Jobs bok 32:15

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

De var forbløffet, de svarte ikke mer; de hadde ikke mer å si.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 6:24-25 : 24 Lær meg, og jeg vil tie; og hjelp meg forstå hvor jeg har feilet. 25 Hvor sterk er ikke sanne ord! Men hva beviser deres argumentasjon?
  • Job 29:22 : 22 Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale falt over dem som regn.
  • Matt 7:23 : 23 Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra meg, dere som driver med urett.'
  • Matt 22:22 : 22 Da de hørte dette, undret de seg og forlot ham og gikk sin vei.
  • Matt 22:26 : 26 På samme måte den andre og den tredje, og til slutt alle de syv.
  • Matt 22:34 : 34 Men da fariseerne hørte at han hadde fått saddukeerne til å tie, samlet de seg.
  • Matt 22:46 : 46 Ingen kunne svare ham et ord, og fra den dag våget ingen å stille ham flere spørsmål.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    16 Da jeg hadde ventet, (for de svarte ikke, men sto stille og svarte ikke lenger,)

    17 sa jeg: Jeg vil også svare på min del, jeg vil fremføre mitt syn.

  • 14 Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; derfor vil jeg heller ikke svare ham med deres taler.

  • 78%

    21 Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.

    22 Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale falt over dem som regn.

    23 De ventet på meg som på regnet; de åpnet munnen vidt som for vårregnet.

  • 21 Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.

  • 74%

    3 Øversteprestene anklaget ham for mange ting, men han svarte ikke.

    4 Da spurte Pilatus ham igjen: "Svarer du ingenting? Se hvor mange anklager de retter mot deg."

    5 Men Jesus svarte ingenting, og Pilatus undret seg.

  • 74%

    9 Fyrstene holdt tilbake sine ord og la hånden på munnen.

    10 De fornemme var stille, og tungen deres klistret seg til ganen.

  • 36 Men folket holdt seg stille og svarte ham ikke et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke.

  • 14 Men han svarte ham ikke med et eneste ord, så landshøvdingen undret seg meget.

  • 46 Ingen kunne svare ham et ord, og fra den dag våget ingen å stille ham flere spørsmål.

  • 72%

    16 De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke;

    17 De har ører, men hører ikke; det er heller ingen pust i deres munner.

  • 26 Og de kunne ikke fange ham i noe utsagn foran folket, og de undret seg over hans svar og tiet.

  • 6 Og de kunne ikke svare ham på dette.

  • 71%

    11 Se, jeg ventet på deres ord; jeg lyttet til deres resonnementer mens dere søkte hva dere skulle si.

    12 Ja, jeg lyttet oppmerksomt, og se, ingen av dere overbeviste Job eller svarte hans ord.

  • 22 Da de hørte dette, undret de seg og forlot ham og gikk sin vei.

  • 70%

    13 Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.

    14 Slik er jeg som en mann som ikke hører, og uten gjenmæle i sin munn.

  • 5 De så det, og ble forundret; de ble urolige og skyndte seg bort.

  • 5 Jeg har talt en gang, men jeg vil ikke svare; ja, to ganger, men jeg vil ikke fortsette.

  • 40 Og etter dette våget de ikke å spørre ham mer.

  • 31 Vær oppmerksom, Job, lytt til meg: hold fred, så skal jeg tale.

  • 42 De så, men det var ingen som kunne redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 5 Se på meg og bli forundret, legg hånden over munnen.

  • 3 Skal tomme ord aldri ta slutt? Hva gir deg mot til å svare slik?

  • 5 De har munn, men taler ikke; de har øyne, men ser ikke;

  • 7 Da skal seerne bli skamfulle, og spåmennene bli forvirret; ja, de skal alle dekke sine lepper, for det er ingen svar fra Gud.

  • 7 De har hender, men rører ikke; de har føtter, men går ikke; de lager ikke lyd med strupen sin.

  • 15 Da han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum.

  • 2 Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.

  • 12 Der roper de, men ingen svarer, på grunn av de onde menneskenes stolthet.

  • 3 Det finnes ingen tale eller språk hvor deres stemme ikke blir hørt.

  • 41 De ropte, men ingen reddet dem; til og med til HERREN, men han svarte dem ikke.

  • 27 Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også kalle på dem; men de vil ikke svare deg.

  • 12 Men da han ble anklaget av yppersteprestene og de eldste, svarte han ingenting.

  • 14 Hvor mye mindre kan jeg svare ham, og velge ut mine ord for å tale med ham?

  • 5 Da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble hans vrede tent.

  • 28 For de er en nasjon uten råd, og det er ikke noen forståelse i dem.

  • 19 og en trompets lyd, og en røst med ord, som de som hørte, ba om at ordet ikke lenger skulle bli talt til dem;

  • 12 Alle ble forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva betyr dette?

  • 6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var veldig redde.

  • 28 For jeg så meg om, men det var ingen mann; blant dem var det ingen rådgiver som, når jeg spurte dem, kunne svare et ord.

  • 20 Jeg vil tale for å få lettelse: Jeg vil åpne mine lepper og svare.

  • 16 Folkene skal se og bli forvirrede over all deres makt: de skal legge hånden på munnen, deres ører skal være døve.