Apostlenes gjerninger 18:16

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Og han drev dem bort fra dommersetet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 76:10 : 10 Sannelig, menneskets vrede skal prise deg; resten av vreden vil du holde tilbake.
  • Rom 13:3-4 : 3 For myndigheter er ikke til redsel for gode gjerninger, men for de onde. Vil du da unngå å frykte myndigheten? Gjør det gode, så får du ros av dem. 4 For myndigheten er Guds tjener til det gode for deg. Men gjør du det onde, skal du frykte, for den bærer ikke sverdet forgjeves; den er Guds tjener, en hevner som fullbyrder straffen over den som gjør det onde.
  • Åp 12:16 : 16 Men jorden hjalp kvinnen, og jorden åpnet sin munn og svelget elven som dragen spydde ut av sin munn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 17Alle grekerne tok da Sosthenes, synagogeforstanderen, og slo ham foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke om det.

  • 80%

    11Og han ble der i ett år og seks måneder og underviste Guds ord blant dem.

    12Da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham til dommersetet.

    13De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er imot loven.'

    14Da Paulus skulle til å åpne sin munn, sa Gallio til jødene: 'Hvis det var en overtredelse eller ondskap, o jøder, ville jeg med rette tåle dere;

    15men hvis det er spørsmål om ord og navn og deres egen lov, må dere ta det opp selv; for jeg vil ikke være dommer over slike saker.'

  • 74%

    19Da hennes herrer skjønte at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.

    20De førte dem til magistratene og sa: Disse mennene, som er jøder, forstyrrer byen vår sterkt.

    21Og de lærer skikker som ikke er lovlige for oss som romere å ta imot eller følge.

    22Folkemengden reiste seg i enstemmighet mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle bli pisket.

    23De fikk mange slag og ble kastet i fengsel, med ordre til fengselsvakten om å holde dem sikkert.

  • 17Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.

  • 71%

    6Han har også forsøkt å vanhellige tempelet, og vi tok ham til fange og ville dømme ham etter vår lov.

    7Men den øverste kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med makt fra våre hender,

  • 70%

    37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.

    38Soldatene rapporterte dette til magistratene, og da de hørte at de var romerske borgere, ble de redde.

    39De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.

  • 70%

    21Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

    22De hørte på ham inntil dette ord, men da ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.

    23Mens de skrek, kastet de av seg klærne og slengte støv opp i luften.

    24Kommandanten beordret at han skulle bringes inn i borgen, og sa at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.

  • 29og de reiste seg, grep ham og førte ham ut av byen, til kanten av høyden som byen var bygget på, for å styrte ham ned.

  • 69%

    8Dette skapte uro blant folket og byens styresmakter, som hørte dette.

    9Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.

  • 57Da ropte de høyt, holdt for ørene og stormet mot ham samlet.

  • 36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

  • 32Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

  • 12Og de oppildnet folket, og de eldste, og de skriftlærde, og de kom over ham, grep ham og førte ham til rådet,

  • 35Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.

  • 6Etter å ha blitt blant dem i over ti dager, dro han til Caesarea, og neste dag satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.

  • 68%

    5Og da det ble gjort et angrep både fra de ikke-jødiske folkeslagene og jødene med deres ledere for å skade dem og steine dem,

    6ble de klar over det, og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til området omkring:

  • 68%

    40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør i dag, siden det ikke er noen rettferdig grunn for dette oppstyret, og vi ville ikke være i stand til å gi en forklaring på denne samlingen.

    41Da han hadde sagt dette, oppløste han forsamlingen.

  • 33Så forlot Paulus dem.

  • 68%

    6Da de motsatte seg og spottet, ristet han klærne sine og sa til dem: 'Deres blod være over deres egne hoder; jeg er uten skyld. Heretter går jeg til hedningene.'

    7Så forlot han dem og gikk inn i huset til en mann ved navn Justus, en som tilba Gud, og huset hans lå inntil synagogen.

  • 38Hvis Demetrius og håndverkerne han er sammen med, har en klage mot noen, så er domstolene åpne, og det er embetsmenn: La dem anklage hverandre.

  • 30Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

  • 29Byen ble fylt av forvirring, og de grep Gaius og Aristarkus, makaronske menn som var reisefølge med Paulus, og stormet samstemmig inn i teatret.

  • 67%

    32Noen ropte en ting, og noen en annen, for forsamlingen var i villrede, og de fleste visste ikke hvorfor de hadde kommet sammen.

    33De fikk Alexander frem fra folkemengden, og jødene presset ham fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ønsket å komme med en forklaring til folket.

  • 1Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika, hvor det var en synagoge for jødene.

  • 15Da jeg var i Jerusalem, informerte yppersteprestene og de eldste blant jødene meg om ham og ønsket dom mot ham.

  • 13Da Pilatus hørte dette, førte han Jesus ut og satte seg på dommersetet, på et sted som kalles Steinleggingen, men på hebraisk Gabbata.

  • 30Da gikk hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene stengt.

  • 19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg i hver synagoge;

  • 50Men jødene hisset opp de fromme og respekterte kvinner og byens ledende menn, og startet forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.

  • 18Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.

  • 11Jeg straffet dem ofte i hver synagoge og tvang dem til å spotte; i mitt raseri forfulgte jeg dem selv til fremmede byer.