Nehemja 5:3
Andre sa: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden.
Andre sa: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden.
Andre sa: Vi har pantsatt jordene, vingårdene og husene våre for å kjøpe korn, fordi det er hungersnød.
Noen sa: «Markene, vingårdene og husene våre må vi pantsette for å få korn under hungersnøden.»
Andre sa: «Vi pantsetter jordene våre, vingårdene våre og husene våre for å få korn i hungersnøden.»
Andre sa: 'Vi må pantsette våre åkrer, vingårder og hus for å få korn under denne hungersnøden.'
Andre sa: "Vi har pantsatt våre jorder, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden."
Noen sa også: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden.
Det var også de som sa: Vi har pantsatt våre jorder, vingårder og hus for å få korn i denne hungersnøden.
Andre sa: Vi må låne bort våre marker, vingårder og hus for å få korn i denne hungersnød.
Det var også noen som sa: 'Vi har pantsatt våre land, vingårder og hus for å kunne kjøpe korn på grunn av hungersnøden.'
Andre sa: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden.
Andre sa: «Vi må pantsette våre marker, vingårder og hus for å få korn under hungersnøden.»
Others were saying, 'We have had to mortgage our fields, vineyards, and houses to get grain during the famine.'
Andre sa: 'Vi må pantsatte våre marker, vingårder og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.'
Der vare og de, som sagde: Vi have pantsat vore Agre og vore Viingaarde og vore Huse, og optaget Korn i (denne) Hunger.
Some also there were that said, We have mortgaged our lands, viyards, and houses, that we might buy corn, because of the dearth.
Noen sa også: Vi har pantsatt våre marker, vingårder og hus for å kjøpe korn, på grunn av hungersnøden.
Others said, We have mortgaged our lands, vineyards, and houses to buy grain because of the famine.
Andre sa: Vi pantsetter våre marker, vingårder og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.
Og det var noen som sa, 'Vi har pantet våre åkre, vinmarker og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.'
Det var også noen som sa: Vi pantsetter våre marker, vinmarker og hus for å få korn på grunn av hungersnøden.
Og det var noen som sa: Vi gir våre åkrer og vingårder og hus for gjeld; la oss få korn fordi vi er i nød.
Some also there were{H3426} that said,{H559} We are mortgaging{H6148} our fields,{H7704} and our vineyards,{H3754} and our houses:{H1004} let us get{H3947} grain,{H1715} because of the dearth.{H7458}
Some also there were{H3426} that said{H559}{(H8802)}, We have mortgaged{H6148}{(H8802)} our lands{H7704}, vineyards{H3754}, and houses{H1004}, that we might buy{H3947}{(H8799)} corn{H1715}, because of the dearth{H7458}.
Some saide: Let vs set or londes, vynyardes & houses to pledge, & take vp corne in the derth.
And there were that saide, We must gage our landes, and our vineyardes, and our houses, and take vp corne for the famine.
Some also there were that saide: Let vs set our landes, vineyardes, and houses to pledge, and take vp corne in the dearth.
[Some] also there were that said, We have mortgaged our lands, vineyards, and houses, that we might buy corn, because of the dearth.
Some also there were that said, We are mortgaging our fields, and our vineyards, and our houses: let us get grain, because of the dearth.
And there are who are saying, `Our fields, and our vineyards, and our houses, we are pledging, and we receive corn for the famine.'
Some also there were that said, We are mortgaging our fields, and our vineyards, and our houses: let us get grain, because of the dearth.
Some also there were that said, We are mortgaging our fields, and our vineyards, and our houses: let us get grain, because of the dearth.
And there were some who said, We are giving our fields and our vine-gardens and our houses for debt: let us get grain because we are in need.
Some also there were that said, "We are mortgaging our fields, and our vineyards, and our houses. Let us get grain, because of the famine."
There were others who said,“We are putting up our fields, our vineyards, and our houses as collateral in order to obtain grain during the famine.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Andre igjen sa: Vi har lånt penger for å betale kongens skatt, med våre marker og vingårder som sikkerhet.
5 Og nå er vi av samme kjøtt og blod som våre brødre, våre barn er som deres barn, men vi må gjøre våre sønner og døtre til slaver. Noen av våre døtre er allerede gjort til slaver, og vi har ikke makt til å kjøpe dem fri, for våre marker og vingårder tilhører andre.
6 Og jeg ble veldig sint da jeg hørte deres klagerop og disse ordene.
7 Da rådførte jeg meg med meg selv og bebreidet de fornemme og lederne, og sa til dem: Dere krever renter hver av sin bror. Og jeg kalte sammen en stor forsamling mot dem.
8 Og jeg sa til dem: Vi har etter evne forløst våre jødiske brødre som var solgt til hedningene, og vil dere nå selge deres brødre, eller skal de bli solgt til oss? Da ble de stille og fant ingenting å svare.
