Job 12:5
Han som er nær å snuble med føttene, er som en lykt foraktet i tankene til den som er trygg.
Han som er nær å snuble med føttene, er som en lykt foraktet i tankene til den som er trygg.
For den som har det godt, er ulykken noe å forakte; den rammer dem hvis fot er nær ved å gli.
Den sorgløse forakter ulykke; den står klar for dem som snubler.
Den sorgløse bærer en brennende forakt i tankene; den ligger klar for dem som snubler.
De som føler seg trygge, ser ned på de som snubler; men lyset veileder de som faller.
Den som er klar for å gli med sine føtter er som en lampe foraktet av ham som lever i trygghet.
Den som er nær ved å falle med sine føtter, er som en lampe som blir foraktet av ham som føler seg sikker.
Den som er sikker i sin sak forakter ulykke, den som allerede står i fare for å snuble.
Den som er trygg forakter ulykker, klare for dem som vakler.
Den som er på nippet til å snuble med føttene, er som en lampe som blir foraktet av den som hviler i ro.
Han som er nær å snuble med føttene, er som en lykt foraktet i tankene til den som er trygg.
I forakt har den som lever trygt, tanker om ulykke klar for dem som vakler.
"Those who are at ease hold contempt for misfortune, as if it were prepared for the feet of those slipping."
En lampe blir foraktet av de som er trygge, den er til for de som vakler med føttene.
Han er en foragtet Lampe efter den Trygges (stolte) Tanke, han er færdig til at snuble med Foden.
He that is ready to slip with his feet is as a lamp despised in the thought of him that is at ease.
Den som er på nippet til å snuble med føttene blir som en lampe foraktet i tankene til den som har det trygt.
He who is ready to slip with his feet is like a lamp despised in the thought of him who is at ease.
I tankene til den som har det lett, er det forakt for ulykke, Det ligger klart for dem som foten vakler for.
En fakkel – foraktet i de trygge tankene – er gjort klar for dem som sklir med føttene.
I tankene til den som føler seg trygg, er det forakt for ulykke; den er klar for dem som snubler.
Den som lever i trygghet har ingen respekt for den som er i nød; slik er skjebnen til de som holder på å falle.
In the thought{H6248} of him that is at ease{H7600} there is contempt{H3940} for misfortune;{H937} It is ready{H3559} for them whose foot{H7272} slippeth.{H4571}
He that is ready{H3559}{(H8737)} to slip{H4571}{(H8802)} with his feet{H7272} is as a lamp{H3940} despised{H937} in the thought{H6248} of him that is at ease{H7600}.
Godlynesse is a light despysed in ye hertes of the rich, & is set for them to stomble vpon.
Hee that is readie to fall, is as a lampe despised in the opinion of the riche.
Being as alight despised in the heartes of the riche, and as one redy to fall.
He that is ready to slip with [his] feet [is as] a lamp despised in the thought of him that is at ease.
In the thought of him who is at ease there is contempt for misfortune, It is ready for them whose foot slips.
A torch -- despised in the thoughts of the secure Is prepared for those sliding with the feet.
In the thought of him that is at ease there is contempt for misfortune; It is ready for them whose foot slippeth.
In the thought of him that is at ease there is contempt for misfortune; It is ready for them whose foot slippeth.
In the thought of him who is in comfort there is no respect for one who is in trouble; such is the fate of those whose feet are slipping.
In the thought of him who is at ease there is contempt for misfortune. It is ready for them whose foot slips.
For calamity, there is derision(according to the ideas of the fortunate)– a fate for those whose feet slip!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Røvers telter trives, og de som utfordrer Gud, lever i trygghet; deres hender er fulle av rikdom.
2 Men for meg var mine føtter nær ved å snuble; mine skritt holdt på å glippe.
5 Ja, de ondes lys skal slukkes, og gnisten fra ilden deres skal ikke skinne.
6 Lyset blir mørkt i hans telt, og hans lampe skal slukkes med ham.
7 Stegene i hans styrke skal bli hindret, og hans egne råd skal felle ham.
8 For hans egne føtter kaster ham i et nett, og han går på en snare.
9 Den som går rett frem går trygt, men den som forvrenger sine veier vil bli kjent.
6 De rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham:
7 Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke; men stolte på mengden av sin rikdom, og styrket seg i sin ondskap.
