Dommernes bok 6:7
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,
Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, kom det en profet til dem.
Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Og det skjedde at da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midianittene,
Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
When the Israelites cried out to the Lord because of Midian,
Da ropte Israels barn til Herren på grunn av midjanittene.
Og det skede, der Israels Børn raabte til Herren for Midianiternes Skyld,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
Og det skjedde, da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
Og da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
But whan they cried vnto the LORDE because of ye Madianites,
And when the children of Israel cryed vnto the Lord because of the Midianites,
And when the children of Israel cried vnto the Lord, because of the Madianites,
¶ And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
It happened, when the children of Israel cried to Yahweh because of Midian,
And it cometh to pass when the sons of Israel have cried unto Jehovah, concerning Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto Jehovah because of Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto Jehovah because of Midian,
And when the cry of the children of Israel, because of Midian, came before the Lord,
It happened, when the children of Israel cried to Yahweh because of Midian,
When the Israelites cried out to the LORD for help because of Midian,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem til Midians hånd i sju år.
2Midian styrte over Israel, og på grunn av midianittene laget Israels barn seg huler i fjellene, og grotter og festninger.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og folket fra øst og angrep dem.
4De slo leir mot Israel og ødela avlingene så langt som til Gaza, og etterlot ingen næring for Israel, verken sauer, okser eller esler.
5For de kom med buskapen og teltene sine, som gresshopper i mengde; de og kamelene deres var uten tall, og de kom inn i landet for å ødelegge det.
6Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
10Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalim.
11Herren svarte Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
12Også sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere. Dere ropte til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.
8sendte Herren en profet til dem, som sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av trellehuset.
7Og da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistene.
8Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
6Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
4Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
1Og Herren talte til Moses og sa,
2Hevn Israels barn mot midianittene. Deretter skal du samles til ditt folk.
3Og Moses talte til folket og sa: Bevæpne dere, noen av dere, til krig, og la dem dra mot midianittene for å hevne Herren på Midian.
10Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
3Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.
8Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
9Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem over i hendene på Siseras hærfører i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på Moabs konge, og de kjempet mot dem.
10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, fordi vi har forlatt Herren, og tjent Baalim og Ashtarot; men frels oss nå fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.
33Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg og krysset over og slo leir i Jisreels dal.
23Da samlet Israels folk seg fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.
23Etter en lengre tid døde kongen i Egypt. Israels barn sukket under trelldommen og ropte, og deres rop fra trelldommen nådde Gud.
16Herren sa til ham: «Jeg skal være med deg, og du skal slå midianittene som om de var én mann.»
7Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
9Nå, se, nødropet fra Israels barn har kommet opp til meg, og jeg har også sett undertrykkelsen som egypterne utsetter dem for.
13Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
14Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
9Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem: Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, befridde dem.
7Jeg så teltene i Kusjan under trengsel, og teltene i Midians land skalv.
9Og det skjedde samme natt at Herren sa til ham, Reis deg, gå ned til leiren; for jeg har gitt den i din hånd.
1Da reiste Jerubbaal, som er Gideon, og alle folket som var med ham, tidlig og slo leir ved Harods kilde, mens midianittenes hær var nord for dem, ved More-haugen i dalen.
2Og Herren sa til Gideon, Folket som er med deg er for mange til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, for at ikke Israel skal rose seg mot meg, og si, Min egen hånd har frelst meg.
9Og Israels barn tok alle kvinnene i Midian til fange, og deres småbarn, og tok byttet av all deres fe, alle deres flokker og alt deres gods.
9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
10Herren talte til Moses og sa,
28Slik ble Midjan underlagt Israels barna, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
7Og de kjempet mot midianittene som Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle mennene.
18Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren, og reddet dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.
15Og det skjedde, da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, at han tilba og vendte tilbake til Israels leir og sa: Reis dere, for Herren har overgitt midianitthæren i deres hånd.
17Plag midianittene og slå dem,
2Da ropte folket til Moses, og da Moses ba til Herren, ble ilden slukket.