Job 29:21
Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.
Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.
Til meg vendte folk øret; de ventet og tidde for mitt råd.
De lyttet til meg og ventet; de tidde når jeg ga mitt råd.
Til meg lyttet de og ventet, og de tidde for å høre mitt råd.
Folk lyttet til meg i forventning, og de holdt seg tause mens de ventet på mitt råd.
Til meg lyttet de, og ventet, og holdt taushet ved min råd.
Menn lyttet til meg, ventet, og holdt stille ved rådene mine.
De lyttet til meg med forventning, og ventet stille på mitt råd.
De lyttet til meg og ventet på mine råd, de tiet i stillhet når jeg talte.
Folk lyttet til meg, ventet og holdt stille for å få høre mitt råd.
Mennene lyttet til meg, og ventet, og holdt taushet ved mitt råd.
De lyttet til meg og ventet, og de forble stumme for mitt råd.
People listened to me and waited, and they kept silent for my counsel.
Folk hørte på meg i forventning og lyttet i stillhet til mitt råd.
De hørte (mig) og ventede, og taug til mit Raad.
Unto me men gave ear, and waited, and kept silence at my counsel.
Folk lyttet til meg, ventet og tidde stille ved mitt råd.
Men listened to me and waited, and kept silence for my counsel.
"Folk lyttet til meg, ventet, og holdt taushet for mitt råd.
De har lyttet til meg, ja, de ventet og var stille for mitt råd.
Til meg lyttet folk, og ventet, og de holdt seg stille for mine råd.
Folk lyttet til meg, ventet og holdt seg stille for mine forslag.
Unto me men gave ear,{H8085} and waited,{H3176} And kept silence{H1826} for{H3926} my counsel.{H6098}
Unto me men gave ear{H8085}{(H8804)}, and waited{H3176}{(H8765)}, and kept silence{H1826}{(H8799)} at{H3926} my counsel{H6098}.
Vnto me men gaue eare, me they regarded, & wt sylence they taried for my coucell.
Vnto me men gaue eare, and wayted, and helde their tongue at my counsell.
Unto me men gaue eare, me they regarded, and with scilence they taried for my counsell.
Unto me [men] gave ear, and waited, and kept silence at my counsel.
"Men listened to me, waited, And kept silence for my counsel.
To me they have hearkened, Yea, they wait, and are silent for my counsel.
Unto me men gave ear, and waited, And kept silence for my counsel.
Unto me men gave ear, and waited, And kept silence for my counsel.
Men gave ear to me, waiting and keeping quiet for my suggestions.
"Men listened to me, waited, and kept silence for my counsel.
Job’s Reputation“People listened to me and waited silently; they kept silent for my advice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Etter mine ord talte de ikke igjen; og min tale falt over dem som regn.
23 De ventet på meg som på regnet; de åpnet munnen vidt som for vårregnet.
24 Om jeg lo mot dem, kunne de ikke tro det; de kastet ikke ned lysglansen fra mitt ansikt.
15 De var forbløffet, de svarte ikke mer; de hadde ikke mer å si.
16 Da jeg hadde ventet, (for de svarte ikke, men sto stille og svarte ikke lenger,)
10 Derfor sa jeg: Lytt til meg; jeg vil også fremføre mitt syn.
11 Se, jeg ventet på deres ord; jeg lyttet til deres resonnementer mens dere søkte hva dere skulle si.
12 Ja, jeg lyttet oppmerksomt, og se, ingen av dere overbeviste Job eller svarte hans ord.
8 De unge mennene så meg og trakk seg unna; de gamle reiste seg og sto opp.
9 Fyrstene holdt tilbake sine ord og la hånden på munnen.
10 De fornemme var stille, og tungen deres klistret seg til ganen.
11 Når øret hørte meg, velsignet det meg, og når øyet så meg, vitnet det om meg.
31 Vær oppmerksom, Job, lytt til meg: hold fred, så skal jeg tale.
1 Jeg sa: Jeg vil vokte min vei, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge bånd på min munn mens de onde er foran meg.
2 Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.
33 Hvis ikke, lytt til meg: hold fred, så skal jeg lære deg visdom.
34 La de forståelsesfulle menn si meg, og la en vis mann lytte til meg.
23 Hør og lytt til min røst; gi akt og hør min tale.
13 Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.
14 Slik er jeg som en mann som ikke hører, og uten gjenmæle i sin munn.
17 De vise menns ord blir hørt i stillhet mer enn ropet fra ham som regjerer blant dårer.
2 Hør mine ord, dere vise menn, og gi akt, dere som har kunnskap.
24 Hør nå etter, dere barn, og gi akt på ordene fra min munn.
1 Vær stille for meg, øyer; la folk fornye sin styrke. La dem komme nær, og så la dem tale; la oss komme nær sammen til dom.
28 Selv en dåre anses for å være klok når han holder munn, og den som lukker leppene, blir holde for å være forstandig.
28 For jeg så meg om, men det var ingen mann; blant dem var det ingen rådgiver som, når jeg spurte dem, kunne svare et ord.
19 Hør meg, Herre, og lytt til dem som strides mot meg.
5 Å, om dere bare ville tie stille! Det ville være deres visdom.
6 Hør nå min begrunnelse, og lytt til min munns forsvar.
3 Da jeg tidde, forfalt mine bein gjennom hele dagen mens jeg stønnet.
5 Se på meg og bli forundret, legg hånden over munnen.
2 Lytt nøye til mine ord, og la dette være deres trøst.
17 Vend øret ditt til, og hør de vises ord, og anvend ditt hjerte til mitt kjennskap.
17 Hør nøye på min tale, og min erklæring med deres ører.
1 Min sønn, lytt til min visdom, og vend ditt øre til min forståelse:
12 Nå ble en ting hemmelig brakt til meg, og mitt øre mottok litt av det.
1 Lytt, mitt folk, til min lov: bøy ørene til ordene fra min munn.
16 Har du forståelse nå, så hør dette; lytt til ordene i min munn.
33 Men den som lytter til meg, skal bo trygt og være uten frykt for ondskap.
20 Min sønn, vær oppmerksom på mine ord; bøy ditt øre til mine utsagn.
21 Men folket holdt munn og svarte ham ikke et ord, for kongens bud var: Svar ham ikke.
19 Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.
11 En dåre sier alt han har på hjertet, men en vis mann holder det tilbake til senere.
1 Derfor, Job, ber jeg deg, hør på mine taler og lytt til alle mine ord.
28 Han sitter alene og tier, fordi han har båret det på seg.
3 Og øynene til dem som ser, skal ikke være tåkete, og ørene til dem som hører, skal lytte.
13 Etter at de hadde tidd, svarte Jakob og sa: Brødre, lytt til meg!
34 Fryktet jeg en stor mengde, eller ble jeg skremt av familiers forakt, så jeg holdt meg stille, og ikke gikk ut av døren?
24 Lær meg, og jeg vil tie; og hjelp meg forstå hvor jeg har feilet.
9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.