Obadja 1:14
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du skulle heller ikke ha stått ved veikrysset for å stanse dem som slapp unna; du skulle ikke ha utlevert dem som var igjen på nødens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger! Utlever ikke hans overlevende på trengselens dag!
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å angripe hans flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt hans overlevende på nødens dag.
Heller ikke burde du ha stått ved veikrysset, for å kutte av de flyktende; heller ikke burde du ha overgitt de overlevende på nødens dag.
Heller ikke skulle du ha stått i veikrysset for å hindre dem som unnslapp; ei heller skulle du ha overgitt dem som ble igjen på nødens dag.
Du skulle ikke ha stått ved veikrysset for å avskjære deres flyktninger, og du skulle ikke ha overgitt deres overlevende på trengselens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å slå ned de som har unnsluppet, og overgi ikke hans overlevende på trengselens dag.
Du skulle ikke ha stått i veikrysset for å kue dem som unnslapp, og heller ikke overlevert de som ble igjen i nødens dag.
Du burde heller ikke ha stått ved veikrysset for å kutte ned dem som flyktet, og heller ikke ha overgitt dem som ble igjen på trengselens dag.
Du skal ikke stå ved veikrysset for å utslette hans flyktninger, og du skal ikke utlevere hans overlevende på nødens dag.
Do not stand at the crossroads to cut off their fugitives, and do not hand over their survivors on the day of distress.
Du skulle ikke ha stått ved veikryssene for å utrydde hans flyktninger. Du skulle ikke ha utlevert hans overlevende på deres trengsels dag.
Og du skulde ikke staaet paa Veiskjellet, at udrydde dets Undkomne, og du skulde ikke overantvordet dets Overblevne paa Trængsels Dag.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Du skulle heller ikke ha stått i krysset for å avskjære de som flyktet; du skulle ikke ha overgitt de som ble tilbake på nødens dag.
You should not have stood at the crossroads to cut off those among them who escaped; nor should you have delivered up those among them who remained in the day of distress.
Stå ikke ved veikrysset for å stanse dem som flykter. Ikke overgi dem som er igjen den dagen nøden rammer.
Du skal ikke stå ved veikryssene for å kutte av de som slipper unna, eller overgi dem som overlever på trengselens dag.
Stå ikke ved veikrysset for å utrydde dem som slipper unna; og overgi ikke dem som er igjen på nødens dag.
Og stå ikke ved veikryssene for å kutte ned de av hans folk som slipper unna; og gi ikke de overlevende til deres fiender på dagen av ulykke.
And stand{H5975} thou not in the crossway,{H6563} to cut off{H3772} those of his that escape;{H6412} and deliver not up{H5462} those of his that remain{H8300} in the day{H3117} of distress.{H6869}
Neither shouldest thou have stood{H5975}{(H8799)} in the crossway{H6563}, to cut off{H3772}{(H8687)} those of his that did escape{H6412}; neither shouldest thou have delivered up{H5462}{(H8686)} those of his that did remain{H8300} in the day{H3117} of distress{H6869}.
nether shalt thou stode waytinge enymore at ye corners of the stretes, to murthur soch as are fled, or to take them presoners, that remayne in the daye of their trouble.
Neyther shouldest thou haue stande in the crosse wayes to cut off them, that shoulde escape, neither shouldest thou haue shut vp the remnant thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou haue stand in the crosse wayes to cut of them that shoulde escape, neither shouldest thou haue shutte vp the remnaunt thereof in the day of affliction.
Neither shouldest thou have stood in the crossway, to cut off those of his that did escape; neither shouldest thou have delivered up those of his that did remain in the day of distress.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
Nor stand by the breach to cut off its escaped, Nor deliver up its remnant in a day of distress.
And stand thou not in the crossway, to cut off those of his that escape; and deliver not up those of his that remain in the day of distress.
And stand thou not in the crossway, to cut off those of his that escape; and deliver not up those of his that remain in the day of distress.
