Apostlenes gjerninger 5:29
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa, Vi må lydige mot Gud mer enn mot mennesker.
Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: Man må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: «Vi må heller være lydige mot Gud enn mot mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
But Peter and the apostles replied, 'We must obey God rather than men.'
Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Petrus og Apostlerne svarede og sagde: Man bør adlyde Gud mere end Menneskene.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Peter and the other Apostles answered and sayde: We ought moare to obey God then men.
But Peter and the Apostles answered, and sayde: We ought more to obeye God then men.
Then Peter and the Apostles answered, & sayd, We ought rather to obey God then men.
Then Peter and the other Apostles aunswered, and sayde: We ought more to obey God then men.
Then Peter and the [other] apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
And Peter and the apostles answering, said, `To obey God it behoveth, rather than men;
But Peter and the apostles answered and said, We must obey God rather than men.
But Peter and the apostles answered and said, We must obey God rather than men.
But Peter and the Apostles, answering, said, We have to do the orders of God, not of man.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
But Peter and the apostles replied,“We must obey God rather than people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Men da de hadde bedt dem gå ut fra rådet, rådslå de med hverandre,
16og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
17Men for at det ikke skal spre seg videre blant folket, la oss strengt true dem, slik at de ikke lenger snakker til noen i dette navnet.»
18De kalte dem inn og påla dem å verken tale eller undervise i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.»
21Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
25Da kom en og fortalte dem, se, de mennene dere satt i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.
27Da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem,
28Vi befalte dere strengt at dere ikke skulle lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe denne mannens blod over oss.
30Våre fedres Gud oppvakte Jesus, som dere drepte ved å henge ham på et tre.
7De stilte dem midt iblant seg og spurte: «Ved hvilken kraft, eller i hvilket navn, har dere gjort dette?»
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og Israels eldste,
9dersom vi i dag avhøres for en god gjerning mot en hjelpeløs mann, ved hvilken kraft han er blitt helbredet,
38Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene og la dem være; for dersom dette råd eller dette verk er av mennesker, vil det bli til intet.
39Men hvis det er av Gud, kan dere ikke omstyrte det; skulle det bli slik, ville dere finnes å stride mot Gud selv.
40Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
41De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
37Da de hørte dette, ble de stukket i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
14Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
32Vi er vitner om disse ting; og det samme er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.
33Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslo om å drepe dem.
35Og han sa til dem: Israelittiske menn, se dere godt for hva dere gjør mot disse mennene.
20Så sa han til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Da svarte Peter: Guds Messias.
5Men noen av de troende fra fariseernes sekt reiste seg og sa at det var nødvendig å omskjære dem og befale dem å holde Moseloven.
6Apostlene og de eldste kom sammen for å overveie denne saken.
7Det ble mye diskusjon, men Peter reiste seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet hvordan Gud for en tid siden valgte ut blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.
27Da svarte Peter og sa til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg; hva skal vi da få?»
18De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa,
20Gå, stå frem og tal i tempelet til folket alle ordene om dette livet.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Men ypperstepresten og de som var med ham, kom og kalte sammen rådet og alle de eldste i Israel, og sendte bud til fengselet for å hente dem.
28Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere å forkynne ditt ord med all frimodighet,
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
47Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke blir døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?
13Underordne dere derfor enhver menneskelig ordning for Herrens skyld, enten det er kongen, som den høyeste,
5Peter tok til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss lage tre hytter: én for deg, én for Moses, og én for Elia.
30De svarte: Hvis han ikke hadde vært en forbryter, ville vi ikke ha overgitt ham til deg.
26Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
12Da Peter så det, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi har fått denne mannen til å gå?
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, som dere overgav og fornektet framfor Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
15Dere drepte livets fyrste, men Gud oppreiste ham fra de døde; vi er vitner om dette.
12Det er ingen frelse i noen annen, for det finnes intet annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»
16Folket svarte og sa: Gud forby at vi forlater Herren for å tjene andre guder.
68Simon Peter svarte ham: Herre, til hvem skal vi gå? Du har det evige livs ord.
15I de dager sto Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue personer til stede) og sa.
28Da begynte Peter å si til ham: 'Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.'
29Men Peter sa til ham: Om så alle tar anstøt, vil jeg ikke.