Jobs bok 41:18

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Av dens nysing skinner det et lys, og øynene er som morgenens øyelokk.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 3:9 : 9 La dens skumrings stjerner bli mørke; la den lete etter lys, men finne intet, og la den ikke se morgenens gry.
  • Åp 1:14 : 14 Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø, og hans øyne som ild.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    19Fra munnen dens kommer brennende lamper, og gnister av ild springer ut.

    20Fra neseborene går det ut røyk som fra en kokende kjele eller potte.

    21Pusten dens tenner kull, og en flamme går ut av munnen dens.

    22I nakken dens finnes styrke, og sorg blir til glede foran den.

  • 24Den tar det med øynene: dens nese trenger gjennom snarer.

  • 72%

    20Kan du få ham til å frykte som en gresshopper? Nesenes prakt er fryktelig.

    21Han tramper i dalen og gleder seg over sin styrke; han går frem for å møte de væpnede menn.

  • 71%

    12Øynene hans er som dueøyne ved vannstrømmer, vasket i melk, behagelig plassert.

    13Hans kinn er som en krydderhage, som søte blomster: hans lepper som liljer, dryppende av velluktende myrra.

    14Hans hender er som gullringer besatt med berill: hans buk er som lysende elfenben dekke med safirer.

  • 71%

    13Hvem kan avdekke utsiden av kappen dens, eller nærme seg den med et dobbelt tøyle?

    14Hvem kan åpne munnen dens? Tennene rundt er fryktelige.

    15Skjellene dens er dens stolthet, lukket sammen som med et tett segl.

    16Den ene er så nær den andre at ikke engang luft kan trenge imellom dem.

    17De er forbundet til hverandre, de henger sammen, slik at de ikke kan skilles.

  • 9Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.

  • 8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.

  • 32Den lager en lysende sti etter seg; en skulle tro dypet var hvithåret.

  • Hab 3:4-5
    2 vers
    69%

    4Hans stråleglans var som lyset; stråler gikk ut fra hans hånd: der var hans styrke skjult.

    5Foran ham gikk pestilensen, og brennende kull gikk frem ved hans føtter.

  • 13Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.

  • 3Er det noen som kan telle hans hærer? Og over hvem går ikke hans lys opp?

  • 21Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.

  • 2Kan du sette en krok i nesen dens eller bore en tornenål gjennom kjeven dens?

  • 3da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;

  • 12Hvorfor lar hjertet ditt rive deg med, og hva blunker øynene dine til,

  • 4Han skal være som morgenens lys når solen stiger opp, en morgen uten skyer; som det friske gresset som spirer opp av jorden etter regnet som skinner klart.

  • 67%

    32Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.

    33Lyden derav viser om det, og buskapen også om dampen.

  • 67%

    17Den beveger halen som et sedertre: senene i lårene er sammenflettet.

    18Beina er som rør av bronse; knoklene som staver av jern.

  • 12Ut fra hans lysglans passerte de tette skyer, hagl og ildkuler.

  • 17Og din alderdom skal bli klarere enn middagen; du skal skinne frem, du skal bli som morgenen.

  • 3Og øynene til dem som ser, skal ikke være tåkete, og ørene til dem som hører, skal lytte.

  • 24Hva er veien hvor lyset fordeles, der østvinden sprer seg over jorden?

  • 7Lyset er virkelig vakkert, og det er gledelig for øynene å se solen.

  • 66%

    5Ja, de ondes lys skal slukkes, og gnisten fra ilden deres skal ikke skinne.

    6Lyset blir mørkt i hans telt, og hans lampe skal slukkes med ham.

  • 18Har du bredt ut himmelen med ham, som er sterk, og som et smeltet speil?

  • 30Se, han sprer sitt lys over det, og dekker havets bunn.

  • 3Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?

  • 22Solen står opp, de samler seg, og legger seg i sine huler.

  • 21For hans øyne følger menneskets veier, og han ser alle dets skritt.

  • 14Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø, og hans øyne som ild.

  • 9Ved Guds kraft omkommer de, og ved pustet fra hans nesebor blir de fortært.

  • 13Når det gjelder de levende skapningene, så deres utseende ut som brennkull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom det lyn.

  • 15Vet du når Gud bestemte dem, og fikk lyset fra sin sky til å skinne?

  • 30Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.

  • 12Hans øyne er mørke av vin, og hans tenner hvite av melk.

  • 15Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.