Salmenes bok 56:3

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Når jeg er redd, vil jeg sette min lit til deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 34:4 : 4 Jeg søkte Herren, og han hørte meg og befridde meg fra all min frykt.
  • Sal 55:4-5 : 4 Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg. 5 Frykt og skjelving har grepet meg, redsel har overveldet meg.
  • 1 Sam 30:6 : 6 David var sterkt bekymret, for folket snakket om å stenke ham, fordi alle var dypt bedrøvet for sine sønner og døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
  • 1 Sam 21:10 : 10 David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og dro til Akis, kongen av Gat.
  • 1 Sam 21:12 : 12 David tok disse ordene til hjertet og ble meget redd for Akis, kongen av Gat.
  • Sal 11:1 : 1 Hos Herren søker jeg tilflukt. Hvordan kan dere da si til meg: Flykt som en fugl til fjells?
  • 2 Kor 7:5-6 : 5 For da vi kom til Makedonia, hadde vi ikke ro i kroppen, men vi var plaget på alle kanter; utvendig var det strid, innvendig frykt. 6 Likevel trøstet Gud, som trøster dem som er nedbrutt, oss ved Titus' ankomst;
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet: 9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som befridde oss fra så stor en død, og som fortsetter å befri oss: i ham stoler vi på at han også vil befri oss;
  • 2 Krøn 20:3 : 3 Og Josjafat ble redd og bestemte seg for å søke Herren. Han utlyste en faste i hele Juda.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4Hos Gud skal jeg lovprise hans ord; hos Gud har jeg satt min lit. Jeg vil ikke frykte hva mennesket kan gjøre mot meg.

  • 87%

    9Når jeg roper til deg, vil mine fiender vende tilbake: dette vet jeg, for Gud er med meg.

    10Hos Gud vil jeg lovprise hans ord; i HERREN vil jeg lovprise hans ord.

    11Hos Gud har jeg satt min lit; jeg vil ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.

    12Dine løfter er over meg, Gud; jeg vil gi deg min lovprisning.

  • 82%

    13For jeg har hørt mange baktale meg; frykt var på alle kanter: mens de rådet sammen mot meg, planla de å ta livet av meg.

    14Men jeg stole på deg, HERRE: jeg sa, Du er min Gud.

    15Mine tider er i dine hender: fri meg fra mine fienders hånd, og fra dem som forfølger meg.

  • 3Om en hær slår leir mot meg, skal mitt hjerte ikke frykte. Selv om krig reiser seg mot meg, er jeg trygg.

  • 2Jeg vil si om Herren: Han er min tilflukt og min festning, min Gud som jeg setter min lit til.

  • 1Bevar meg, Gud, for jeg stoler på deg.

  • 6Jeg vil ikke frykte titusener av folk som har stilt seg opp rundt meg.

  • 57Du kom nær da jeg ropte til deg: du sa, frykt ikke.

  • 6Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre mot meg?

  • 1Hos Herren søker jeg tilflukt. Hvordan kan dere da si til meg: Flykt som en fugl til fjells?

  • 1Herren er mitt lys og min frelse; hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs styrke; for hvem skal jeg være redd?

  • 6Slik kan vi trygt si: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte hva mennesker kan gjøre mot meg.

  • 1Hos deg, HERRE, søker jeg tilflukt; la meg aldri bli til skamme: fri meg i din rettferdighet.

  • 3Gud er min klippe; jeg vil stole på ham: han er mitt skjold, og hornet av min frelse, min høye borg og min tilflukt, min frelser; du redder meg fra vold.

  • 1Å Herre, min Gud, jeg setter min lit til deg; frels meg fra alle som forfølger meg, og fri meg ut.

  • 1Til deg, Herre, setter jeg min lit. La meg aldri komme i skam.

  • 3For du har vært en tilflukt for meg, et sterkt tårn mot fienden.

  • 9Fri meg, Herre, fra mine fiender: til deg flykter jeg for å søke ly.

  • 75%

    4Mitt hjerte er i dyp smerte i meg; dødsangst har falt over meg.

    5Frykt og skjelving har grepet meg, redsel har overveldet meg.

  • 2Min Gud, jeg stoler på deg. Ikke la meg bli til skamme, la ikke mine fiender seire over meg.

  • 25For det jeg fryktet mest, kom over meg, og det jeg var redd for, inntraff meg.

  • 1Vær meg nådig, Gud, vær meg nådig; for min sjel stoler på deg. Ja, i skyggen av dine vinger vil jeg søke tilflukt, til disse ulykkene har passert.

  • 6Når jeg minnes dette, blir jeg redd, og skjelving griper min kropp.

  • 74%

    2HERREN er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, han som jeg setter min lit til; mitt skjold, hornet for min frelse og mitt høye tårn.

    3Jeg vil rope på HERREN, den verdige til å prises, så blir jeg frelst fra mine fiender.

  • 74%

    1Gud er vår tilflukt og styrke, en alltid nærværende hjelp i vanskeligheter.

    2Derfor skal vi ikke frykte, selv om jorden går under, og fjellene blir kastet ut i havets dyp;

  • 5Hvorfor skulle jeg frykte på onde dager, når urettferdighetens svik omringer meg?

  • 2Mine fiender ønsker daglig å svelge meg; for de er mange som kjemper mot meg, du Den Høyeste.

  • 74%

    4så ikke min fiende skal si: 'Jeg har overvunnet ham', og de som plager meg skal glede seg når jeg vakler.

    5Men jeg har satt min lit til din miskunn; mitt hjerte skal glede seg over din frelse.

  • 120Mitt kjød skjelver av frykt for deg, og jeg er redd for dine dommer.

  • 8Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker.

  • 17Vær ikke til frykt for meg: du er min håp på den onde dag.

  • 15Derfor er jeg urolig i hans nærvær; når jeg tenker på det, blir jeg redd for ham.

  • 3Han har lagt en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud: mange skal se det og frykte, og de skal sette sin lit til Herren.

  • 2Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren Gud er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse.

  • 7Hos Gud er min frelse og min ære: min styrkes klippe, og min tilflukt, er i Gud.

  • 42Så jeg kan svare ham som håner meg, for jeg stoler på ditt ord.

  • 4Jeg søkte Herren, og han hørte meg og befridde meg fra all min frykt.

  • 25Vær ikke redd for plutselig redsel eller for ødeleggelsen fra de onde når den kommer.

  • 5For i nødens tid vil han skjule meg i sitt paviljong; i hans telt vil han gjemme meg, han vil sette meg høyt på en klippe.

  • 6For jeg vil ikke stole på min bue, og mitt sverd skal ikke redde meg.

  • 5Da dødens bølger omringet meg, gjorde flodene av ugudelige menn meg redd;