1 Mosebok 29:26
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban sa: Slik gjør vi ikke her i landet: Vi gir ikke den yngste før den eldste.
Laban sa: «Slik gjør vi ikke her hos oss: Vi gir ikke den yngste før den eldste.»
Laban sa: Slikt gjør vi ikke her hos oss, at den yngste blir gitt før den eldste.
Laban svarte: Her er det ikke skikk i vårt land at den yngste gifter seg før den eldste.
Laban svarte: "Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngre før den førstefødte."
Og Laban sa: Det blir ikke slik gjort i vårt land, å gi den yngre før den førstefødte.
Laban svarte: Hos oss er det ikke skikk å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngste datteren før den eldste.
Laban svarte: «I vårt land er det ikke slik å gi den yngste før førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikken her å gi den yngre bort før den førstefødte.»
Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
Laban replied, 'It is not our custom here to give the younger daughter before the older one.'
Laban svarte: «Det er ikke skikk i vårt land å gi den yngste før den eldste.
Og Laban sagde: Det skeer ikke saa paa vort Sted, at man giver den Yngste før den Førstefødte.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younr before the firstborn.
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
And Laban said, It must not be done so in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban sa: "Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste før den førstefødte.
Laban svarte: 'Det er ikke skikken her å gi den yngre før den førstefødte.'
Laban svarte: I vår by er det ikke skikk å gi den yngre før den eldste.
Laban svarte: «I vårt land gir vi ikke den yngste i ekteskap før den eldste.»
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
Laban answered: it is not the maner of this place to marke the yongest before the eldest.
Laban answered: It is not the maner in oure countre, to mary the yongest before the eldest.
And Laban answered, It is not the maner of this place, to giue the yonger before the elder.
Laban aunswered: It is not the maner of this place, to marry ye younger before the first borne.
And Laban said, It must not be so done in our country, to give the younger before the firstborn.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the first born.
And Laban saith, `It is not done so in our place, to give the younger before the first-born;
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, It is not so done in our place, to give the younger before the first-born.
And Laban said, In our country we do not let the younger daughter be married before the older.
Laban said, "It is not done so in our place, to give the younger before the firstborn.
“It is not our custom here,” Laban replied,“to give the younger daughter in marriage before the firstborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Laban sa til ham: «Sannelig, du er mitt kjøtt og blod.» Og Jakob ble hos ham i en måned.
15Laban sa til Jakob: «Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.»
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea, og den yngste het Rakel.
17Lea hadde milde øyne, men Rakel var vakker og tiltalende.
18Jakob elsket Rakel og sa: «Jeg vil tjene deg i syv år for Rakel, din yngste datter.»
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli hos meg.»
27Fullfør denne ukens feiring sammen med henne, så skal vi gi deg den andre også for den tjenesten du skal utføre for meg i syv nye år.»
28Jakob gjorde som han hadde sagt, og fullførte sin uke med Lea. Så ga Laban ham Rakel til kone også.
29Laban ga datteren Rakel en tjenestekvinne, Bilha, som hennes tjenerinne.
24Laban ga sin datter Lea en tjenestekvinne, Silpa, som hennes tjenerinne.
25Da det ble morgen, se, det var Lea. Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Har jeg ikke tjent deg for Rakel? Hvorfor har du lurt meg?»
34Laban svarte: La det være som du sier.
14Da svarte Rakel og Lea og sa til ham: 'Har vi fortsatt noen del eller arv i vår fars hus?'
27Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28Og han sa: Bestem hva du vil ha i lønn, og jeg vil gi det.
21Så sa Jakob til Laban: «Gi meg min kone, for min tid er fullført, så jeg kan få hennes hånd.»
22Laban samlet alle mennene på stedet og holdt et gjestebud.
1Og han hørte Laban-sønnenes ord, de sa: 'Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen.'
2Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
25Da Rachel hadde født Josef, sa Jacob til Laban: La meg dra, så jeg kan vende tilbake til mitt eget sted, til mitt hjemland.
32Den som du finner dine guder hos, la ham ikke få leve. Her foran våre slektninger, se hva som er ditt hos meg, og ta det.' For Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Så gikk Laban inn i Jakobs telt, og inn i Leas telt, og inn i de to tjenestekvinnenes telt, men han fant dem ikke. Da gikk han ut av Leas telt og kom inn i Rakels telt.
26Og Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort, siden du stjal deg bort fra meg og tok mine døtre som fanger med sverdet?'
43Laban svarte og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, og disse barna er mine barn, og denne flokken er min flokk, og alt du ser er mitt. Hva kan jeg gjøre i dag for disse mine døtre, eller for barna deres som de har født?'
42Men de svakere dyrene la han ikke stavene foran; slik ble de svakere dyrene Labans, og de sterkere Jacobs.
16da skal det være, når han gir sine sønner arv etter det han har, at han ikke kan gjøre sønnen til den elskede til førstefødt foran sønnen til den hatede, som egentlig er førstefødt.
1Og Isak kalte til seg Jakob, velsignet ham og ga ham påbud, og sa til ham: Du skal ikke ta deg en kone blant Kanaans døtre.
12Det ble sagt til henne, Den eldste skal tjene den yngste.
31Men de sa: "Skulle han behandle vår søster som en skjøge?"
35Og hun sa til sin far: 'La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er det kvinnene har.' Og han lette, men fant ikke husgudene.