Apostlenes gjerninger 16:25
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.
Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud: og fangene hørte dem.
Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Midt på natten ba Paul og Silas og lovpriste Gud, og fangene hørte dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovprisninger til Gud, og fangene lyttet.
Around midnight, Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
Men ved Midnat bade Paulus og Silas og sang Gud Lovsange; men Fangerne lyttede paa dem.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte dem.
At midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
But at mydnight prayed Paul and Sylas, and praysed God. And the presoners herde them.
Nowe at midnight Paul and Silas prayed, and sung Psalmes vnto God: and the prisoners heard them.
And at mydnyght Paul and Silas prayed, and lauded God. And the prysoners hearde them.
¶ And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas praying, were singing hymns to God, and the prisoners were hearing them,
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about the middle of the night, Paul and Silas were making prayers and songs to God in the hearing of the prisoners;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the rest of the prisoners were listening to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Plutselig skjedde det et stort jordskjelv, slik at fengselets grunnvoller rystet; straks åpnet alle dørene seg, og alles lenker ble løst.
27Fengselsvakten våknet opp av søvnen da han så at fengselsdørene var åpne. Han dro fram sverdet sitt og tenkte å ta livet sitt, for han trodde at fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte med høy stemme: Gjør deg selv ingen skade, vi er alle her.
29Vaktene ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30De førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
22Folkemengden reiste seg i enstemmighet mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle bli pisket.
23De fikk mange slag og ble kastet i fengsel, med ordre til fengselsvakten om å holde dem sikkert.
24Etter å ha mottatt slike instrukser kastet vakten dem inn i det innerste fengselet og låste føttene deres i tre.
18De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
33Den natten tok han dem til seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt, han og hele hans familie.
34Da han hadde ført dem inn i huset sitt, satte han mat fram for dem og gledet seg stort over å ha kommet til troen på Gud, sammen med hele sin familie.
35Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.
36Fengselsvakten meddelte dette til Paulus: Magistratene har sendt bud om å løslate dere. Gå derfor ut nå og dra i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.
38Soldatene rapporterte dette til magistratene, og da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
39De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40Da de hadde forlatt fengselet, gikk de til huset til Lydia, og da de hadde møtt brødrene der, styrket de dem før de dro videre.
5Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
6Og da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, lenket med to kjeder; og vaktene holdt vakt foran døren.
7Og se, Herrens engel sto ved ham, og et lys skinte i fengselet. Han slo Peter på siden og vekket ham, og sa: «Stå raskt opp.» Og lenkene falt av hendene hans.
19Da hennes herrer skjønte at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
11Natten etter sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, så må du også vitne i Roma.
7På den første dagen i uken, da disiplene kom sammen for å bryte brød, talte Paulus til dem, klar til å dra dagen etter, og han fortsatte talen til midnatt.
13På sabbaten gikk vi utenfor byen til en elv, der vi pleide å samles for bønn, og vi satte oss ned og talte til kvinnene som hadde kommet sammen der.
14En kvinne ved navn Lydia, en selger av purpurstoff fra byen Tyatira, som tilba Gud, hørte på oss. Herren åpnet hennes hjerte, slik at hun tok til seg det som ble sagt av Paulus.
9Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
10Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort til Beroia om natten, og da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
22Men da tjenestemennene kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og fortalte,
23Vi fant virkelig fengselet lukket og forsvarlig sikret, og vaktene stående foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
29Og Paulus sa: Jeg ber Gud om at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli slik som jeg er, unntatt disse lenkene.
30Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
3Be også for oss om at Gud må åpne en dør for oss til å tale Kristi mysterium, som jeg også er i lenker for,
16Da vi kom til Roma, overleverte hundreåringen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
36Da han hadde sagt dette, knelte han og ba sammen med dem alle.
9Og Herren talte til Paulus om natten gjennom et syn: 'Frykt ikke, men tal og tøy deg ikke.'
16Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de slått av forundring.
32Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
24Og de æret Gud på grunn av meg.
21Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
16På vei til bønnemøtet skjedde det at en pike med en spådomsånd møtte oss. Hun brakte sine herrer stor fortjeneste ved å spå.
20for å høre fangens sukk, for å løslate dem som er bestemt til døden;
4Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas, og blant de gudfryktige grekerne var det en stor mengde, samt mange av de ledende kvinnene.
30Etter at de hadde sunget salmen, gikk de ut til Oljeberget.
62Ved midnatt vil jeg stå opp for å takke deg på grunn av dine rettferdige dommer.
24Da de hørte dette, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: «Herre, du er Gud, som har skapt himmelen og jorden, havet og alt som er i dem,
3De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, for det var allerede kveld.
12Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvilke store tegn og undere Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
6Ved midnatt hørtes et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut for å møte ham.
19Tal til hverandre med salmer, lovsanger og åndelige sanger, syng og spill med hjertet for Herren.