Dommerne 2:4
Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sin røst og gråt.
Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle israelittene, brast folket i gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, hevet folket røsten og gråt.
Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle Israels barn, hevet folket sin stemme og gråt.
Da Herrens engel talte disse ord til hele Israels barn, løftet folket opp sin røst og gråt.
Og det skjedde at da engelen av Herren talte disse ordene til hele Israels barn, hevet folket sine stemmer og gråt.
Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt, og de gråt.
Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, gråt folket høyt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
Og da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, løftet folket sin røst og gråt.
When the angel of the LORD spoke these words to all the Israelites, the people wept loudly.
Da Herrens engel hadde talt disse ord til alle Israels barn, gråt folket høyt.
Og det skede, der Herrens Engel havde talet disse Ord til alle Israels Børn, da opløftede Folket deres Røst, og de græd.
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Da engelen fra Herren talte disse ordene til hele Israels folk, hevet folket sin stemme og gråt.
And it came to pass, when the angel of the LORD spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice and wept.
Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Og det skjedde, da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, at folket løftet opp sine røster og gråt.
Da folket hørte disse ordene som Herrens engel sa til hele Israel, begynte de å rope høyt og gråte.
And it came to pass, when the angel{H4397} of Jehovah{H3068} spake{H1696} these words{H1697} unto all the children{H1121} of Israel,{H3478} that the people{H5971} lifted up{H5375} their voice,{H6963} and wept.{H1058}
And it came to pass, when the angel{H4397} of the LORD{H3068} spake{H1696}{(H8763)} these words{H1697} unto all the children{H1121} of Israel{H3478}, that the people{H5971} lifted up{H5375}{(H8799)} their voice{H6963}, and wept{H1058}{(H8799)}.
And whan ye messaunger of the LORDE had spoken these wordes vnto all the children of Israel, the people lefte vp their voyce, & wepte,
And when the Angel of the Lorde spake these wordes vnto all the children of Israel, the people lift vp their voyce, and wept.
And when the angel of the Lord spake these wordes vnto all the children of Israel, the people cryed out and wept:
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
It happened, when the angel of Yahweh spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
And it cometh to pass, when the messenger of Jehovah speaketh these words unto all the sons of Israel, that the people lift up their voice and weep,
And it came to pass, when the angel of Jehovah spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
And it came to pass, when the angel of Jehovah spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Now on hearing these words which the angel of the Lord said to all the children of Israel, the people gave themselves up to loud crying and weeping.
It happened, when the angel of Yahweh spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
When the LORD’s angel finished speaking these words to all the Israelites, the people wept loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 En Herrens engel kom opp fra Gilgal til Bochim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere til det landet jeg lovet deres fedre. Jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.
2 Dere skal ikke inngå noen allianse med innbyggerne i dette landet; dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke adlydt min røst: Hvorfor har dere gjort dette?
3 Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem ut foran dere, men de skal bli som torner i siden på dere, og deres guder skal bli en snare for dere.
5 De kalte dette stedet Bochim, og der ofret de til Herren.
1 Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.
4 Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt.
2 Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.
6 Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
7 Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
8 sendte Herren en profet til dem, som sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av trellehuset.
26 Da gikk alle Israels barn og alle folket opp til Guds hus og gråt; de satt der for Herren, fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.
27 Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der på den tiden,
16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
20 Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,
34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
10 Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalim.
17 talte Herren til meg og sa,
23 Etter en lengre tid døde kongen i Egypt. Israels barn sukket under trelldommen og ropte, og deres rop fra trelldommen nådde Gud.
5 Da Herrens paktkiste kom til leiren, jublet hele Israel med et så stort rop at jorden skalv.
6 Da filisterne hørte lyden av ropet, spurte de: Hva betyr dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens ark var kommet til leiren.
39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
16 De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og han ble bedrøvet over Israels elendighet.
10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
45 Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.
7 Og da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistene.
8 Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.
15 Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
4 Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der talte han med oss.
3 Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.
23 (Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)
6 Herrens engel advarte Josva og sa:
31 Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
22 Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»
4 David og folket som var med ham, hevet da sin stemme og gråt, til de ikke lenger hadde styrke til å gråte.
18 Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren, og reddet dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.
2 Og Herren talte til meg og sa,
11 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Baalim.
4 I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende: de skal gå og søke HERREN, sin Gud.
4 Dette er de ord som Herren talte om Israel og om Juda.
21 En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, fordi vi har forlatt Herren, og tjent Baalim og Ashtarot; men frels oss nå fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.
14 Da Eli hørte lyden av ropene, spurte han: Hva betyr denne støyen? Mannen skyndte seg inn og meldte det til Eli.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
3 Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren latt oss bli slått i dag av filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme blant oss og frelse oss fra våre fiender.
10 Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.