkuler.
1Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:
13Og han sendte igjen en tredje høvedsmann med femti mann. Den tredje høvedsmannen gikk opp, kom og falt på knærne for Elia, og bønnfalt ham. Han sa: O, Guds mann, la mitt liv, og livet til disse femti tjenere, være kostbart i dine øyne.
14Se, det kom ild ned fra himmelen og brente opp de to tidligere høvedsmennene og deres femti mann hver. La derfor mitt liv nå være kostbart i dine øyne.
15Herrens engel sa til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du virkelig er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
18Og det kom røster, torden og lyn, og det ble et kraftig jordskjelv, slik som det ikke har vært siden menneskene kom til jorden, så mektig og stort var jordskjelvet.
16Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stillhet, og jeg hørte en stemme si,
6Så svarte Herren Job ut av stormen og sa:
3Vår Gud skal komme, og han skal ikke tie: en ild skal fortære foran ham, og det skal være en kraftig storm omkring ham.
13Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.
33Har noen folk noen gang hørt Guds røst tale ut av ilden, slik du har hørt, og levd?
4Og dørstokkene ristet ved røsten fra ham som ropte, og huset ble fylt av røyk.
7Da skalv og ristet jorden; også fjellets grunnvoller beveget seg og ble rystet, for han var vred.
9Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
23Og det skjedde, da dere hørte røsten midt ut av mørket og fjellet brant i ild, at dere kom nær til meg, alle lederne for stammene deres og deres eldste,
20Men Herren er i sitt hellige tempel; la hele jorden tie for ham.
4Herren talte med dere ansikt til ansikt på fjellet, midt ut av ilden.
19da kom en sterk vind fra ørkenen, slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
5Fjellene skjelver for ham, og åsene smelter; jorden rister foran hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.