Jobs bok 4:2
Hvis vi prøver å snakke med deg, vil det plage deg? Men hvem kan holde tilbake fra å tale?
Hvis vi prøver å snakke med deg, vil det plage deg? Men hvem kan holde tilbake fra å tale?
Om vi prøver å tale med deg, vil du ta det ille opp? Men hvem kan holde seg fra å si noe?
Blir du lei om noen prøver å si et ord til deg? Men hvem kan holde ordene tilbake?
Om noen prøver å si et ord til deg, blir du trett? Men hvem kan holde ordene tilbake?
Blir du lett berørt når noen henvender seg til deg? Hvem kan virkelig holde tilbake sine ord?
Om vi prøver å tale til deg, blir du da lei? Men hvem kan holde tilbake ordene sine?
Vil du bli lei deg om vi prøver å snakke med deg? Men hvem kan la være å si noe?
Om vi forsøkte å tale et ord til deg, ville du bli lei av det? Men hvem kan holde seg fra å tale?
Hvis noen forsøker å tale til deg, vil du bli utålmodig? Men hvem kan holde ordene tilbake?
Skal du bli bedrøvet om vi forsøker å tale med deg? For hvem kan unnlate å snakke?
Hvis vi prøver å snakke med deg, vil det plage deg? Men hvem kan holde tilbake fra å tale?
Hvis man prøver å tale til deg, vil du bli utålmodig? Men hvem kan holde tilbake ordene?
If someone attempts to speak with you, will you be impatient? But who can keep from speaking?
Hvis man forsøker å snakke til deg, vil du bli lei? Men hvem kunne holde ordene tilbake?
Om vi vilde forsøge (at tale) et Ord til dig, skulde du (vel) kjedes derved? men hvo kan holde sig fra at tale?
If we assay to commune with thee, wilt thou be grieved? but who can withhold himself from speaking?
Om vi forsøker å tale med deg, vil du bli opprørt? Men hvem kan la være å tale?
If we attempt to speak with you, will you be grieved? But who can withhold himself from speaking?
"Hvis noen våger å snakke med deg, vil du bli bedrøvet? Men hvem kan holde seg fra å si noe?
Har noen prøvd å tale med deg? Da blir du sliten! Hvem makter å holde seg tilbake fra å tale?
Hvis noen skulle prøve å snakke med deg, ville du bli dratt ned? Men hvem kan holde seg fra å tale?
Hvis noen sier noe, vil det trette deg? Men hvem kan la være å uttrykke det som ligger ham på hjertet?
Yf we begynne to comon with the, peradueture thou wilt be myscontent, but who can witholde himself from speakynge?
If we assay to commune with thee, wilt thou be grieued? but who can withholde himselfe from speaking?
If we assay to come with thee, wilt thou be discontent? But who can withhold him selfe from speaking?
[If] we assay to commune with thee, wilt thou be grieved? but who can withhold himself from speaking?
"If someone ventures to talk with you, will you be grieved? But who can withhold himself from speaking?
Hath one tried a word with thee? -- Thou art weary! And to keep in words who is able?
If one assay to commune with thee, wilt thou be grieved? But who can withhold himself from speaking?
If one assay to commune with thee, wilt thou be grieved? But who can withhold himself from speaking?
If one says a word, will it be a weariness to you? but who is able to keep from saying what is in his mind?
"If someone ventures to talk with you, will you be grieved? But who can withhold himself from speaking?
“If someone should attempt a word with you, will you be impatient? But who can refrain from speaking?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da svarte Elifas fra Teman og sa,
1Da svarte Bildad fra Sjuah og sa,
2Hvor lenge vil dere fortsette med ord? Lytt, så skal vi tale.
1Da svarte Elifas fra Teman og sa,
2Kan et menneske være nyttig for Gud, slik en klok person kan være nyttig for seg selv?
1Da svarte Elifas fra Teman og sa,
20Skal det bli fortalt ham at jeg taler? Hvis en mann taler, vil han sikkert bli oppslukt.
4Hør, jeg ber deg, og jeg skal tale: Jeg vil spørre deg, og du skal si meg svar.
3Skal tomme ord aldri ta slutt? Hva gir deg mot til å svare slik?
4Jeg kunne også snakke som dere gjør; hvis dere var i min situasjon, kunne jeg ha flommet over med ord mot dere, og rystet hodet over dere.
5Men jeg ville styrket dere med min munn, og mine lepper skulle lindre deres sorg.
6Men selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og selv om jeg tier, hva oppnår jeg da?
31Vær oppmerksom, Job, lytt til meg: hold fred, så skal jeg tale.
32Hvis du har noe å si, svar meg: si det, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
33Hvis ikke, lytt til meg: hold fred, så skal jeg lære deg visdom.
2Skal ikke en flom av ord bli besvart? Og skal en mann som prater mye bli rettferdiggjort?
3Skal dine løgner få andre til å tie? Og når du spotter, skal ingen sette deg på plass?
5Men hvem ville ikke ønske at Gud ville snakke, og åpne sine lepper mot deg,
11Er Guds trøst små for deg? Er det noe hemmelig hos deg?
12Hvorfor lar hjertet ditt rive deg med, og hva blunker øynene dine til,
13at du vender din ånd mot Gud og lar slike ord gå ut av din munn?
4Til hvem har du uttalt ord? Og hvilken ånd kom fra deg?
4Vil han irettesette deg av frykt for deg? Vil han gå til doms med deg?
3Skal han argumentere med ubrukelig prat, eller med taler som ikke gjør noen nytte?
4Ja, du forkaster frykt for Gud og holder bønnen tilbake foran Gud.
19Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.
4Er min klage til et menneske? Og hvis det er slik, hvorfor skulle ikke min sjel bli urolig?
5Hvis du kan svare meg, sett orden på dine ord foran meg, reis deg opp.
8Har du hørt Guds hemmelighet, og holder du visdommen for deg selv?
9Hva vet du som vi ikke vet? Hva skjønner du som vi ikke har?
3Vil den bønnfalle deg mange ganger, vil den tale myke ord til deg?
3Sannelig, jeg ønsker å tale med Den Allmektige og gå i rette med Gud.
22Da kan du kalle, og jeg vil svare; eller la meg tale, og du kan svare meg.
4Jeg skal svare deg, og dine venner som er med deg.
2Skal den som kjemper med Den Allmektige undervise ham? Den som irettesetter Gud, la ham svare på dette.
1Da svarte Bildad fra Sjuah og sa,
2Hvor lenge vil du tale slike ord? Hvor lenge skal ordene fra din munn være som en sterk vind?
14Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; derfor vil jeg heller ikke svare ham med deres taler.
34La de forståelsesfulle menn si meg, og la en vis mann lytte til meg.
3Om han ville strides med ham, kan han ikke svare ham én gang av tusen.
2Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?
15Hvis jeg sier: Jeg vil snakke slik, se, da ville jeg ha sviktet dine barns generasjon.
2Hvem er dette som tilslører min plan med ord uten kunnskap?
6Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, tok til orde og sa: Jeg er ung, og dere er meget gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å fremføre mitt syn.
1Elihu svarte og sa videre:
2Tillat meg litt tid, så skal jeg vise deg at jeg har mer å si på Guds vegne.
14Hvor mye mindre kan jeg svare ham, og velge ut mine ord for å tale med ham?
5Jeg ville vite de ord han ville svare meg med og forstå hva han ville si til meg.
7Etter at Herren hadde sagt disse ordene til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er tent mot deg og mot de to vennene dine, for dere har ikke talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.
2Lytt nøye til mine ord, og la dette være deres trøst.