Lukas 16:2
Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Så kalte han ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Gjør regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke være forvalter lenger.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør opp regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hvordan er det at jeg hører dette om deg? Gi rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din; for du kan ikke lengre være forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: Hvordan er det mulig at jeg hører dette om deg? Gi meg en redegjørelse for ditt forvalterskap, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa: Hvorfor hører jeg dette om deg? Legg fram et regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger ha ansvar for huset.
Og han kalte ham og sa til ham: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning; for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kalte ham inn og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi regnskap for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
Han kallet ham og sa: «Hvordan kommer det at jeg hører dette om deg? Redegjør for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.»
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.'
So he called him and said, 'What is this I hear about you? Give an account of your management, because you can no longer be manager.'
Han kalte forvalteren til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.
Og han kaldte ham og sagde til ham: Hvi hører jeg dette om dig? Gjør Regnskab for din Huusholdning; thi du kan ikke længere forestaae Huset.
And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.
Han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Legg fram regnskap for hvordan du har forvaltet det du hadde ansvar for; for du kan ikke lenger være min forvalter.
And he called him and said to him, How is it that I hear this about you? Give an account of your stewardship, for you may no longer be steward.
Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Og han kalte ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være forvalter.'
Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
Han kalte ham inn og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi meg en redegjørelse for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
And he called him and sayd vnto him: How is it that I heare this of the? Geve a comptes of thy steward shippe: For thou mayste be no longer stewarde.
And he called him, and sayde vnto him: How is it, that I heare this of the? geue acomptes of yi stewardshipe, for thou mayest be no longer stewarde.
And hee called him, and saide vnto him, Howe is it that I heare this of thee? Giue an accounts of thy stewardship: for thou maiest be no longer steward.
And he called hym, and sayde vnto hym: Howe is it, that I heare this of thee? Geue accomptes of thy stewardeshyppe, for thou mayest be no longer stewarde.
‹And he called him, and said unto him, How is it that I hear this of thee? give an account of thy stewardship; for thou mayest be no longer steward.›
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
and having called him, he said to him, What `is' this I hear about thee? render the account of thy stewardship, for thou mayest not any longer be steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he called him, and said unto him, What is this that I hear of thee? render the account of thy stewardship; for thou canst be no longer steward.
And he sent for him and said, What is this which is said about you? give me an account of all you have done, for you will no longer be the manager of my property.
He called him, and said to him, 'What is this that I hear about you? Give an accounting of your management, for you can no longer be manager.'
So he called the manager in and said to him,‘What is this I hear about you? Turn in the account of your administration, because you can no longer be my manager.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og det ble klaget til ham at forvalteren sløste bort eiendelene hans.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, for min herre tar fra meg stillingen som forvalter? Jeg kan ikke grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, vil noen ta imot meg i sine hus.
5Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat med olje. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg raskt ned og skriv femti.
7Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner med hvete. Da sa han til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
8Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er klokere enn lysets barn i sin generasjon.
9Og jeg sier dere: Skaff dere venner med den urettferdige mammon, slik at når det mislykkes, skal de ta imot dere i de evige boliger.
10Den som er trofast i det minste, er også trofast i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye.
11Hvis dere ikke har vært trofaste i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne rikdommer?
12Og hvis dere ikke har vært trofaste i det som tilhører en annen, hvem vil gi dere det som er deres eget?
13Ingen tjener kan tjene to herrer, for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
42Herren sa: Hvem er da den trofaste og kloke forvalteren som hans herre vil sette over husholdningen sin for å gi dem deres del av maten til rett tid?
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
44Sannelig sier jeg dere: Herren skal sette ham over alt det han eier.
19Han sa til ham også: Vær du også over fem byer.
20En annen kom og sa: Herre, se her er ditt pund, som jeg har lagt bort i en klut.
21For jeg fryktet deg, fordi du er en streng mann; du tar det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22Han sa til ham: Etter din egen munn skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, som tar det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne krevd dem tilbake med renter når jeg kom?
24Så sa han til dem som sto der: Ta fra ham pundet og gi det til ham som har ti pund.
15Da han kom tilbake etter å ha mottatt kongedømmet, kalte han til seg de tjenerne han hadde gitt pengene, for å finne ut hva hver av dem hadde tjent ved å handle med dem.
16Den første kom frem og sa: Herre, ditt pund har tjent ti pund.
17Han sa til ham: Vel gjort, du gode tjener. Fordi du var trofast med lite, skal du ha myndighet over ti byer.
2Dessuten kreves det av forvaltere at en mann viser seg å være trofast.
26Herren hans svarte: Du onde og late tjener. Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og samler hvor jeg ikke har spredt.
27Da burde du ha satt pengene mine i banken, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom.
28Ta derfor talenten fra ham, og gi den til ham som har ti talenter.
12Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere og gav dem ti pund og sa til dem: Forvalt dette til jeg kommer igjen.
18Men han som hadde fått én, gikk av sted, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter en lang tid kom herren til disse tjenerne tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
23Derfor kan himmelens rike sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva som skjedde.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke snarere si til ham: Gjør i stand noe til jeg kan spise, bind opp dine klær og tjen meg til jeg har spist og drukket; og deretter skal du spise og drikke?
14Det er som med en mann som reiste til et fremmed land; han kalte sammen tjenerne sine og overlot dem sin eiendom.
11Og han sa: En mann hadde to sønner:
21Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
26For jeg sier dere: Til den som har, skal det gis, men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt fra ham.
16Og han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar rikelig.
46så skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet om, og hugge ham i to og gi ham samme lodd som de vantro.
30Og kast denne unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal det være gråt og tannskjæring.
2Da tiden var inne, sendte han en tjener til vinbøndene for å motta noe av vingårdens frukt.
31Da medtjenerne hans så hva som hadde skjedd, ble de svært bedrøvet, og de gikk og fortalte herren deres alt som hadde skjedd.
32Deretter kalte herren ham tilbake og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du ba meg.
25Men fordi han ikke kunne betale, befalte herren hans at han skulle selges med kone og barn og alt det han eide, for å betale gjelden.
20Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg: hvem skal da ha det du har samlet?
3Så fortalte han dem denne lignelsen: