2 Kongebok 19:26
«Derfor har deres innbyggere liten kraft; de er motløse og forvirret, som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på takene, visnet før det blir voksende.»
«Derfor har deres innbyggere liten kraft; de er motløse og forvirret, som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på takene, visnet før det blir voksende.»
Derfor ble innbyggerne deres kraftløse; de ble motløse og forvirret. De var som gresset på marken og den grønne urten, som gresset på hustakene og kornet som sviddes før det vokste opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og måtte skamme seg. De var som gress på marken, grønt gras, gress på takene, svidd før det vokste opp.
Deres innbyggere, kraftløse, har vært skrekkslagne og skamfulle. De var som gresset på marken og som grønne urter, som gresset på hustakene, som visner før kornstengelen.
Deres innbyggere hadde liten styrke, de ble nedbøyd og forvirret, de var som gresset på marken og som den grønne urten, som gresset på hustakene og som tørket korn før det vokste opp.
Derfor var innbyggerne der av liten styrke; de var forferdet og forvirret; de var som gresset på marken, og som det grønne urtet, som gresset på takene, og som kornet som blir skadet før det vokser opp.
Beboerne der var maktesløse, skremte og skamfulle. De var som gresset på marken, grønne urter, høy på taket, korn svidd av før det vokste.
«Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme, de ble som gress på marken, som grønne vekster, som gress på hustak hvor vinden tørker det bort.»
Derfor var deres folk svake; de ble forferdet og forvirret – som engress, som friskt grønt urt, som gress på hustakene, og som korn som er knust før det hadde begynt å spire.
«Derfor har deres innbyggere liten kraft; de er motløse og forvirret, som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på takene, visnet før det blir voksende.»
Deres innbyggere ble maktesløse, de ble skremt og ydmyket, de ble som gress på marken, som grønt gress, som gress på takene som svis bort før det vokser opp.
Their inhabitants were powerless; they were dismayed and confounded. They were like plants of the field, tender grass, vegetation sprouting on the roofs, scorched before it can grow.
Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og skammet seg. De ble som gress på marken, som ømme skudd av grønt, som gress på hustak og avsvidd korn før det vokser opp.
Og de, som boe deri, bleve afmægtige, vare knuste og beskjæmmede; de bleve som Græs paa Marken og som de grønne Urter, som Hø paa Tagene og som Korn, der visner, før det staaer (i Ax).
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as corn blasted before it be grown up.
Derfor har deres innbyggere liten styrke, de er redde og forvirrede; de er som gresset på marken, som den grønne urteveksten, som gress på hustakene, brent før det vokser.
Therefore their inhabitants were of little power, they were dismayed and confounded; they were like the grass of the field, and like the green herb, like the grass on the housetops, and like grain blighted before it is grown up.
Derfor hadde deres innbyggere liten makt, de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som den grønne urten, som gresset på hustakene, og som korn som er brent av før det er grodd opp.
'Deres innbyggere, med svake hender, skjelver, er forvirret og lik gryende planter, som spirer av bakken, grønt gress, hagegress, som er tørket av vinden før det vokser opp.'
Derfor hadde deres innbyggere liten makt, de ble forskrekket og skammet seg; de var som gresset på marken, og som den grønne urten, som gresset på hustakene og som kornet som har visnet før det vokser opp.
Deres innbyggere var ribbet for krefter, de ble forfærdet og skamfulle; de var som gress på marken, som grønt gress, som gress på hustak, visnet før det vokser.
Therefore their inhabitants{H3427} were of small{H7116} power,{H3027} they were dismayed{H2865} and confounded;{H954} they were as the grass{H6212} of the field,{H7704} and as the green{H3419} herb,{H1877} as the grass{H2682} on the housetops,{H1406} and as grain blasted{H7711} before{H6440} it is grown up.{H7054}
Therefore their inhabitants{H3427}{(H8802)} were of small{H7116} power{H3027}, they were dismayed{H2865}{(H8804)} and confounded{H954}{(H8799)}; they were as the grass{H6212} of the field{H7704}, and as the green{H3419} herb{H1877}, as the grass{H2682} on the housetops{H1406}, and as corn blasted{H7711} before{H6440} it be grown up{H7054}.