And do not take your place at the cross-roads, cutting off those of his people who get away; and do not give up to their haters those who are still there in the day of trouble.
Don't stand in the crossroads to cut off those of his who escape. Don't deliver up those of his who remain in the day of distress.
You should not have stood at the fork in the road to slaughter those trying to escape. You should not have captured their refugees when they suffered adversity.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Den dagen du sto på den andre siden, den dagen fremmede førte hans styrker i fangenskap, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.
12 Men du burde ikke ha gledet deg over din brors dag, den dagen han ble en fremmed; du burde ikke ha gledet deg over Judas barns dag av ødeleggelse, og du burde ikke ha talt i hovmod på trengselens dag.
13 Du burde ikke ha gått inn i mitt folks port på deres ulykkesdag; ja, du burde ikke ha sett på deres lidelse på deres ulykkesdag, og du burde ikke ha lagt hånd på deres eiendom på deres ulykkesdag.
15 For Herrens dag er nær over alle folkeslagene: Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; din gjengjeldelse skal vende tilbake på ditt eget hode.
2 For å vende de trengende vekk fra rettferdighet og frarøve de fattige blant mitt folk deres rett, så enker blir deres bytte, og de plyndrer de farløse.
3 Hva vil dere gjøre på dagen for straff, når ødeleggelsen kommer fra det fjerne? Hvem vil dere flykte til for hjelp, og hvor vil dere sette deres herlighet?
20 Du skal ikke bli forenet med dem i grav, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Ondes avkom skal aldri bli kjent.
11 Hvis du holder tilbake fra å redde dem som blir dratt til døden, og dem som er nær å bli drept,
14 Derfor skal flukten gå tapt for de raske, og de sterke skal ikke kunne bruke sin styrke, heller ikke skal de mektige redde seg selv.
15 Heller ikke skal han stå fast som bruker buen, og de raske skal ikke redde seg, heller ikke skal han som rir hesten, redde sitt liv.
16 Og han som er modig blant de sterke, skal flykte naken den dagen, sier Herren.
21 De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
22 Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
1 Ve deg som plyndrer, uten selv å ha blitt plyndret; som handler svikefullt, uten at noen har handlet svikefullt mot deg! Når du slutter å plyndre, skal du bli plyndret. Når du slutter med svik, skal de handle svikefullt mot deg.
5 Dere har ikke gått opp i gapene, eller bygd opp muren for Israels hus, slik at de kan stå i kampen på Herrens dag.
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg; men gjør ikke slutt på alt: ta bort tårnene hennes, for de tilhører ikke Herren.
1 Se, Herrens dag kommer, og byttet ditt skal bli delt midt iblant deg.
11 Gå videre, du som bor i Saphir, og din skam er blottet: innbyggerne i Zaanan har ikke forlatt seg, men Bethezel sørger; han har mistet sin støtte fra dere.
5 Om tyver kom til deg, om røvere om natten – hvordan er du blitt ødelagt! – ville de ikke ha stjålet til de hadde nok? Om vintyver kom til deg, ville de ikke ha etterlatt noen druer?
15 Se på fjellene føttene til den som bringer gode nyheter og forkynner fred! O Judah, hold dine høytider og oppfyll dine løfter; for den onde skal ikke lenger gå gjennom deg, han er fullstendig utryddet.
17 Men du har fulgt de ugudeliges dom: dommen og rettferdigheten tar tak i deg.
14 Du skal spise, men ikke bli mett; tomheten skal være i din midte. Du skal ta i bruk, men ikke redde, og det du redder, vil jeg gi til sverdet.
3 Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal unnslippe; dere skal ikke gå med stolthet, for denne tiden er ond.
3 Dere som skyver den onde dag langt bort og bringer voldens trone nær;
13 Som det står i det gamle ordtaket: Ondskap kommer fra de onde, men min hånd skal ikke være mot deg.
10 Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå eller møte oss.
