1 Mosebok 31:7
Men deres far har bedraget meg og endret lønnen min ti ganger; men Gud lot ham ikke skade meg.
Men deres far har bedraget meg og endret lønnen min ti ganger; men Gud lot ham ikke skade meg.
Deres far har bedratt meg og endret lønnen min ti ganger, men Gud lot ham ikke skade meg.
Men faren deres har bedratt meg og endret lønnen min ti ganger; likevel lot Gud ham ikke gjøre meg ondt.
«Men faren deres har bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger; likevel lot Gud ham ikke gjøre meg noe ondt.»
Faren deres har bedratt meg og endret min lønn ti ganger, men Gud lot ham ikke skade meg.
Men deres far har bedratt meg, og ti ganger har han forandret min lønn; men Gud har ikke tillatt ham å skade meg.
Og deres far har lurt meg og endret min lønn ti ganger; men Gud lot ham ikke skade meg.
Men deres far har lurt meg og endret lønnen min ti ganger, men Gud har ikke tillatt ham å gjøre meg noe vondt.
Men deres far har narret meg og endret min lønn ti ganger, men Gud tillot ham ikke å skade meg.
Men din far lurte meg og endret min lønn ti ganger; likevel lot ikke Gud ham skade meg.
Men deres far har bedraget meg og endret lønnen min ti ganger; men Gud lot ham ikke skade meg.
Deres far har imidlertid bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger. Men Gud lot ham ikke skade meg.
Yet your father has deceived me and changed my wages ten times. But God did not let him harm me.
Men deres far har bedratt meg og skiftet min lønn ti ganger. Men Gud tillot ikke ham å skade meg.
Og eders Fader haver bedraget mig og forvendt min Løn ti Gange; men Gud haver ikke tilstedt ham at gjøre mig Ondt.
And your father hath deceived me, and chand my was ten times; but God suffered him not to hurt me.
Men deres far har bedratt meg, og endret lønnen min ti ganger; men Gud har ikke tillatt ham å skade meg.
And your father has deceived me, and changed my wages ten times; but God did not allow him to harm me.
Deres far har bedratt meg og forandret min lønn ti ganger, men Gud lot ham ikke skade meg.
Deres far har imidlertid bedratt meg og endret min lønn ti ganger, men Gud tillot ham ikke å skade meg.
Men deres far har bedratt meg og endret min lønn ti ganger, men Gud lot ham ikke skade meg.
Men deres far har ikke holdt tro med meg, og ti ganger har han endret min lønn; men Gud har hindret ham fra å gjøre meg skade.
And your father{H1} hath deceived{H2048} me, and changed{H2498} my wages{H4909} ten{H6235} times;{H4489} but God{H430} suffered him{H5414} not to hurt{H7489} me.{H5978}
And your father{H1} hath deceived{H2048}{(H8765)} me, and changed{H2498}{(H8689)} my wages{H4909} ten{H6235} times{H4489}; but God{H430} suffered him{H5414}{(H8804)} not to hurt{H7489}{(H8687)} me{H5978}.
And youre father hath disceaued me and chaunged my wages.x. tymes: But God suffred him not to hurte me.
And he hath disceaued me, and chaunged my wages now ten tymes. But God hath not suffred him, to do me harme.
But your father hath deceiued me, & changed my wages tenne times: but God suffred him not to hurt me.
But your father hath deceaued me, and chaunged my wages ten tymes: but God suffred hym not to hurt me.
And your father hath deceived me, and changed my wages ten times; but God suffered him not to hurt me.
Your father has deceived me, and changed my wages ten times, but God didn't allow him to hurt me.
and your father hath played upon me, and hath changed my hire ten times; and God hath not suffered him to do evil with me.
And your father hath deceived me, and changed my wages ten times; but God suffered him not to hurt me.
And your father hath deceived me, and changed my wages ten times; but God suffered him not to hurt me.
But your father has not kept faith with me, and ten times he has made changes in my payment; but God has kept him from doing me damage.
Your father has deceived me, and changed my wages ten times, but God didn't allow him to hurt me.
but your father has humiliated me and changed my wages ten times. But God has not permitted him to do me any harm.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
38 Disse tjue årene har jeg vært med deg; dine sauer og dine geiter har ikke mistet sin frukt, og rammene av din flokk har jeg ikke spist.
39 Det som ble revet i stykker av dyrene, brakte jeg deg ikke; jeg erstattet tapet; både det som ble stjålet dag og natt, krevde du fra min hånd.
40 Slik var det; i dag ble jeg spist opp av tørke, og frosten om natten; og søvnen forlot mine øyne.
41 Slik har jeg vært i tjue år i ditt hus; jeg tjente deg fjorten år for dine to døtre og seks år for din flokks buskap, og du har endret min lønn ti ganger.
