Mika 1:12
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
Innbyggeren i Marot ventet ivrig på det gode, men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter på det gode; men ulykken kom ned fra Herren, helt til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, venter forgjeves etter det gode, for ulykken har rammet Jerusalems port.
Den som bor i Marot pinte seg for godt, men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggeren av Maroth ventet på det gode; men ondt kom ned til porten til Jerusalem.
Hun som bor i Marot venter på noe godt, men ulykken kom fra Herren, til Jerusalems port.
For de som bor i Marot sørger over det gode, for ulykke har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Maroth ventet nøye på noe godt, men det onde kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter møysommelig på noe godt; men ondt har kommet fra Herren til Jerusalems port.
For den som bor i Marot, sverger etter lykke, men onde kommer ned fra Herren til Jerusalems port.
The inhabitants of Maroth writhe in pain, waiting for relief, because disaster has come from the LORD to the gate of Jerusalem.
For innbyggerne i Marot lengter etter det gode, men ulykke fra Herren har kommet ned til Jerusalems port.
Thi Indbyggersken i Maroth lider Smerte for det Gode; thi der nedkom Ondt fra Herren til Jerusalems Port.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot ventet ivrig på det gode; men ulykke kom ned fra Herren til Jerusalems port.
For the inhabitant of Maroth waited for good, but evil came down from the LORD to the gate of Jerusalem.
For innbyggeren av Marot venter engstelig på noe godt, fordi ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalems port.
Den som bor i Marot ventet på hjelp, men ulykken kom fra Herren til Jerusalems port.
For innbyggerne i Marot venter med angst på det gode, fordi det onde har kommet ned fra Herren til porten til Jerusalem.
For den som bor i Marot venter på det gode: for ondt har kommet ned fra Herren til Jerusalem-portene.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
The rebellious cite hopeth, that it shal not be so euell: but for all that, the plage shal come from the LORDE, euen in to the porte of Ierusalem.
For the inhabitant of Maroth wayted for good, but euill came from the Lorde vnto the gate of Ierusalem.
For the inhabitautes of Maroth wayled for good, but the plague shall come from the Lorde, euen vnto the gates of Hierusalem.
For the inhabitant of Maroth waited carefully for good: but evil came down from the LORD unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, Because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
For stayed for good hath the inhabitant of Maroth, For evil hath come down from Jehovah to the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waiteth anxiously for good, because evil is come down from Jehovah unto the gate of Jerusalem.
For the one living in Maroth is waiting for good: for evil has come down from the Lord to the doorways of Jerusalem.
For the inhabitant of Maroth waits anxiously for good, because evil has come down from Yahweh to the gate of Jerusalem.
Indeed, the residents of Maroth hope for something good to happen, though the LORD has sent disaster against the city of Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da sa Herren til meg: Fra nord skal ulykken bryte ut over alle innbyggerne i landet.
15Se, jeg kaller på alle rikene fra nord, sier Herren; og de skal komme og sette hver sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring og mot alle byene i Juda.
11Gå videre, du som bor i Saphir, og din skam er blottet: innbyggerne i Zaanan har ikke forlatt seg, men Bethezel sørger; han har mistet sin støtte fra dere.
12Og det skal skje på den tid at jeg vil søke gjennom Jerusalem med lys og straffe de menn som rolig sitter på sin bunnfall og sier i sine hjerter: 'Herren vil hverken gjøre godt eller ondt.'
13Deres rikdom skal derfor bli en plyndring, og deres hus en ødeleggelse; de skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vinmarker, men ikke drikke vinen fra dem.
11Fra deg er det noen som tenker ut ondt mot Herren, en ond rådgiver.
9For hennes sår er ulægelige; det har kommet til Juda, det har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
12Kongene på jorden og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at fienden kunne trenge gjennom Jerusalems porter.
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal unnslippe; dere skal ikke gå med stolthet, for denne tiden er ond.
2Likevel, han er også vis, og vil bringe ulykke og ikke ta tilbake sine ord; men vil reise seg mot de ondes hus og mot dem som driver med ondskap.
33Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalen, klippen av sletten, sier Herren; dere som sier: Hvem skal komme ned mot oss? Eller hvem skal trenge inn i våre bosteder?
