Jona 1:7
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Da sa de til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite på grunn av hvem denne ulykken har rammet oss. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem sin skyld denne ulykken har rammet oss.' Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan vite hvem som forårsaker denne onde skjebnen for oss. Så de kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken vi har kommet i. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som har skylden for denne ulykken vi er rammet av." De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
Så sa de til hverandre: «La oss kaste lodd, så vi får vite hvem dette uhellet rammer oss.» Og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
Da sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
And they said to one another, "Come, let us cast lots to find out who is responsible for this calamity that has come upon us." So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
Sjømennene sa til hverandre: 'Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken som har rammet oss.' De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sagde, den Ene til den Anden: Kommer, og lader os kaste Lod, at vi kunne fornemme, for hvis Skyld dette Onde er over os; og de kastede Lod, og Lodden faldt paa Jonas.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon ah.
Så sa de til hverandre: «Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er årsaken til denne ulykken.» De kastet lodd, og loddet falt på Jonas.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
De sa til hverandre: "Kom, la oss kaste lodd for å finne ut på hvem sitt ansvar denne ulykken har kommet over oss." Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre: «Kom, vi kaster lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken.» Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er årsaken til denne ulykken som har rammet oss. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.
De sa til hverandre, Kom, la oss kaste lodd for å finne ut hvem som er skyld i denne ulykken. De kastet lodd, og loddet falt på Jona.
And they sayde one to a nother come and lett vs cast lottes to know for whose cause we are thus troublede. And they cast lottes. And ye lott fell vppon Ionas.
And they sayde one to another: come, let vs cast lottes: that we maye knowe, for whose cause we are thus troubled. And so they cast lottes, and the lot fell vpon Ionas.
And they saide euery one to his fellowe, Come, and let vs cast lottes, that we may know, for whose cause this euill is vpon vs. So they cast lottes, and the lot fell vpon Ionah.
And they saide euery one to his felow, Come, let vs cast lottes: that we may know for whose cause this euil is on vs. And they cast lottes: and the lotte fel on Ionas.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil [is] upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
They all said to each other, "Come, let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is on us." So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
And they say each unto his neighbour, `Come, and we cast lots, and we know on whose account this evil `is' on us.' And they cast lots, and the lot falleth on Jonah.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
And they said every one to his fellow, Come, and let us cast lots, that we may know for whose cause this evil is upon us. So they cast lots, and the lot fell upon Jonah.
And they said to one another, Come, let us put this to the decision of chance and see on whose account this evil has come on us. So they did so, and Jonah was seen to be the man.
They all said to each other, "Come, let us cast lots, that we may know who is responsible for this evil that is on us." So they cast lots, and the lot fell on Jonah.
The sailors said to one another,“Come on, let’s cast lots to find out whose fault it is that this disaster has overtaken us.” So they cast lots, and Jonah was singled out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da sa de til ham: Fortell oss hvorfor denne ulykken har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hvilket land tilhører du, og hvilket folk er du fra?
10Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.
11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
12Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.
13Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
14Da ropte de til Herren: Vi ber deg, Herre, vi ber deg, la oss ikke omkomme på grunn av dette menneskets liv, og legg ikke uskyldig blod på oss! For du, Herre, har gjort som det behaget deg.
15Så tok de Jonas og kastet ham i havet, og havet sluttet å rase.
16Da ble mennene fylt med stor frykt for Herren, og de ofret et offer til Herren og avla løfter.
17Herren hadde gjort klar en stor fisk til å sluke Jonas, og Jonas var i fiskens mage tre dager og tre netter.
1Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og sa:
2Reis til Nineve, den store byen, og forkynn mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
3Men Jonas sto opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens nærvær. Han dro ned til Jafo, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å reise med dem til Tarsis, bort fra Herrens nærvær.
4Men Herren sendte en sterk vind over havet, og det ble en mektig storm på havet, så skipet holdt på å bryte opp.
5Sjømennene ble redde og ropte hver til sin gud. De kastet lastene som var om bord, ut i havet for å gjøre skipet lettere. Men Jonas hadde gått ned til skipets indre og lå der i dyp søvn.
6Da kom skipsføreren til ham og sa: Hvordan kan du sove? Stå opp, be til din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, så vi ikke omkommer.
14Kast din lodd med oss; la oss alle ha en felles pengepung.
41Da sa Saul til Herren, Israels Gud: Gi oss et perfekt kast. Saul og Jonathan ble tatt, men folket slapp unna.
42Saul sa: Kast lodd mellom meg og Jonathan, min sønn. Jonathan ble tatt.
10Og Herren talte til fisken, og den kastet Jona opp på tørt land.
8Og de kastet lodd, post mot post, både små og store, lærer som elev.
26De kastet lodd, og loddet falt på Matthias, og han ble regnet blant de elleve apostlene.
13Og de kastet lodd, både de små og de store, etter deres fedres hus, for hver port.
14Og loddet mot øst falt på Shelemja. Da kastet de lodd for Sakarja, hans sønn, en klok rådgiver, og loddet hans kom nordover.
1Da ba Jona til Herren sin Gud fra fiskens mage,
7De vinket til sine partnere i den andre båten for å komme og hjelpe dem. De kom, og de fylte begge båtene så de holdt på å synke.
4Da sa Herren: «Er det rett av deg å være så sint?»
5Så gikk Jona ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der lagde han seg en løvhytte og satte seg under den i skyggen, for å se hva som ville hende med byen.
1Men dette mislikte Jona sterkt, og han ble svært sint.
2Han ba til Herren og sa: «Å, Herre, var det ikke dette jeg sa mens jeg enda var i mitt hjemland? Derfor flyktet jeg til Tarsis, for jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, sen til vrede og rik på kjærlighet, og at du angrer det onde du har truet med.»
35Så korsfestet de ham, delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd, for at det som var talt av profeten skulle bli oppfylt: De delte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kjortel.
9Men dette er hva vi skal gjøre med Gibea; vi vil gå opp imot det ved loddkasting.
8Og da solen steg, sendte Gud en brennende østlig vind. Solen slo mot Jonas hode, så han nesten besvimte, og han ønsket å dø, og sa: «Det er bedre for meg å dø enn å leve.»
4Jona begynte å gå inn i byen, og etter en dags vandring ropte han: Om førti dager skal Ninive bli ødelagt.
5Da trodde folket i Ninive på Gud. De utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste av dem.
17Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
18Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
19Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
24Da de hadde korsfestet ham, delte de klærne hans ved å kaste lodd om hva hver skulle få.
18Loddkasting får strid til å opphøre, og deler mellom de mektige.
39Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.
41De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
18De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel.
29I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.
6Dere skal beskrive landet i sju deler og bringe beskrivelsen til meg, så skal jeg kaste lodd for dere her foran Herren, vår Gud.
24De sa derfor til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal få den.» Dette skjedde for at Skriften skulle oppfylles: «De fordelte mine klær mellom seg, og kastet lodd om min kappe.» Soldatene gjorde nettopp dette.
1Herrens ord kom til Jona for andre gang, og sa:
34Jesus sa da: Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.
28Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.
33Loddet kastes i fanget; men beslutningen er fra Herren.
14Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.