1 Vær forsiktig når du går til Guds hus, og vær mer klar til å lytte enn til å gi offer som dårer gir, for de skjønner ikke at de gjør ondt.
2 Den som vandrer i sin oppriktighet, frykter Herren. Men den som er pervers i sine veier, forakter Ham.
1 Bedre er den fattige som lever i sin oppriktighet, enn den som har forvridde lepper og er en dåre.
2 Det er heller ikke godt å mangle kunnskap, og den som er forhastet med sine skritt, synder.
4 Jeg er som en som blir spottet av sine naboer, som roper til Gud, og han svarer ham: Den rettferdige rettskafne mannen blir til latter.
6 Det er bedre å være fattig og leve rettskaffent enn å være pervers i sin ferd, selv om man er rik.
9 De rettferdiges lys gleder seg, men de ugudeliges lampe skal slokkes.
8 En mann blir rost etter sin visdom, men den med et perverst hjerte skal foraktes.
9 Den som er foraktet og har en tjener er bedre enn den som gir seg selv ære og mangler brød.
10 Den som fører de rettferdige på villspor i en ond vei, vil falle i sin egen grav, men de oppriktige vil eie gode ting.
11 Den rike er klok i egne øyne, men den fattige som har forstand, gjennomskuer ham.
23 Han streifer omkring etter brød og sier: Hvor finner jeg det? Han vet at mørkets dag er klar i nærheten av ham.
24 Uro og angst skal skremme ham; de skal overvinne ham som en konge klar til kamp.
6 Føttene skal tråkke den ned, selv de fattiges føtter og de nødlidendes steg.
12 En klok mann ser det onde og gjemmer seg; men de enkle går videre og blir straffet.
23 Selv om han får trygghet å stole på, er hans øyne på deres veier.
19 Den late mannens vei er som en hekk av torner, men de rettferdiges vei er jevnet ut.
25 De famler i mørket uten lys, og han får dem til å vakle som en drukken mann.
19 De ondes vei er som mørke: de vet ikke hva de snubler over.
19 Å stole på en upålitelig mann i en tid med trøbbel er som en brukket tann og en ustabil fot.
5 Den som håner den fattige, forakter sin skaper, og den som gleder seg over ulykker vil ikke bli ustraffet.
12 Den rettferdige vurderer viselig de ondes hus, men Gud omstøter de onde på grunn av deres ondskap.
5 Hvis du har løpt med fotfolket og de har trettet deg ut, hvordan kan du da kjempe med hester? Og hvis i fredens land, der du stolte, de trettet deg ut, hva vil du da gjøre i jordansvellingen?
5 Hvorfor skulle jeg frykte på onde dager, når urettferdighetens svik omringer meg?
12 Derfor, den som tror han står, må passe seg for at han ikke faller.
1 Den som ofte blir irettesatt, men likevel forherder seg, vil plutselig bli ødelagt uten håp om helbredelse.
3 En klok mann ser faren og gjemmer seg, men de enkle går videre og blir straffet.
21 Dårskap er glede for den som mangler visdom, men den forstandige vandrer rett på.
28 Den som stoler på sin rikdom, skal falle, men de rettferdige skal blomstre som et blad.
18 Den som vandrer rettskaffent, skal bli frelst, men den som er pervers i sin ferd, vil plutselig falle.
23 Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke snuble.
7 Slik de lammes ben er ujevne, slik er en lignelse i dårers munn.
19 Som om en mann flyktet fra en løve og en bjørn møtte ham, eller gikk inn i huset og støttet hånden mot veggen, og en slange bet ham.
3 Jeg har sett de dumme slå rot, men plutselig forbannet jeg deres bolig.
15 Og nå kaller vi de stolte lykkelige; ja, de som utfører ondskap blir opphøyet; ja, de som frister Gud blir til og med befridd.
16 For jeg sa: Hør meg, ellers vil de glede seg over meg; når min fot glir, gjør de seg store mot meg.
4 Salig er den mann som setter sin lit til Herren, og ikke vender seg til de stolte, eller til dem som avviker til løgner.
5 Torner og feller er på den ugudeliges vei; den som verner sitt liv, vil holde seg borte fra dem.
13 Han fanger de kloke i deres egen list, og de vranges råd får en brå ende.
3 Når de onde kommer, kommer også forakt, og med vanære følger skam.
26 For Herren skal være din tillit, og han skal beskytte din fot fra å bli fanget.