5Så sier Herren Gud: En ondskap, en eneste ondskap, se, den kommer.
26Da jeg ventet på det gode, kom det onde til meg; og da jeg håpet på lys, kom det mørke.
16Så sier Herren: Se, jeg vil føre ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest:
13Du som bor i Lakis, spenn hesten for vognen; hun var syndens begynnelse for Sions datter: for Israels overtredelser ble funnet i deg.
13På mitt folks land skal det vokse tornebusker og tistler, ja, på alle husene av glede i den glade byen;
15Vi søkte etter fred, men ingen god kom, og etter helbredelsens tid, men se, ulykke!
5Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
12Derfor skal Sion for deres skyld bli pløyd som en åker, og Jerusalem skal bli til ruiner, og tempelberget som de øde høydene i skogen.
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær, og som en ødeleggelse fra den Allmektige vil den komme.
2Juda sørger, og portene der visner; de er dekket av sorg til bakken, og Jerusalems klagerop har steget opp.
6For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
14Søk det gode, og ikke det onde, så dere kan leve; og så Herren, hærskarenes Gud, skal være med dere, slik dere har sagt.
15Hat det onde, og elsk det gode, og sett rettferdighet i porten: kanskje Herren, hærskarenes Gud, vil være nådig mot levningen av Josef.
11Gå nå og si til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot dere, og lager en plan mot dere: Vend dere nå fra deres onde veier, og forbedre deres veier og handlinger.
2Og høvdingen for livvakten tok Jeremia til side og sa til ham: Herren din Gud har kunngjort denne ulykken over dette stedet.
8La deg bli belært, Jerusalem, for at min sjel ikke skal vike fra deg; for at jeg ikke skal gjøre deg øde, et ubebodd land.
7For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
11Urett er midt i den; svik og bedrag forlater ikke gatene hennes.
1Ve dem som lever i trygghet på Sion og stoler på Samarias fjell, de fremtredende blant folkeslagene, som Israels hus søker til!
8For Jerusalem er ødelagt og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets blikk.
9Hennes urenhet er i hennes skjørt, hun husker ikke sin siste ende; derfor har hun falt utrolig, hun har ingen til å trøste seg. Å Herre, se min nød, for fienden har overvunnet.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes skatter; hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, dem du bød at ikke skulle komme inn i din menighet.
15Derfor skal det skje, at som alle gode ting er kommet over dere, som Herren deres Gud lovet dere, så skal Herren la alt ondt komme over dere, til han har utryddet dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
12Ødeleggelse er igjen i byen, porten er knust av ruin.
37De fredelige bostedene er knust av Herrens voldsomme vrede.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en skjøge! Den var full av rett, rettferdighet bodde der, men nå, mordere.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud; Dere har sett alt det onde jeg har brakt over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag er de en ødemark, uten noen innbygger,
7Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
2Herren har oppslukt alle Jakobs boliger, og har ikke hatt medlidenhet: han har kastet ned i sin harme datteren av Judas festninger; han har ført dem ned til jorden: han har vanhelliget riket og dets fyrster.
21For se, HERREN kommer ut fra sitt sted for å straffe jordens innbyggere for deres synd: jorden skal også avsløre sitt blod, og skal ikke mer dekke sine drepte.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
3Og si: Hør Herrens ord, dere konger av Juda og innbyggere i Jerusalem. Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, jeg vil bringe ondt over dette stedet, noe som vil få alle som hører om det til å skjelve i ørene.
16Moabs ulykke er nær, og hans plager iler frem.
15Så sier hærskarenes Herre, Israels Gud: Se, jeg vil bringe over denne byen og over alle dens byer alt det onde som jeg har uttalt mot den, fordi de har gjort sin nakke hard, slik at de ikke vil høre mine ord.
8For dette, ifør dere sæk and klage og hyle, for Herrens sterke vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
24Dette sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette sted og over innbyggerne der, alle de forbannelsene som er nevnt i boken de har lest for Judas konge.
11Herren sa: Sannelig, det skal gå godt med din rest; sannelig, jeg skal få fienden til å behandle deg vel i ondskapens tid og i trengselens tid.