2 Samuelsbok 12:23
Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.
Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.
Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake? Jeg skal gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.
Men nå er han død – hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.
Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han vender ikke tilbake til meg.
'Men nå er barnet dødt. Hvorfor skulle jeg fastende? Kan jeg bringe det tilbake til livet? Jeg vil gå til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.'
Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg."
Men nå er det dødt; hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke komme tilbake til meg.
Men nå som det er dødt, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg få det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det kommer ikke tilbake til meg.
Men nå som barnet er dødt, hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake? Jeg skal gå til ham, men han vil ikke vende tilbake til meg.'
Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg få det tilbake? Jeg kan gå til det, men det vil ikke vende tilbake til meg.»
Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.
Men nå er det dødt. Hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg går til det, men det kommer ikke tilbake til meg.»
But now that he is dead, why should I fast? Can I bring him back again? I will go to him, but he will not return to me.
Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.'
Men nu, det er dødt, hvorfor skal jeg (da) faste? kan jeg endnu hente det tilbage? jeg farer til det, men det kommer ikke tilbage til mig.
But now he is dead, wherefore should I fast? can I bring him back again? I shall go to him, but he shall not return to me.
Men nå er det dødt; hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke vende tilbake til meg.
But now he is dead, why should I fast? Can I bring him back again? I shall go to him, but he shall not return to me.
Men nå er det dødt, hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det kommer ikke tilbake til meg.»
Men nå som det er dødt, hvorfor skal jeg fast? Kan jeg bringe det tilbake igjen? Jeg skal gå til det, men det skal ikke komme tilbake til meg.»
Men nå er han død; hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han vil ikke vende tilbake til meg.
Men nå som det er dødt, hvorfor skulle jeg da faste? Kan jeg bringe det tilbake? Jeg vil gå til det, men det vil ikke vende tilbake til meg.
But now that it is deed, wherfore shulde I fast? Can I fetch it agayne. I shal go vnto it, but it shall not come agayne vnto me.
But now being dead, wherefore shoulde I now fast? Can I bring him againe any more? I shall goe to him, but he shall not returne to me.
But now seeing it is dead, wherefore should I fast? Can I bring him againe any more? I shall go to him, rather then he shall come againe to me.
But now he is dead, wherefore should I fast? can I bring him back again? I shall go to him, but he shall not return to me.
But now he is dead, why should I fast? can I bring him back again? I shall go to him, but he will not return to me.
and now, he hath died, why `is' this -- I fast? am I able to bring him back again? I am going unto him, and he doth not turn back unto me.'
But now he is dead, wherefore should I fast? can I bring him back again? I shall go to him, but he will not return to me.
But now he is dead, wherefore should I fast? can I bring him back again? I shall go to him, but he will not return to me.
But now that the child is dead there is no reason for me to go without food; am I able to make him come back to life? I will go to him, but he will never come back to me.
But now he is dead, why should I fast? Can I bring him back again? I shall go to him, but he will not return to me."
But now he is dead. Why should I fast? Am I able to bring him back at this point? I will go to him, but he cannot return to me!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Natan dro da hjem. Herren slo barnet som Urias kone hadde født for David, og det ble svært sykt.
16David ba derfor til Gud for barnet, og David fastet og gikk inn og lå hele natten på jorden.
17De eldste i hans hus reiste seg og gikk til ham for å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han ville heller ikke spise brød sammen med dem.
18Den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at barnet var dødt, for de sa: Se, mens barnet ennå var i live, talte vi til ham, og han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han vil skade seg selv.
19Men da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Da spurte David tjenerne sine: Er barnet dødt? De svarte: Ja, det er dødt.
20Da stod David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær. Så gikk han inn i Herrens hus og tilba. Deretter gikk han til sitt eget hus, og da han ba om det, satte de mat fram for ham, og han spiste.
21Da sa tjenerne hans til ham: Hva er dette du har gjort? Du fastet og gråt for barnet mens det levde, men da barnet var dødt, stod du opp og spiste brød.
22Han svarte: Mens barnet ennå var i live, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Hvem vet om Gud vil være nådig mot meg, så barnet vil leve?
