Dommernes bok 2:4

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 7:6 : 6 Og de samlet seg i Mispa, og øste vann og helte det ut for Herren, og fastet den dagen, og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
  • Esra 10:1 : 1 Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
  • Ordsp 17:10 : 10 En irettesettelse trenger dypere inn i en klok mann enn hundre slag i en dåre.
  • Jer 31:9 : 9 De skal komme med gråt, og med bønn vil jeg lede dem: Jeg vil la dem gå ved vannets elver på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble, for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Sak 12:10 : 10 Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en nådens og bønnens ånd. De skal se på ham som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som man sørger over sin enbårne sønn, og være i bitter sorg for ham som man er i bitter sorg for sin førstefødte.
  • Luk 6:21 : 21 Salige er dere som nå sulter, for dere skal mettes. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
  • Luk 7:38 : 38 Hun stod bak ved hans føtter og gråt, begynte å vaske hans føtter med tårer, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For den bedrøvelse som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse som ingen angrer på; men verdens bedrøvelse fører til død.
  • Jak 4:9 : 9 Vær bedrøvet, sørg og gråt. La latteren bli vendt til sorg, og gleden til alvor.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 2:1-3
    3 vers
    79%

    1En Herrens engel kom opp fra Gilgal til Bochim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere til det landet jeg lovet deres fedre. Jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.

    2Dere skal ikke inngå noen allianse med innbyggerne i dette landet; dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke adlydt min røst: Hvorfor har dere gjort dette?

    3Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem ut foran dere, men de skal bli som torner i siden på dere, og deres guder skal bli en snare for dere.

  • 5De kalte dette stedet Bochim, og der ofret de til Herren.

  • 1Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.

  • 4Budbringerne kom til Sauls by, Gibea, og fortalte folket dette. Da løftet hele folket sine røster og gråt.

  • 2Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden foran Gud. De løftet opp sine stemmer og gråt bittert.

  • Dom 6:6-8
    3 vers
    74%

    6Israel ble hardt fattige på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.

    7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,

    8sendte Herren en profet til dem, som sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av trellehuset.

  • 72%

    26Da gikk alle Israels barn og alle folket opp til Guds hus og gråt; de satt der for Herren, fastet den dagen til kvelden og ofret brennoffer og fredsoffer for Herren.

    27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der på den tiden,

  • 16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.

  • 20Herrens vrede brant mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg påla deres fedre, og ikke hørt på min røst,

  • 34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:

  • 10Israels barn ropte til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalim.

  • 17talte Herren til meg og sa,

  • 23Etter en lengre tid døde kongen i Egypt. Israels barn sukket under trelldommen og ropte, og deres rop fra trelldommen nådde Gud.

  • 70%

    5Da Herrens paktkiste kom til leiren, jublet hele Israel med et så stort rop at jorden skalv.

    6Da filisterne hørte lyden av ropet, spurte de: Hva betyr dette store ropet i hebreernes leir? De skjønte at Herrens ark var kommet til leiren.

  • 39Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.

  • 16De fjernet de fremmede gudene fra seg og tjente Herren, og han ble bedrøvet over Israels elendighet.

  • 10Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.

  • 45Dere vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.

  • 69%

    7Og da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistene.

    8Og Israels barn sa til Samuel: Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filisternes hånd.

  • 15Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.

  • 4Ja, han kjempet med engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham. Han fant ham i Betel, og der talte han med oss.

  • 3Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og i tjue år undertrykte han Israels barn hardt.

  • 23(Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)

  • 6Herrens engel advarte Josva og sa:

  • 31Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.

  • 22Gideon innså at det var Herrens engel, og han sa: «Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.»

  • 4David og folket som var med ham, hevet da sin stemme og gråt, til de ikke lenger hadde styrke til å gråte.

  • 18Hver gang Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren, og reddet dem fra deres fienders hånd alle dommerens dager. Herren angret på grunn av deres klager over dem som undertrykte og plaget dem.

  • 2Og Herren talte til meg og sa,

  • 11Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og tjente Baalim.

  • 4I de dager og på den tid, sier HERREN, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, vandrende og gråtende: de skal gå og søke HERREN, sin Gud.

  • 4Dette er de ord som Herren talte om Israel og om Juda.

  • 21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.

  • 10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, fordi vi har forlatt Herren, og tjent Baalim og Ashtarot; men frels oss nå fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.

  • 9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.

  • 16Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det onde og sa til engelen som ødela folket: Det er nok; hold nå din hånd tilbake. Herrens engel var da ved mekketerren til Arauna jebusitten.

  • 14Da Eli hørte lyden av ropene, spurte han: Hva betyr denne støyen? Mannen skyndte seg inn og meldte det til Eli.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

  • 3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren latt oss bli slått i dag av filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme blant oss og frelse oss fra våre fiender.

  • 10Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.