Matteus 13:7
Noe falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det.
Noe falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det.
Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
Noe falt blant tornebusker; og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
Noe falt blant torner, og tornene skjøt opp og kvalte det.
Og noen falt blant tornene; og tornene vokste opp og kvelde dem.
Andre falt blant torner; og tornene vokste opp og kvelte dem.
Og noen falt blant torner, og tornene vokste opp og kvelte dem.
Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
Noe falt blant torner; og tornene vokste opp og kvalte det.
Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
Noen frø falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte dem.
Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
Other seeds fell among thorns, which grew up and choked them.
Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
Men Noget faldt iblandt Torne, og Tornene voxte op og qvalte det.
And some fell among thorns; and the thorns sprung up, and choked them:
Noen falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte dem.
Some fell among thorns, and the thorns grew up and choked them.
Andre falt blant torner. Tornene vokste opp og kvalte dem.
Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
Some fell amoge thornes and the thornes sproge vp and chooked it.
Some fell amoge the thornes, & the thornes grewe vp, and choked it.
And some fell among thornes, and the thornes sprong vp, and choked them.
Agayne, some fell among thornes, and the thornes sprong vp and choked them.
‹And some fell among thorns; and the thorns sprung up, and choked them:›
Others fell among thorns. The thorns grew up and choked them:
and others fell upon the thorns, and the thorns did come up and choke them,
And others fell upon the thorns; and the thorns grew up and choked them:
And others fell upon the thorns; and the thorns grew up and choked them:
And some seeds went among thorns, and the thorns came up and they had no room for growth:
Others fell among thorns. The thorns grew up and choked them.
Other seeds fell among the thorns, and they grew up and choked them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5En såmann gikk ut for å så sitt frø, og mens han sådde, falt noe ved veien; og det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp.
6Noe falt på steingrunn; og straks det spirte frem, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.
7Og noe falt blant torner; tornene vokste opp med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og vokste opp og bar hundrefoldig frukt. Da han hadde sagt dette, ropte han: Den som har ører å høre med, la ham høre.
3«Lytt! Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og mens han sådde, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det var lite jord. Det skjøt raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord og ga avling; det vokste og økte, og brakte fram noen tretti, noen seksti, og noen hundre fold.»
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og mens han sådde, falt noe korn på veien, og fuglene kom og spiste det opp.
5Noe falt på steingrunn, der det var lite jord, og det skjøt raskt opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen steg opp, ble det svidd og visnet, fordi det ikke hadde rot.
11Lignelsen er slik: Frøet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra hjertene deres, så de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot. De tror en stund, men i fristelsens tid faller de fra.
14Det som falt blant tornene, er de som hører, men som kveles av bekymringer, rikdom og livets nytelser, og de bærer ikke fullmoden frukt.
15Men det som falt i god jord, er de som med et ærlig og godt hjerte hører ordet, bevarer det og bærer frukt i utholdenhet.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veikanten er de der ordet blir sådd, men når de har hørt det, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn: De hører ordet og tar straks imot det med glede.
17Men de har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid. Når det så oppstår trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er de som blir sådd blant torner: De hører ordet,
19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter andre ting kommer inn og kveler ordet, så det ikke bærer frukt.
20Men de som blir sådd i god jord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt, noen tretti, noen seksti og noen hundre fold.»
18Så hør da lignelsen om såmannen.
19Når noen hører ordet om riket, men ikke forstår det, kommer Den onde og røver bort det som er sådd i hjertet hans; dette er den som ble sådd ved veien.
20Det som ble sådd på steingrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;
21men han har ikke rot i seg selv, og holder bare ut en tid. Når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
22Det som ble sådd blant torner, det er den som hører ordet, men verdens bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.
23Men det som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det, og som bærer frukt, en hundrefold, en sekstifold og en trettifold.
24En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er å ligne med en mann som sådde god såkorn i åkeren sin.
25Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei.
26Da kornet kom opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
27Tjenerne til husbonden kom og sa til ham: Herre, har du ikke sådd godt såkorn i åkeren din? Hvor kommer da ugresset fra?
28Han svarte dem: En fiende har gjort dette. Tjenerne sa til ham: Vil du da at vi skal gå og luke det opp?
29Men han sa: Nei, for når dere luker opp ugresset, kan dere også komme til å rykke opp hveten med det.
8Men noe falt i god jord, og det bar frukt, hundrefold, sekstifold og trettifold.
9Den som har ører å høre med, hør.
37Han svarte: Den som sår den gode sæden, er Menneskesønnen.
38Åkeren er verden. Den gode sæden er rikets barn, men ugresset er de ondes barn.
8Men den som bærer torner og tistler, blir forkastet og er nær en forbannelse; dens endelikt er å brennes.
13Men han svarte og sa: Hver plante som min himmelske Far ikke har plantet, skal rykkes opp med rot.
31En annen lignelse la han frem for dem og sa: Himmelriket er som et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32Det er mindre enn alle andre frø, men når det vokser opp, er det større enn enn alle planter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster, og skyter store grener, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
19Det er som et sennepsfrø, som en mann tok og plantet i hagen sin; det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler bodde i grenene.
16Dere skal kjenne dem på fruktene. Plukker man druer fra tornebusker, eller fiken fra tistler?
16Og han fortalte dem en lignelse: Jorden til en rik mann bar rikelig.