& they that dwell therin, shal be faynte, and fearfull and a shamed, and shal be as the grasse vpon the felde, and as ye grene herbe and hay vpon the house toppes, that wythereth afore it be growne vp.
Whose inhabitants haue small power, and are afraid, & confounded: they are like the grasse of the field, and greene herbe, or grasse on ye house toppes, or as corne blasted before it be growen.
And the inhabiters of them shalbe of litle power, and faynt hearted, and confounded, and shalbe lyke the grasse of the field, or greene hearbe, or as the hay on the toppes of the houses, or as the corne that is vnripe & smitten with blasting.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were [as] the grass of the field, and [as] the green herb, [as] the grass on the housetops, and [as corn] blasted before it be grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blasted before it is grown up.
And their inhabitants `are' feeble-handed, They were broken down, and are dried up, They have been the herb of the field, And the greenness of the tender grass, Grass of the roofs, And blasted corn -- before it hath risen up!
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blasted before it is grown up.
Therefore their inhabitants were of small power, they were dismayed and confounded; they were as the grass of the field, and as the green herb, as the grass on the housetops, and as grain blasted before it is grown up.
This is why their townsmen had no power, they were broken and put to shame; they were like the grass of the field and the green plant, like grass on the house-tops.
Therefore their inhabitants were of small power. They were dismayed and confounded. They were like the grass of the field, and like the green herb, like the grass on the housetops, and like grain blasted before it has grown up.
Their residents are powerless, they are terrified and ashamed. They are as short-lived as plants in the field, or green vegetation. They are as short-lived as grass on the rooftops when it is scorched by the east wind.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 «Har du ikke hørt lenge siden hvordan jeg har gjort det, og fra gamle dager hvordan jeg har dannet det? Nå har jeg ført det til å skje, for å gjøre befestede byer til steinhauger som ligger i ruiner.»
27 «Derfor hadde deres innbyggere liten styrke; de ble skremt og forvirret; de var som gresset på marken, som det grønne gresset, som gresset på hustakene, og som korn svidd før det vokser.»
6 La dem være som gresset på hustakene, som visner før det vokser opp.
17 Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
18 Hvor dyrene stønner! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har noen beitemarker; ja, saueflokkene er gjort øde.
2 For de skal snart bli kuttet ned som gresset, og visne som grønne planter.
24 Ja, de blir ikke plantet; ja, de blir ikke sådd; ja, deres stamme slår ikke rot i jorden; og han blåser også på dem, og de visner, og stormvinden bærer dem bort som halm.
7 Gresset visner, blomsten faller, fordi Herrens ånde blåser på den; sannelig, folket er som gress.
16 For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
11 Skam dere, dere bønder; rop høyt, dere som dyrker vinmarkene, for hveten og bygget; for høsten på marken er gått til grunne.
25 «Har du ikke hørt det? Lenge siden har jeg gjort dette, i gamle dager formet det; nå har jeg brakt det til fullendelse, at du skulle legge befestede byer i ruiner?»
6 For Nimrims vann skal bli øde; for høyet er visnet bort, gresset svikter, det er ingenting grønt.
24 De blir opphøyet en liten stund, men er borte og blir brakt lavt; de fjernes som alle andre og skjæres av som toppen av aksene.
19 Når det skal hagle, komme ned over skogen; og byen skal bli lav på et lavt sted.
24 Derfor, som ilden fortærer halmen, og flammen forbruker agnene, så skal deres rot være som råte, og deres blomst skal spres som støv, for de har forkastet Herrens, hærskarenes Guds lov, og foraktet Israels Hellige ord.
37 De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.
29 For de skal skamme seg over eikene som dere har begjært, og dere skal bli ydmyket for hagene som dere har valgt.
30 For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
6 Jeg har utryddet nasjonene, deres tårn er øde; jeg har gjort deres gater øde så ingen passerer der, deres byer er ødelagt så det ikke er noen der, ikke én innbygger.
