Markus 4:41
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, som til og med vinden og sjøen lyder?»
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Selv vinden og sjøen adlyder ham.
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han? Til og med vinden og sjøen adlyder ham!
Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvem er dette, som til og med vinden og havet adlyder?
Og de ble meget redde og sa til hverandre, "Hvem er denne mannen, så til og med vinden og havet lyder ham?"
Og de fryktet stort, og sa til hverandre, Hvilken mann er dette, at selv vinden og sjøen adlyder ham?
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, at både vinden og sjøen adlyder ham?
Og de fryktet meget, og sa til hverandre: Hvem er denne, at selv vinden og havet adlyder ham?
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre, «Hvem er han som til og med vinden og sjøen adlyder?»
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er denne mannen som selv vinden og sjøen underordner seg ham?»
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»
Og de ble fylt med stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
They were terrified and asked one another, 'Who then is this? Even the wind and the sea obey him!'
Og de ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem kan han være, siden både vind og sjø adlyder ham?
Og de frygtede saare og sagde til hverandre: Hvo er da denne, at baade Veiret og Søen ere ham lydige?
And they feared exceedingly, and said one to another, What manner of man is this, that even the wind and the sea obey him?
Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?
And they feared exceedingly, and said to one another, What manner of man is this, that even the wind and the sea obey him?
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre, "Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?"
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: 'Hvem er vel han, siden til og med vinden og sjøen lyder ham?'
De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?
Og de ble svært redde og sa til hverandre: Hvem er dette, som til og med vinden og sjøen adlyder?
And{G2532} they feared{G5399} exceedingly,{G3173} and{G2532} said{G3004} one{G240} to{G4314} another,{G240} Who{G5101} then{G687} is{G2076} this,{G3778} that{G3754} even{G2532} the wind{G417} and{G2532} the sea{G2281} obey{G5219} him?{G846}
And{G2532} they feared{G5399}{(G5675)} exceedingly{G5401}{G3173}, and{G2532} said{G3004}{(G5707)} one{G240} to{G4314} another{G240}, What{G5101} manner of man{G686} is{G2076}{(G5748)} this{G3778}, that{G3754} even{G2532} the wind{G417} and{G2532} the sea{G2281} obey{G5219}{(G5719)} him{G846}?
And they feared excedingly and sayde one to another: what felowe is this? For booth winde and see obey him.
And they feared exceadingly, & sayde one to another: What is he this? For wynde and see are obedient vnto him.
And they feared exceedingly, and said one to another, Who is this, that both the winde and sea obey him?
And they feared exceadyngly, and sayde one to another: Who is this? For both wynde and sea obey hym.
And they feared exceedingly, and said one to another, What manner of man is this, that even the wind and the sea obey him?
They were greatly afraid, and said to one another, "Who then is this, that even the wind and the sea obey him?"
and they feared a great fear, and said one to another, `Who, then, is this, that even the wind and the sea do obey him?'
And they feared exceedingly, and said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea obey him?
And they feared exceedingly, and said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea obey him?
And their fear was great, and they said one to another, Who then is this, that even the wind and the sea do his orders?
They were greatly afraid, and said to one another, "Who then is this, that even the wind and the sea obey him?"
They were overwhelmed by fear and said to one another,“Who then is this? Even the wind and sea obey him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24 Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.
25 Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss; vi går under.
26 Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.
27 Men mennene forundret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vinden og sjøen lyder ham!
22 En dag steg han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.
23 Mens de seilte, sovnet han. En storm av vind kom over sjøen, og de ble fylt med vann og var i fare.
24 De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.
25 Han sa til dem: Hvor er deres tro? De var redde og undret seg, og sa til hverandre: Hva slags mann er dette? For han befaler selv vinden og vannet, og de adlyder ham.
26 De kom til landet til gadarenerne, som ligger på motsatt side av Gallilea.
35 Samme dag, da det var blitt kveld, sa han til dem: «La oss dra over til den andre siden.»
36 De lot folkemengden være igjen, tok ham med i båten, akkurat som han var, og også andre små båter var med ham.
37 Da kom det en voldsom vindstorm, og bølgene slo inn i båten, så den holdt på å fylles.
38 Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39 Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
47 Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.
48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.
49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.
50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.
51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
24 Men båten var nå midt ute på sjøen, kastet rundt av bølgene, for vinden var imot.
25 Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.
26 Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.
27 Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg.
31 Straks strekte Jesus ut hånden sin og grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32 Og da de kom inn i båten, la vinden seg.
33 Da kom de som var i båten og tilbad ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
34 Og da de hadde krysset over, kom de til land ved Gennesaret.
10 Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hvorfor har du gjort dette? For mennene visste at han flyktet fra Herrens nærvær, fordi han hadde fortalt dem det.
11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg for at havet skal bli rolig for oss? For havet var stormfullt og bølgende.
12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.
13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
18 Sjøen begynte å gå høyt på grunn av en kraftig vind som blåste.
19 Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
21 Da tok de ham villig ombord i båten, og straks var båten ved land dit de skulle.
27 Alle ble forundret og spurte seg imellom: Hva er dette? En ny lære med autoritet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.
37 De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd.
36 De ble alle slått av undring og snakket med hverandre og sa: 'Hvilket ord er dette? For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut.'
6 Og da disiplene hørte det, falt de på ansiktet og ble svært redde.
7 Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.
25 For han taler, og stormvinden reiser seg, som løfter opp bølgene.
32 De ble slått av undring over hans lære, for hans ord hadde autoritet.
54 Da offiseren og de som holdt vakt over Jesus med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de fylt med frykt og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.
43 Alle var forundret over Guds store makt. Mens de undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene:
8 Da folkemengdene så det, undret de seg og æret Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
9 For han var forferdet, og det var også alle som var med ham, over fangsten av fisk de hadde fått.
37 Da ba hele folkemengden fra Gadarenes land ham om å dra bort fra dem, for de var fylt av stor frykt. Så gikk han om bord i båten og dro tilbake.
1 Han begynte igjen å undervise ved sjøen, og en stor folkemengde samlet seg rundt ham, slik at han gikk om bord i en båt og satt ute på sjøen, mens hele folkemengden var på land langs sjøen.