Salmenes bok 58:1
Snakker dere virkelig rettferdighet, dere i forsamlingen? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
Snakker dere virkelig rettferdighet, dere i forsamlingen? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
Taler dere virkelig rett, dere forsamling? Dømmer dere rett, dere mennesker?
Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke!». Av David. En miktam.
Til korlederen. Etter «Ødelegg ikke». Av David. En miktam.
Til sangeren: "Ødelegg ikke! Dette er en klagesang av David."
Taler dere rettferdighet, dere forsamling? Dømmer dere rett, dere menneskebarn?
Taler dere virkelig rettferdighet, forsamling? Dømmer dere rett, menneskesønner?
Til sangmesteren, til melodien 'Ødelegg ikke'; en gyllen sang av David.
Til korlederen: «Ødelegg ikke.» En skrift av David.
Taler dere virkelig rettferdighet, o forsamling? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
Snakker dere virkelig rettferdighet, dere i forsamlingen? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
Til korlederen: Ødelegg ikke. En miktam av David.
For the director, 'Do Not Destroy,' a Miktam of David.
Til dirigenten: Ikke ødelegg. En miktam av David.
Til Sangmesteren; (med Titel:) Fordærv ikke; Davids gyldne (Smykke).
To the chief Musician, Al-taschith, Michtam of David. Do ye indeed speak righteousness, O congregation? do ye judge uprightly, O ye sons of men?
Til den ledende musikeren, Al-taschith, en Miktam av David. Snakker dere virkelig rettferdig, dere forsamling? Dømmer dere rettferdig, dere mennesker?
Do you indeed speak righteousness, O congregation? Do you judge uprightly, O you sons of men?
Taler dere virkelig rettferdighet, dere tause? Dømmer dere rettferdig, dere menneskesønner?
Til dirigenten. – 'Ødelegg ikke.' – En hemmelig skatt skrevet av David. Er det sant, du tause, at dere snakker rettferdig? Dømmer dere rett, mennesker?
Taler dere rettferdighet virkelig i stillhet? Dømmer dere rettferdig, dere menneskebarn?
Til den ledende musikkleder; til Al-tashheth. En lærdomsang av David. Finnes det rettferdighet i deres munn, dere guder? Er dere rettferdige dommere, dere menneskebarn?
For the Chief Musician; [set to] Al-tashheth. [A Psalm] of David. Michtam. Do ye indeed{H552} in silence{H482} speak{H1696} righteousness?{H6664} Do ye judge{H8199} uprightly,{H4339} O ye sons{H1121} of men?{H120}
To the chief Musician{H5329}{H8764)}, Altaschith{H516}{H8686)}, Michtam{H4387} of David{H1732}. Do ye indeed{H552} speak{H1696}{H8762)} righteousness{H6664}, O congregation{H482}? do ye judge{H8199}{H8799)} uprightly{H4339}, O ye sons{H1121} of men{H120}?
Yf youre myndes be vpon rightuousnesse in dede, then iudge the thinge that is right, o ye sonnes of men.
To him that excelleth. Destroy not. A Psalme of Dauid on Michtam. Is it true? O Congregation, speake ye iustly? O sonnes of men, iudge ye vprightly?
To the chiefe musition, destroy not, a golden psalme of Dauid. O ye that consult together, pronounce ye truely the thing that is iust? O ye sonnes of men iudge you according to equitie?
¶ To the chief Musician, Altaschith, Michtam of David. Do ye indeed speak righteousness, O congregation? do ye judge uprightly, O ye sons of men?
> Do you indeed speak righteousness, silent ones? Do you judge blamelessly, you sons of men?
To the Overseer. -- `Destroy not.' -- A secret treasure, by David. Is it true, O dumb one, righteously ye speak? Uprightly ye judge, O sons of men?
Do ye indeed in silence speak righteousness? Do ye judge uprightly, O ye sons of men?
[For the Chief Musician; [set to] Al-tashheth. [A Psalm] of David. Michtam]. Do ye indeed in silence speak righteousness? Do ye judge uprightly, O ye sons of men?
<To the chief music-maker; put to Al-tashheth. Michtam. Of David.> Is there righteousness in your mouths, O you gods? are you upright judges, O you sons of men?
Do you indeed speak righteousness, silent ones? Do you judge blamelessly, you sons of men?
For the music director; according to the al-tashcheth style; a prayer of David. Do you rulers really pronounce just decisions? Do you judge people fairly?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Ja, i hjertet deres driver dere med ondskap; dere vekter jordens vold med hendene deres.
