Jesaja 1:3
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin eierens foddersted. Men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke; mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin herres fôrplass; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner det ikke, mitt folk forstår det ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin eiers krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herre, men Israel vet det ikke – mitt folk forstår det ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin eiers krybbe, men Israel forstår ikke, mitt folk søker ikke innsikt.
The ox knows its owner, and the donkey knows its master's feeding trough, but Israel does not know; My people do not understand.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
En Oxe kjender sin Eiermand, og et Asen sin Herres Krybbe, (men) Israel kjender det ikke, mit Folk forstaaer det ikke.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: but Israel doth not know, my people doth not consider.
Oksen kjenner sin eier, og eselet kjenner sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
The ox knows its owner, and the donkey its master's crib: but Israel does not know, my people do not consider.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe, men Israel forstår ikke, mitt folk bryr seg ikke.
En okse kjenner sin eier, og et esel sin herres krybbe, men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
Selv oksen kjenner sin eier, og eselet stedet hvor det får mat av sin herre: men Israel har ingen forståelse, mitt folk tenker ikke på meg.
An oxe knoweth his LORDE, and an Asse his masters stall, but Israel knoweth nothinge, my people hath no vnderstondinge.
The oxe knoweth his owner, and the asse his masters crib: but Israel hath not knowen: my people hath not vnderstand.
The oxe hath knowen his owner, and the asse his maisters cribbe: but Israel hath not knowen, my people hath geuen no heede.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib: [but] Israel doth not know, my people doth not consider.
The ox knows his owner, And the donkey his master's crib; But Israel doesn't know, My people don't consider.
An ox hath known its owner, And an ass the crib of its master, Israel hath not known, My people hath not understood.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib; `but' Israel doth not know, my people doth not consider.
The ox knoweth his owner, and the ass his master's crib; [but] Israel doth not know, my people doth not consider.
Even the ox has knowledge of its owner, and the ass of the place where its master puts its food: but Israel has no knowledge, my people give no thought to me.
The ox knows his owner, and the donkey his master's crib; but Israel doesn't know, my people don't consider."
An ox recognizes its owner, a donkey recognizes where its owner puts its food; but Israel does not recognize me, my people do not understand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Hør, dere himler, og lytt, du jord! For Herren har talt: Jeg har oppdratt barn og gitt dem vekst, men de har gjort opprør mot meg.
22For mitt folk er tåpelig, de har ikke kjent meg; de er uforstandige barn, og de har ingen innsikt: de er kloke til å gjøre ondt, men de kjenner ikke til å gjøre godt.
4Ve deg, syndige nasjon, et folk full av ondskap, et avkom av ugjerningsmenn, barn som er ødeleggere! De har forlatt Herren, de har gjort Israels Hellige vred, de har vendt seg bakover.
2Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
31Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
16For Israel er gjerrig som en ustyrlig kvige, nå vil Herren føre dem som et lam til å beite i et stort åpnet område.
11Men mitt folk ville ikke lytte til min røst; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
6Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
4Derfor sa jeg: Sikkert er disse fattige; de er tåpelige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds dom.
8Prestene spurte ikke: Hvor er Herren? Og de som forvaltet loven kjente meg ikke; lederne var også troløse mot meg, og profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.
1Hør Herrens ord, dere Israels barn: for Herren har en anklage mot dem som bor i landet, fordi det er ingen sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
6Mitt folk går til grunne på grunn av mangel på kunnskap; fordi du har forkastet kunnskap, vil også jeg forkaste deg, så du ikke lenger skal være prest for meg, siden du har glemt din Guds lov, vil jeg også glemme dine barn.
20Kunngjør dette i Jakobs hus og forkynn det i Juda, og si:
21Hør dette nå, å uforstandige folk, uten forståelse; som har øyne, men ikke ser; som har ører, men ikke hører:
13Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
7Ja, storken i himmelen kjenner sin faste tid, turtelduen, tranen og svalen holder fast på tiden for sin komming, men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.
14Er Israel en tjener? Er han født som slave? Hvorfor blir han herjet?
4De har innsatt konger, men ikke etter min vilje: de har satt opp fyrster, uten min viten: av deres sølv og gull har de laget seg avguder, for å bli utslettet.
5Din kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede har flammet opp mot dem: hvor lenge vil det vare før de blir uskyldige?
6For også dette kom fra Israel: håndverkeren laget det; derfor er det ikke Gud: men Samarias kalv skal knuses.
1Hør dette ordet, dere kyr fra Basan, som er på Samarias fjell, dere som undertrykker de fattige, knuser de trengende og sier til deres herrer: Kom med, så vi kan drikke.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg: For nå, Efraim, driver du hor, og Israel er blitt uren.
4Har da alle ugjerningsmenn ingen kunnskap, de som eter mitt folk som de spiser brød, og som ikke kaller på Herren?
7Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.
12Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd; for han skal samle dem som kornbånd på treskeplassen.
6En uforstandig mann skjønner ikke dette, og en dåre forstår det ikke.
6De skal gå med sine flokker og buskap for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
4Har ikke ugjerningens arbeidere noen kunnskap? De fortærer mitt folk som de eter brød, og de har ikke påkalt Gud.
11Har noe folk byttet bort sine guder, som likevel ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke hjelper.
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp, og stoler på hester og setter sin lit til vogner, fordi de er mange, og på ryttere, fordi de er svært sterke; men de vender ikke blikket mot Israels Hellige og søker ikke Herren!
14Røkt ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor alene i skogen, midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.
18Derfor, hør, dere nasjoner, og vit, du menighet, hva som er blant dem.
6Som deres beite var, slik ble de mette; de ble mette, og deres hjerte ble stolt; derfor har de glemt meg.
10Israels stolthet vitner mot ham; likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, eller søker ham til tross for alt dette.
5Skryter det ville eselet når det har gress? Eller rauter oksen over sitt fôr?
1Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakob, og dere fyrster av Israels hus; er det ikke dere som burde kjenne til rettferdighet?
1Da Israel var ung, elsket jeg ham, og jeg kalte min sønn ut av Egypt.
18De har verken kjent eller forstått, for han har lukket deres øyne så de ikke kan se, og deres hjerter så de ikke kan forstå.
9Vær ikke som hesten eller muldyret uten forstand, som må temmes med tømme og bissel, ellers nærmer de seg deg ikke.
7For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
8Forstå dette, dere tankeløse blant folket; hvor lenge vil dere tåpelige være uten visdom?
6Gjenlønner dere Herren slik, dere tåpelige og uforstandige folket? Er han ikke din far som kjøpte deg? Har han ikke skapt deg og etablert deg?
1Hør ordet som Herren taler til dere, Israels hus:
18Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.
18Hvor dyrene stønner! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har noen beitemarker; ja, saueflokkene er gjort øde.
1Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din urett.
10Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.
4Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
19Men jeg sier: Visste ikke Israel? Først sier Moses: Jeg vil vekke deres misunnelse med et folk som ikke er et folk, og med en uforstandig nasjon vil jeg opprøre dere.