42 Hvis ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, hadde vært med meg, ville du nå ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min lidelse og mine henders arbeid, og refset deg i natt.
8 Hvis han sa: 'De flekkede skal være din lønn,' fødte hele flokken flekkede; og hvis han sa: 'De stripede skal være din lønn,' fødte hele flokken stripede.
9 Slik tok Gud bort deres fars husdyr og ga dem til meg.
10 Og det skjedde på den tiden da flokken parret seg, at jeg løftet blikket og så i en drøm, og se, værerne som sprang på flokken var stripede, flekkede og spraglete.
5 Og han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vendt mot meg som før; men min fars Gud har vært med meg.'
6 Og dere vet at jeg med all min kraft har tjent deres far.
27 Hvorfor flyktet du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg, uten å fortelle meg det, så jeg kunne sendt deg av sted med glede og med sanger, med tamburin og lyre?
28 Og du lot meg ikke få kysse mine sønner og døtre. Du har handlet tåpelig ved å gjøre slik.
29 Det er i min makt å skade deg, men din fars Gud talte til meg i går natt og sa: 'Vær forsiktig så du ikke sier noe til Jakob, verken godt eller ondt.'
30 Nå som du har reist, fordi du lengtet så sterkt etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?
27 Da sa Laban til ham: Jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, bli; for jeg har erfart at Herren har velsignet meg for din skyld.
28 Og han sa: Bestem hva du vil ha i lønn, og jeg vil gi det.
29 Så sa han til ham: Du vet selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan buskapen din har hatt det med meg.
30 For det du hadde før jeg kom var lite, men nå har det vokst til en mengde; og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men nå, når skal jeg kunne sørge for mitt eget hus?
31 Laban spurte: Hva skal jeg gi deg? Og Jacob svarte: Du skal ikke gi meg noe; hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte og passe buskapen din.
32 La meg i dag gå gjennom hele buskapen din og ta ut alle de flekkete og spraglete dyrene, og alle de brune dyrene blant fårene, og de spraglete og flekkete blant geitene; slikt skal være min lønn.
12 Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
32 For din tjener ble hos min far som en garantist for gutten, og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden foran min far for alltid.
15 Laban sa til Jakob: «Fordi du er min slektning, skal du da tjene meg gratis? Si meg hva du vil ha i lønn.»
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt:
12 Og han sa: 'Løft nå ditt blikk og se, alle værerne som springer på flokken er stripede, flekkede og spraglete; for jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.'
9 Jakob sa: "Å Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, HERREN, du som sa til meg: 'Vend tilbake til ditt land og til ditt folk, og jeg skal gjøre vel mot deg.'
13 Og det skjedde da Gud fikk meg til å forlate min fars hus, at jeg sa til henne: Slik er din kjærlighet som du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: Han er min bror.
25 Da det ble morgen, se, det var Lea. Jakob sa til Laban: «Hva er det du har gjort mot meg? Har jeg ikke tjent deg for Rakel? Hvorfor har du lurt meg?»
15 Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
16 For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
34 For hvordan skal jeg dra opp til min far uten gutten med meg, for ikke å måtte se den ulykke som vil ramme min far?
28 Han sa til brødrene sine: Pengene mine er tilbakebetalt. Se, de er til og med i sekken min. Deres hjerte sank, og de ble redde og sa til hverandre: Hva er dette Gud har gjort mot oss?
29 Da de kom hjem til Jacob, faren deres, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem.
35 Og han sa: Din bror kom med list og tok velsignelsen din.
36 Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
6 Gud sa til ham i drømmen: Ja, jeg vet at du har gjort dette med et ærlig hjerte, og jeg har selv hindret deg i å synde mot meg; derfor har jeg ikke latt deg røre henne.
1 Og han hørte Laban-sønnenes ord, de sa: 'Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og av det som var vår fars, har han fått all denne rikdommen.'
2 Og Jakob så på Labans ansikt, og se, det var ikke som før overfor ham.
36 Og Jakob, faren deres, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette er mot meg.
10 Han fortalte det til sin far og sine brødre, og hans far irettesatte ham og sa: Hva er dette for en drøm som du har hatt? Skal jeg og din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss for deg på jorden?
11 Brødrene hans misunte ham, men hans far tok vare på saken.
9 Og patriarkene ble misunnelige og solgte Josef til Egypt: men Gud var med ham,
17 Og han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre dette! Den mannen som koppen ble funnet hos, skal være min slave; men dere andre, dra opp i fred til deres far.
34 Laban svarte: La det være som du sier.
23 Lov meg nå her ved Gud at du ikke skal svike meg, eller min sønn, eller min sønnesønn, men at du skal behandle meg og landet som du har bodd i, med samme godhet som jeg har vist deg.
27 og sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har latt min herre bli uten nåde og sannhet, jeg som var på veien, Herren ledet meg til huset til min herres brødre.»