Jobs bok 41:18
Av dens nysing skinner det et lys, og øynene er som morgenens øyelokk.
Av dens nysing skinner det et lys, og øynene er som morgenens øyelokk.
Når han nyser, bryter lys fram, og øynene hans er som morgengryets øyelokk.
Treffer sverdet ham, nytter det ikke; heller ikke spyd, kastepil eller kastespyd.
Sverdet som når ham, står maktesløst; det samme gjør spyd, kastepil og kastespyd.
Ingen sverd kan trenge gjennom ham; verken spyd, pil eller panserspyd.
Ved hans nys kommer et lys til syne, og hans øyne er som øyelokkene på morgenen.
Når han nyser, stråler det lys, og øynene hans er som morgenens øyelokk.
Den betrakter jern som halm og kobber som råttent tre.
Om et sverd skulle nå ham, vil det ikke stå; hverken spyd, kastelans eller rustningselement.
Ved hans bevegelser stråler et lys, og hans øyne er som øyelokkene ved daggry.
Av dens nysing skinner det et lys, og øynene er som morgenens øyelokk.
Sverd som når ham, kan ikke stå seg, heller ikke spyd, kastespyd eller bronsekasten.
The sword that strikes him does not avail, nor does the spear, dart, or javelin.
Selv om sverdet treffer ham, står det ikke imot; like lite gjør lanse, pil eller rustning.
Den agter Jern som Straa, Kobber som raaddent Træ.
By his neesings a light doth shine, and his eyes are like the eyelids of the morning.
Når han nyser, stråler det et lys, og hans øyne er som morgengryets øyelokk.
By his sneezings a light shines, and his eyes are like the eyelids of the morning.
Hans nys får lys til å blinke, øynene hans er som morgenens øyelokk.
Hans nys får lys til å skinne, og øynene hans er som morgenens øyelokk.
Hans nys frembringer lys, og hans øyne er som morgenens øyelokk.
Jern er for ham som tørt gress, og kobber som mykt tre.
His nesinge is like a glisteringe fyre, and his eyes like the mornynge shyne.
(41:9) His niesings make the light to shine, and his eyes are like the eyelids of the morning.
His neesinges make a glistering like fyre, and his eyes lyke the morning shine.
By his neesings a light doth shine, and his eyes [are] like the eyelids of the morning.
His sneezing flashes forth light, His eyes are like the eyelids of the morning.
His sneezings cause light to shine, And his eyes `are' as the eyelids of the dawn.
His sneezings flash forth light, And his eyes are like the eyelids of the morning.
His sneezings flash forth light, And his eyes are like the eyelids of the morning.
Iron is to him as dry grass, and brass as soft wood.
His sneezing flashes out light. His eyes are like the eyelids of the morning.
Its snorting throws out flashes of light; its eyes are like the red glow of dawn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Fra munnen dens kommer brennende lamper, og gnister av ild springer ut.
20Fra neseborene går det ut røyk som fra en kokende kjele eller potte.
21Pusten dens tenner kull, og en flamme går ut av munnen dens.
22I nakken dens finnes styrke, og sorg blir til glede foran den.
24Den tar det med øynene: dens nese trenger gjennom snarer.
20Kan du få ham til å frykte som en gresshopper? Nesenes prakt er fryktelig.
21Han tramper i dalen og gleder seg over sin styrke; han går frem for å møte de væpnede menn.
12Øynene hans er som dueøyne ved vannstrømmer, vasket i melk, behagelig plassert.
13Hans kinn er som en krydderhage, som søte blomster: hans lepper som liljer, dryppende av velluktende myrra.
14Hans hender er som gullringer besatt med berill: hans buk er som lysende elfenben dekke med safirer.
13Hvem kan avdekke utsiden av kappen dens, eller nærme seg den med et dobbelt tøyle?
14Hvem kan åpne munnen dens? Tennene rundt er fryktelige.
15Skjellene dens er dens stolthet, lukket sammen som med et tett segl.
16Den ene er så nær den andre at ikke engang luft kan trenge imellom dem.
17De er forbundet til hverandre, de henger sammen, slik at de ikke kan skilles.
9Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.
8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.
32Den lager en lysende sti etter seg; en skulle tro dypet var hvithåret.
4Hans stråleglans var som lyset; stråler gikk ut fra hans hånd: der var hans styrke skjult.
5Foran ham gikk pestilensen, og brennende kull gikk frem ved hans føtter.
13Fra glansen foran ham ble ildens glør antent.
3Er det noen som kan telle hans hærer? Og over hvem går ikke hans lys opp?
21Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.
2Kan du sette en krok i nesen dens eller bore en tornenål gjennom kjeven dens?
3da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
12Hvorfor lar hjertet ditt rive deg med, og hva blunker øynene dine til,
4Han skal være som morgenens lys når solen stiger opp, en morgen uten skyer; som det friske gresset som spirer opp av jorden etter regnet som skinner klart.
32Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
33Lyden derav viser om det, og buskapen også om dampen.
17Den beveger halen som et sedertre: senene i lårene er sammenflettet.
18Beina er som rør av bronse; knoklene som staver av jern.
12Ut fra hans lysglans passerte de tette skyer, hagl og ildkuler.
17Og din alderdom skal bli klarere enn middagen; du skal skinne frem, du skal bli som morgenen.
3Og øynene til dem som ser, skal ikke være tåkete, og ørene til dem som hører, skal lytte.
24Hva er veien hvor lyset fordeles, der østvinden sprer seg over jorden?
7Lyset er virkelig vakkert, og det er gledelig for øynene å se solen.
5Ja, de ondes lys skal slukkes, og gnisten fra ilden deres skal ikke skinne.
6Lyset blir mørkt i hans telt, og hans lampe skal slukkes med ham.
18Har du bredt ut himmelen med ham, som er sterk, og som et smeltet speil?
30Se, han sprer sitt lys over det, og dekker havets bunn.
3Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?
22Solen står opp, de samler seg, og legger seg i sine huler.
21For hans øyne følger menneskets veier, og han ser alle dets skritt.
14Hans hode og hår var hvite som ull, så hvite som snø, og hans øyne som ild.
9Ved Guds kraft omkommer de, og ved pustet fra hans nesebor blir de fortært.
13Når det gjelder de levende skapningene, så deres utseende ut som brennkull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom det lyn.
15Vet du når Gud bestemte dem, og fikk lyset fra sin sky til å skinne?
30Han skal ikke unnslippe mørket; flammen skal tørke opp hans grener, og ved sin egen pust skal han gå bort.
12Hans øyne er mørke av vin, og hans tenner hvite av melk.
15Da ble vannenes kanaler synlige, og verdens grunnvoller ble avdekket ved din trussel, HERRE, ved ånden av din neses blås.