Apostlenes gjerninger 16:39
De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, og da de hadde ført dem ut, ba de dem forlate byen.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.
Og de kom og ba dem, førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
Og de kom og bad dem, og brakte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Og de kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og bad dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning og førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom, tryglet dem, førte dem ut og beordret at de skulle forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
Deretter kom de og ba dem unnskylde, førte dem ut og ba dem forlate byen.
De kom og bad dem, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
So they came to appease them, escorted them out of the prison, and requested them to leave the city.
De kom og ba om unnskyldning, førte dem ut og ba dem om å forlate byen.
Og de kom og gave dem gode Ord, og førte dem ud og bade dem at drage ud af Staden.
And they came and besought them, and brought them out, and desired them to depart out of the city.
Så kom de og bønnfalt dem, og førte dem ut, og ba dem om å forlate byen.
Then they came and pleaded with them and brought them out, and asked them to depart from the city.
De kom og ba dem om unnskyldning. Så førte de dem ut og bad dem om å forlate byen.
De kom og ba dem innstendig om unnskyldning, og etter å ha ført dem ut, bad de dem om å forlate byen.
De kom og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og ba dem dra bort fra byen.
Da kom de og ba dem om unnskyldning, førte dem ut og bad dem forlate byen.
and{G2532} they came{G2064} and besought{G3870} them;{G846} and{G2532} when they had brought{G1806} them out,{G1806} they asked{G2065} them to go{G1831} away from the city.{G4172}
And{G2532} they came{G2064}{(G5631)} and besought{G3870}{(G5656)} them{G846}, and{G2532} brought them out{G1806}{(G5631)}, and desired{G2065}{(G5707)} them to depart out{G1831}{(G5629)} of the city{G4172}.
and came and besought them and brought them out and desyred them to departe out of the cite.
and came and besoughte them, and prayed the to departe out of the cite.
Then came they and praied them, and brought them out, and desired them to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought them out, and desired the to depart out of the citie.
And they came and besought them, and brought [them] out, and desired [them] to depart out of the city.
and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
and having come, they besought them, and having brought `them' forth, they were asking `them' to go forth from the city;
and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.
and they came and besought them; and when they had brought them out, they asked them to go away from the city.
Then they came and made prayers to them, requesting them, when they had taken them out, to go away from the town.
and they came and begged them. When they had brought them out, they asked them to depart from the city.
and came and apologized to them. After they brought them out, they asked them repeatedly to leave the city.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Da de hadde forlatt fengselet, gikk de til huset til Lydia, og da de hadde møtt brødrene der, styrket de dem før de dro videre.
35 Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.
36 Fengselsvakten meddelte dette til Paulus: Magistratene har sendt bud om å løslate dere. Gå derfor ut nå og dra i fred.
37 Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.
38 Soldatene rapporterte dette til magistratene, og da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.
29 Vaktene ba om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.
30 De førte dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
15 Da hun og hennes husstand hadde blitt døpt, ba hun oss og sa: Hvis dere har bedømt meg tro mot Herren, kom inn i mitt hus og bli der. Og hun overtalte oss.
16 På vei til bønnemøtet skjedde det at en pike med en spådomsånd møtte oss. Hun brakte sine herrer stor fortjeneste ved å spå.
17 Hun fulgte Paulus og oss, og ropte: Disse mennene er tjenere for Den Høyeste Gud, og de forkynner veien til frelse for oss.
18 Dette fortsatte hun med i mange dager. Men Paulus, irritert, snudde seg mot ånden og sa: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn å komme ut av henne. Og ånden kom ut samme time.
19 Da hennes herrer skjønte at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
20 De førte dem til magistratene og sa: Disse mennene, som er jøder, forstyrrer byen vår sterkt.
21 Og de lærer skikker som ikke er lovlige for oss som romere å ta imot eller følge.
22 Folkemengden reiste seg i enstemmighet mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle bli pisket.
23 De fikk mange slag og ble kastet i fengsel, med ordre til fengselsvakten om å holde dem sikkert.
24 Etter å ha mottatt slike instrukser kastet vakten dem inn i det innerste fengselet og låste føttene deres i tre.
8 Dette skapte uro blant folket og byens styresmakter, som hørte dette.
9 Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
10 Straks sendte brødrene Paulus og Silas bort til Beroia om natten, og da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.
6 ble de klar over det, og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til området omkring:
12 Derfra dro vi til Filippi, som er hovedstaden i den delen av Makedonia, og en koloni, og vi oppholdt oss i denne byen noen dager.
13 På sabbaten gikk vi utenfor byen til en elv, der vi pleide å samles for bønn, og vi satte oss ned og talte til kvinnene som hadde kommet sammen der.
34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus, og da de så ham, bad de ham om å dra bort fra deres område.
33 Etter å ha blitt der en tid, ble de sendt av sted i fred fra brødrene til apostlene.
19 Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
26 Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.
27 Da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem,
10 Da de var kommet forbi den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom en gate, og straks forlot engelen ham.
42 Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene også måtte bli forkynt for dem neste sabbat.
30 Da dro de ut fra byen og kom til ham.
21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Men ypperstepresten og de som var med ham, kom og kalte sammen rådet og alle de eldste i Israel, og sendte bud til fengselet for å hente dem.
22 Men da tjenestemennene kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og fortalte,
17 Så begynte de å be Jesus om å dra vekk fra deres område.
27 Og da de kom dit og samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort med dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for ikke-jødene.
29 For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesus sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde brakt ham inn i tempelet.
30 Da gikk hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene stengt.
40 Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
6 Men da de ikke fant dem, dro de Jason og noen av brødrene for byens styresmakter og ropte: Disse som har vendt verden opp ned er også kommet hit,
21 Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
31 De ba ham innstendig om ikke å befale dem å dra ut i avgrunnen.
23 Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
21 Og da de hadde forkynt evangeliet for den byen, og lært mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,
12 Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
18 Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
19 Og det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, trakk de ham ut av byen, i den tro at han var død.
32 Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
29 Byen ble fylt av forvirring, og de grep Gaius og Aristarkus, makaronske menn som var reisefølge med Paulus, og stormet samstemmig inn i teatret.
10 Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
4 Da de kom fram til Jerusalem, ble de vel mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort sammen med dem.