4 Mosebok 20:13
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, fordi israelittene trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann; der gikk israelittene i rette med Herren, og han viste sin hellighet blant dem.
Dette var Meribas vann, der israelittene trettet med HERREN, og han viste seg hellig blant dem.
Dette er vannet fra Meriba, der israelittene klagde mot Herren, og hvor han viste sin hellighet blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn trettet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er vannet fra Meribah; fordi Israels barn stridte med Herren, og han ble helliget ved dem.
Dette er Meribas vann, der Israels barn kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor israelittene kranglet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er vannet ved Meribah, fordi Israels barn kjempet med Herren, og han ble helliggjort blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette var Meribas vann der Israels barn kranglet med Herren, og han viste seg hellig blant dem.
These were the waters of Meribah, where the Israelites quarreled with the LORD and where he showed himself holy among them.
Disse var Meribas vann, der Israels barn klaget mot Herren, og han viste sin hellighet blant dem.
Dette er Kivevandet, der, hvor Israels Børn kivede mod Herren; og han blev helliggjort i dem.
This is the water of Meribah; because the children of Israel strove with the LORD, and he was sanctified in them.
Dette er Meribas vann, der Israels barn skyldte på Herren, og han ble vist hellig blant dem.
This is the water of Meribah, because the children of Israel contended with the LORD, and He was sanctified among them.
Dette er Meribas vann, fordi Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, hvor Israels barn kivet med Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er vannet ved Meriba, hvor Israels barn klandret Herren, og han ble helliget blant dem.
Dette er Meribas vann, fordi Israels barn sto imot Herren, og de så at han var hellig blant dem.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Jehovah, and he was sanctified in them.
This is the water of Meribah; because the children of Israel strove with the LORD, and he was sanctified in them.
This is the water of stryffe because the childern of Israel stroue with the Lorde and he was sanctifyed apon them.
This is ye water of strife, where the children of Israel stroue wt the LORDE and he was sanctified vpon them.
This is the water of Meribah, because the children of Israel stroue with the Lorde, and hee was sanctified in them.
This is the water of strife, because the children of Israel stroue with ye Lorde, and he was sanctified in them.
This [is] the water of Meribah; because the children of Israel strove with the LORD, and he was sanctified in them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Yahweh, and he was sanctified in them.
These `are' waters of Meribah, because the sons of Israel have `striven' with Jehovah, and He is sanctified upon them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Jehovah, and he was sanctified in them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Jehovah, and he was sanctified in them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel went against the Lord, and they saw that he was holy among them.
These are the waters of Meribah; because the children of Israel strove with Yahweh, and he was sanctified in them.
These are the waters of Meribah, because the Israelites contended with the LORD, and his holiness was maintained among them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen i Horeb, og du skal slå på klippen, og det vil komme vann ut av den så folket kan drikke. Og Moses gjorde det mens Israels eldste så på.
7Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns krangling, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren blant oss eller ikke?
14For dere trosset min befaling i ørkenen Sin, da menigheten kranglet, ved å ikke hellige meg ved vannet foran deres øyne. Dette er vannet i Meriba i Kadesh i ørkenen Sin.
15Moses talte til Herren og sa,
51Fordi dere syndet mot meg blant Israels barn ved vannene i Meriba-Kadesj, i Zins ørken; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
10Moses og Aron samlet folket foran klippen, og han sa til dem: "Hør, dere opprørere! Må vi skaffe dere vann fra denne klippen?"
11Moses løftet hånden og slo på klippen to ganger med staven. Vannet strømmet ut rikelig, og både folket og kveget drakk.
12Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det land jeg har gitt dem."
1Hele menigheten av Israels barn brøt opp fra ørkenen Sin, etter deres reiser, i henhold til Herrens befaling, og slo leir i Rephidim, men det var ikke vann for folket å drikke.
2Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?
3Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
32De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
22Israels barn, hele forsamlingen, dro fra Kadesh og kom til fjellet Hor.
23Herren talte til Moses og Aron ved fjellet Hor, nær grensen til Edoms land, og sa:
24"Aron skal samles til sitt folk, for han skal ikke komme inn i det landet jeg har gitt til Israels barn, fordi dere var ulydige mot mitt ord ved Meribas vann.
2Men det var ingen vann til forsamlingen, så de samlet seg mot Moses og Aron.
16Derfra dro de til Beer, det er brønnen Herren sa til Moses om: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.
7Herren talte til Moses og sa:
8"Ta staven, og samle menigheten, du og Aron din bror. Tal til klippen foran deres øyne, så den vil gi fra seg vann. Slik skal du føre vann ut av klippen til dem, så de kan drikke, både forsamlingen og kveget."
22Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
7Du ropte i nød, og jeg befridde deg; jeg svarte deg i tordnens skjulested: Jeg satte deg på prøve ved Meribas vann. Sela.
22Så ledet Moses Israel fra Rødehavet, og de gikk ut i ørkenen Sur; og de gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann.
23Da de kom til Mara, kunne de ikke drikke av vannet i Mara, for det var bittert; derfor kalte de stedet Mara.
24Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
21Og de tørstet ikke da han førte dem gjennom ørkenene: han lot vannene strømme fra klippen for dem: han kløvde også klippen, og vannet flommet ut.
17Men med hvem var han harm de førti årene? Var det ikke med dem som hadde syndet, hvis lik falt i ørkenen?
10Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.
14Derfor står det skrevet i boken om Herrens kriger: Hva han gjorde ved Rødehavet og ved bekkene ved Arnon.
17Og Herren talte til Moses og sa:
34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
15Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.
41Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
26Men Herren var vred på grunn av dere, og ville ikke høre meg. Og Herren sa til meg: Det er nok for deg; tal ikke mer til meg om denne saken.
22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
22Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre.
1Og Herren talte til Moses og sa,
21Og videre var Herren vred på meg for deres skyld, og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan, og heller ikke skulle gå inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som arvedel.
15Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
16Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet.
12Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
14Moses sendte bud fra Kadesh til kongen av Edom med budskapet: "Så sier din bror Israel: Du kjenner alle de vanskeligheter vi har opplevd.
1Og Herren talte til Moses og sa:
30Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd.
8Han som forvandlet klippen til en innsjø, den harde steinen til en vannkilde.
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
2Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.