18 De er som halm for vinden, og som agner som stormen fører bort.
12 Mens det ennå er grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gress.
17 Dine kronede er som gresshopper, og dine ledere som de store gresshoppene, som camper i hekkene på en kald dag, men når solen stiger opp flyr de bort, og deres sted er ukjent.
19 Hvordan er de ikke blitt til intet, i et øyeblikk! De er helt oppslukt av redsler.
10 Likevel skal den befestede byen bli øde, og boligene forlatte, og etterlatt som en ørken: der skal kalven beite, og der skal den ligge ned, og konsumere dens grener.
12 Men hun ble rykket opp i sinne, hun ble kastet til jorden, og østvinden tørket opp hennes frukt: hennes sterke stenger ble brutt og visnet; ilden fortærte dem.
26 Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken, og alle byene deri var brutt ned foran Herrens åsyn, og ved hans sterke vrede.
12 Folkene skal være som kalkbrann, som avskårne torner skal de brennes i ilden.
3 Derfor skal de bli som en morgenrøyk, og som tidlig dugg som forsvinner, som agner som blir kastet bort av en virvelvind fra treskeplassen, og som røk fra en skorstein.
7 Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
36 Og over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende redsel i deres fiendeland; lyden av et raslende blad skal jage dem, så de flykter som for et sverd, selv når ingen forfølger dem.
37 De skal falle over hverandre som om de flyktet fra et sverd, selv når ingen forfølger, og dere skal ikke kunne stå imot deres fiender.
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt grein, og en øverste grein, som de forlot på grunn av Israels barn: og det skal bli ødeleggelse.
12 Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
23 De skal hogge ned hennes skog, sier Herren, selv om den ikke kan bli gjennomsøkt, for de er flere enn gresshoppene og uten tall.
1 Slik viste Herren Gud meg; og se, han formet gresshopper i begynnelsen av den sene høstingen, etter at kongen hadde slått gresset.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og plantene på alle marker visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene og fuglene forsvinner, fordi de sa: Han vil ikke se vår ende.
8 Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
18 Den skal fortære hans prakts skog og fruktbare mark, både sjel og kropp, og de skal være som når en faneholder besvimer.
12 og Herren har ført menneskene langt bort, og det blir stor forlatthet i landet.
9 Jorden sørger og visner bort; Libanon skammer seg og er hugget ned. Saron er som en ørken, og Basan og Karmel mister sin frukt.
5 Massen av dine fremmede skal bli som fint støv, og massen av de grusomme skal være som agner som blåser bort: ja, det skal skje brått, helt plutselig.
17 Selv om fikentreet ikke blomstrer, og det ikke er frukt på vinrankene; arbeidet med oliventreet mislykkes, og markene gir ingen mat; flokken blir borte fra innhegningen, og det er ingen buskap i fjøsene:
13 Deres rikdom skal derfor bli en plyndring, og deres hus en ødeleggelse; de skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
4 Jorden sørger og visner bort, verden tæres og visner bort, de stolte blant jordens folk tæres bort.
15 Der skal ilden fortære deg, sverdet skal kutte deg, det skal ete deg opp som gresshopper; gjør deg selv mange som gresshopper, gjør deg selv mange som luften.
16 Den er brent opp av ild, hugget ned; de omkommer under din bebreidelse.
11 På den dagen skal du få planten til å vokse, og om morgenen skal du få frøet til å blomstre: men høsten skal bli en haug i dagen med sorg og ergerlige smerter.
16 Det skal være en håndfull korn i landet på toppene av fjellene; dets frukt skal vaie som Libanon, og de i byen skal blomstre som gresset på jorden.
4 Og den strålende skjønnheten, som er på hodet av den fete dalen, skal være som en visnende blomst, som det tidlige frukten før sommeren; som når den som ser den, ser den og mens den fortsatt er i hånden hans, spiser han den opp.
6 Om morgenen blomstrer det og vokser opp; om kvelden skjæres det ned og visner.