9 Jeg sa også: Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av hedningenes hån, våre fiender?
10 Også jeg, mine brødre og mine tjenere kan kreve penger og korn av dem, men la oss avstå fra denne renten.
11 Jeg ber dere, gi dem tilbake i dag deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, samt den hundrede del av pengene, kornet, vinen og oljen som dere har krevd.
12 Da sa de: Vi vil gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem; vi skal gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og lot dem avlegge en ed på at de ville gjøre etter dette løftet.
1 Det var et stort klagerop fra folket, både menn og kvinner, mot deres brødre, jødene.
2 Noen sa: Vi, våre sønner og våre døtre er mange, derfor må vi skaffe korn for dem, så vi kan spise og leve.
2 Vår arv har gått til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Vi er blitt foreldreløse og farløse, våre mødre er som enker.
4 Vi må betale for vannet vi drikker; vårt ved må vi kjøpe.
5 Vi er forfulgt uten hvile, vi sliter uten ro.
6 Vi rekker hånden ut til egypterne og assyrerne for å få brød.
18 Da året var omme, kom de til ham det neste året og sa: Vi vil ikke skjule for vår herre at pengene er brukt opp, og vår herre eier også vår buskap. Det er ingenting igjen for vår herres åsyn uten våre kropper og vår jord.
19 Hvorfor skal vi dø for dine øyne, både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød, så vil vi og vår jord bli faraos tjenere. Gi oss sæd, så vi kan leve og ikke dø, og landet ikke blir øde.
20 Josef kjøpte hele Egypts jord for farao, for alle egypterne solgte sine åkre, siden hungeren ble for hard mot dem. Dermed ble landet faraos eiendom.
8 Tjenere hersker over oss, ingen redder oss fra deres hånd.
9 Vi skaffer oss brød med risiko for livet på grunn av sverdet i villmarken.
6 For at vi kan kjøpe de fattige for sølv, og de trengende for et par sandaler; ja, og selge avfallshveten?
9 Vi bygger heller ikke hus for å bo i; vi har heller ingen vingård, eller åker, eller såkorn.
36 Se, vi er slaver i dag, og på landet som du ga til våre fedre for å nyte frukten og det gode av det, se, vi er slaver i det.
37 Det gir mye avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder: de har makt over våre kropper, og over vårt fe, som de vil, og vi er i stor nød.
31 Om folket i landet skulle komme med varer eller korn for å selge på sabbaten, ville vi ikke kjøpe av dem på sabbaten eller på en hellig dag. Vi lovet også å ettergi alle slags krav det sjuende året.
32 Vi satte også bestemmelser for oss selv om en årlig avgift på en tredjedel av en sjekel til tjenesten i vår Guds hus.
15 Da pengene tok slutt i Egypt og Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og sa: Gi oss brød, hvorfor skal vi dø foran deg? For pengene er borte.
8 Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
9 I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre, uten noen innbygger.
43 Og åkrer skal kjøpes i dette landet, som dere sier: Det ligger øde, uten mennesker eller dyr; det er gitt i kaldeernes hånd.
1 Og det var stor hungersnød i landet.
11 Derfor, siden dere tråkker på den fattige, og tar fra ham hveteavgifter, har dere bygd hus av hugget stein, men skal ikke bo i dem; dere har plantet behagelige vinmarker, men skal ikke drikke vin fra dem.
16 Jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ingen mark; og alle mine tjenere var samlet til arbeidet.
11 Nå kom det en hungersnød over hele Egypt og Kanaan, og stor nød: og våre fedre fant ikke noe mat.
12 Dette brødet tok vi varmt ut av våre hus som proviant den dagen vi dro for å komme til dere; men nå, se, det er tørt og muggent.
17 Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
37 Vi skulle også bringe de førstegrødene av deig, våre offergaver, og frukten av alle trær, av vin og olje, til prestene, til kamrene i vår Guds hus, og gi tienden av vår jord til levittene, for levittene samler inn tienden i alle landsbyene hvor vi driver jordbruk.
15 Blir vi ikke ansett av ham som fremmede? For han har solgt oss og fortært pengene våre.
57 Og alle land kom til Egypt for å kjøpe korn av Josef; fordi hungersnøden var så alvorlig i alle land.
5 Israels sønner kom for å kjøpe korn blant dem som kom, for hungersnøden var i Kanaans land.
5 De sultne spiser opp deres avling, selv fra tornene, og røveren sluker deres rikdom.
13 Det var ingen mat i hele landet, for sulten var meget streng, så både Egypt og Kanaans land led under hungersnøden.
15 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hus, åkrer og vingårder skal igjen kjøpes i dette landet.
20 Hvis dere spør: Hva skal vi spise det sjuende året? Se, vi skal ikke så og ikke samle inn avlingen vår:
5 De som var mette, leide seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å være det. Selv den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange barn er blitt svak.
10 Markene er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket ut, oljen visner.
9 Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?
9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.