39Kong David lengtet etter å dra ut til Absalom, for han var trøstet over Amnons død.
24David trøstet sin kone Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
22På kort tid skal jeg gå den veien hvorfra jeg ikke vender tilbake.
33Kongen ble meget rørt, gikk opp til rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Å Absalom, min sønn, min sønn!
10Ikke gråt for den døde, og ikke klag over ham, men gråt bittert over den som går bort: for han skal ikke komme tilbake mer eller se sitt hjemland.
35Alle hans sønner og døtre prøvde å trøste ham, men han nektet å la seg trøste og sa: Jeg vil sørge over min sønn til jeg går i graven. Slik gråt faren hans over ham.
10Jeg sa: I midten av mine dager må jeg gå til gravens porter; jeg er berøvet resten av mine år.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, ja, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesket blant verdens innbyggere.
36Da han sluttet å tale, kom kongens sønner og begynte å gråte høyt, mens kongen og alle hans tjenere også gråt bittert.
37Absalom flyktet og dro til Talmai, Ammihuds sønn, kongen av Gesjur. David sørget over sin sønn hver dag.
21"Da jeg sto opp om morgenen for å amme mitt barn, se, da var det dødt; men da jeg så nærmere på det om morgenen, se, det var ikke min sønn, som jeg hadde født."
19Han sa til sin far: Hodet mitt, hodet mitt! Far sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Gutten ble båret til moren, satt på hennes fang til middag, og da døde han.
20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
10Og Absalom, som vi salvet til å herske over oss, er død i kamp. Hvorfor snakker dere da ikke om å føre kongen tilbake?»
23For jeg vet at du vil føre meg til døden, til huset som er bestemt for alle levende.
9Som en sky blir borte og forsvinner, slik er det med den som går ned i graven; han kommer ikke opp igjen.
10Han skal ikke vende tilbake til sitt hus, og hans sted skal ikke lenger kjenne ham.
26Da Uria sin kone hørte at Uria, hennes mann, var død, sørget hun over mannen sin.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud for å få henne til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det David hadde gjort, mishaget Herren.
12De sørget og gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de hadde falt for sverdet.
14Hvis en mann dør, skal han leve igjen? Alle dager i min fastsatte tid vil jeg vente, til min forandring kommer.
10Så sovnet David hos sine fedre og ble begravet i Davids by.
23Mannen sa: Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
29Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.
30Og nå, når jeg kommer tilbake til din tjener, min far, og gutten ikke er med oss, siden hans liv er uløselig knyttet til guttens liv,
17David klaget denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn:
21Og kongen sa til Joab: Se nå, jeg har gjort dette; gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
16Hennes mann fulgte henne, gråtende bak henne helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Så han vendte tilbake.
21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg legge meg i støvet, og du vil søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være der.
22Men hans kjøtt vil kjenne smerte, og hans sjel vil sørge.
13Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
1Det ble meldt til Joab: «Kongen gråter og sørger over Absalom.»
4Men kongen dekket til ansiktet sitt og ropte høyt: «Å, min sønn Absalom! Å Absalom, min sønn, min sønn!»
20Siden du kom i går, skulle jeg la deg gå rundt med oss i dag, når jeg ikke vet hvor jeg går? Vend tilbake, ta med dine brødre: barmhjertighet og sannhet være med deg.
11Hvorfor døde jeg ikke fra livmoren? Hvorfor utåndet jeg ikke da jeg kom ut av magen?
21før jeg går til det stedet jeg ikke skal vende tilbake fra, til landet av mørke og skyggen av død;
3David dro derfra til Mizpeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La min far og min mor komme til dere, ber jeg, inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.'
23Da sa kongen: "Den ene sier: Dette er min sønn, den som lever, og din sønn er død. Og den andre sier: Nei, din sønn er død, og min sønn er den som lever."
8Se, jeg går framover, men han er ikke der; og bakover, men jeg kan ikke oppfatte ham.
3Å, om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme helt fram til hans sete!
31David sa til Joab og alle folket som var med ham: Riv klærne deres og kle dere i sekkelerret og sørg for Abner. Og kong David fulgte selv båren.