10 Du har sannelig slått Edom, og ditt hjerte har hevet seg. La dette gi deg ære, men bli hjemme. Hvorfor ønsker du å bringe ulykke over deg selv, slik at du faller, både du og Juda med deg?
2 Likevel, han er også vis, og vil bringe ulykke og ikke ta tilbake sine ord; men vil reise seg mot de ondes hus og mot dem som driver med ondskap.
10 Du har rådet skam over ditt hus ved å utrydde mange folk, og du har syndet mot din sjel.
11 På den dagen skal du ikke skamme deg over alle dine gjerninger der du har syndet mot meg, for da vil jeg ta bort fra din midte dem som gleder seg over din stolthet, og du skal ikke mer opphøye deg på mitt hellige fjell.
15 Legg ikke på lur, du onde menneske, mot den rettferdiges bosted; ødelegg ikke hans hvilested.
15 Slik skal de være for deg, de du har slitt for, dine kjøpmenn fra ungdommen av: de skal ta seg til sine egne steder; ingen skal redde deg.
43 Du har også vendt bort hans sverd, og lar ham ikke stå fast i kamp.
15 Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem; hold din fot borte fra deres sti.
11 Derfor skal ondskap komme over deg, du skal ikke vite hvorfra den oppstår; og ulykke skal ramme deg, du skal ikke kunne avverge den; og ødeleggelse skal komme over deg plutselig, uten at du vet det.
29 Og du skal famle midt på dagen, som den blinde famler i mørket, og du skal ikke lykkes i dine veier: og du skal bare bli undertrykt og plyndret alle dager, og ingen skal redde deg.
50 Dere som har unnsluppet sverdet, dra bort, stå ikke stille: husk Herren langt borte, og la Jerusalem komme inn i deres sinn.
3 Så sier Herren: Utøv rettferdighet og rett, og fri den som har blitt plyndret ut av undertrykkerens hånd; og gjør ingen urett, utøv ikke vold mot fremmede, farløse eller enker, og utøs ikke uskyldig blod på dette stedet.
21 Derfor gi deres barn over til hungersnød, og gi dem blodbad ved sverdets kraft; la deres koner være uten barn, og være enker, og la deres menn bli drept; la deres unge menn bli drept av sverdet i kamp.
17 Pakk sammen tingene dine fra landet, du som bor i festningen.
10 Stå opp og dra bort; dette er ikke stedet for hvile, for det er besmittet og skal ødelegge dere, ja, med stor ødeleggelse.
19 Du sier: ‘Se, jeg har slått edomittene’; og ditt hjerte løfter deg opp til å skryte. Bli nå hjemme; hvorfor skulle du blande deg selv til skade, at du skulle falle, både du og Juda med deg?
35 Og hyrdene skal ikke ha noe sted å flykte til, ei heller de ledere av flokken å unnslippe.
14 Kom ikke inn på den ondes sti, og gå ikke på de onde menneskers vei.
12 Så sier Herren: Selv om de er rolige og mange, skal de likevel bli avskåret når jeg drar gjennom. Selv om jeg har plaget deg, skal jeg ikke plage deg mer.
17 Men jeg vil redde deg på den dagen, sier Herren; og du skal ikke bli overgitt i hendene til de menn du er redd for.
2 Du skal ikke følge mengden for å gjøre ondt, og du skal ikke vitne i en sak bare fordi mange gjør det for å forvrenge rettferdigheten.
25 Gå ikke ut på marken og ikke gå på veien, for fiendens sverd og frykt er på alle kanter.
11 Derfor, siden dere tråkker på den fattige, og tar fra ham hveteavgifter, har dere bygd hus av hugget stein, men skal ikke bo i dem; dere har plantet behagelige vinmarker, men skal ikke drikke vin fra dem.
15 Den dagen er en dag med vrede, en dag med trengsel og nød, en dag med ødeleggelse og undergang, en dag med mørke og tungsinn, en dag med skyer og dyp mørke.