1 Gud står i de mektiges forsamling; han dømmer blant gudene.
2 Hvor lenge skal dere dømme urettferdig og gi de onde forrang? Selah.
1 Rettferdig er du, HERRE, når jeg anklager deg: la meg likevel snakke med deg om dine dommer: Hvorfor går de urettferdige det godt? Hvorfor er alle glade som handler forræderisk?
3 Forvender Gud dommen? Eller forvrenger Den Allmektige rettferdigheten?
1 Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere ledere av Jakob, og dere fyrster av Israels hus; er det ikke dere som burde kjenne til rettferdighet?
7 Vil dere tale ondt på Guds vegne? Og bedra for ham?
8 Vil dere vise partiskhet for ham? Vil dere forsvare Gud?
1 Hvis det oppstår en konflikt mellom menn, og de kommer for retten, skal dommerne dømme dem og rettferdiggjøre den rettferdige og dømme den onde.
17 Kan han som hater rett styre? Og vil du dømme ham som er den mest rettferdige?
18 Passer det å si til en konge: Du er ugudelig? Og til fyrster: Dere er urettferdige?
8 Vil du også trekke tilbake min dom? Vil du fordømme meg for å bli rettferdig?
57 Ja, og hvorfor bedømmer dere ikke av dere selv hva som er rett?
4 Hvem spotter dere? Mot hvem gjør dere store miner og rekker ut tungen? Er dere ikke syndens barn, en avkom av svik?
11 Slik at man sier: Sannelig, det er en belønning for den rettferdige; sannelig, Gud dømmer på jorden.
2 Når jeg mottar menigheten, vil jeg dømme rettferdig.
3 Hvorfor lar du meg se urett, og ser på urettferdighet? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og konflikt som reises.
4 Derfor er loven kraftløs, og rettferdig dom kommer aldri fram. Den onde omgir den rettferdige, derfor blir retten vridd.
8 Herren skal dømme folket; døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min oppriktighet som er i meg.
5 For hvis dere virkelig endrer deres veier og handlinger; hvis dere virkelig dømmer rett mellom en mann og hans nabo;
18 Derfor, hør, dere nasjoner, og vit, du menighet, hva som er blant dem.
13 Dine øyne er for rene til å se ondskap, og du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du på de troløse og tier når den onde fortærer en som er mer rettferdig enn han?
16 Dette er det dere skal gjøre: Tal sannhet hver mann med sin nabo; felling av dommer skal være i sannhet og fred i deres porter.
32 Hør da i himmelen, og handle og døm dine tjenere, døm den onde ved å bringe hans gjerning over hans eget hode; og rettferdiggjør den rettferdige og gi ham etter hans rettferdighet.
17 Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
2 Dere menneskebarn, hvor lenge skal dere vende min ære til skam? Hvor lenge skal dere elske tomhet og søke løgn? Selah.
7 Hvis du er rettferdig, hva gir du ham, eller hva mottar han av dine hender?
4 Ingen påkaller rettferdighet, og ingen fører saken for sannhet; de stoler på tomhet og taler løgner; de unnfanger ondskap og føder urett.
25 Men dere sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus; Er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
28 For dere sier: Hvor er huset til fyrsten? Og hvor er de ugudeliges boliger?
3 Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?
4 er dere da ikke partiske i dere selv og har blitt dommere med onde tanker?
1 Vær stille for meg, øyer; la folk fornye sin styrke. La dem komme nær, og så la dem tale; la oss komme nær sammen til dom.
28 De er blitt fete, de skinner: ja, de overgår de ugudeliges gjerninger: de dømmer ikke saken, saken til de farløse, likevel trives de; og den trengendes rett dømmer de ikke.
5 Men hvis en mann er rettferdig og gjør det som er lovlig og rett,
15 Dere skal ikke gjøre urett i rettsavgjørelser: ikke vise partiskhet for den fattige, eller gi forfordel for den mektige; men rettferdig skal du dømme din neste.
7 Dere som forvandler rett til malurt og lar rettferdighet ligge på jorden,
17 Lær å gjøre godt; søk rettferdighet, hjelp de undertrykte, forsvare den farløse, ta saken for enken.
25 Det er fjernt fra deg å gjøre slikt, å drepe den rettferdige sammen med den ugudelige, så den rettferdige blir som den ugudelige. Det er fjernt fra deg: Skal ikke Jordens dommer gjøre rett?
3 Er det godt for deg at du undertrykker, at du forakter dine henders verk og lar råd fra de onde skinne?
23 Da hør fra himmelen og gjør rettferd; og døm dine tjenere ved å hevne den onde, ved å la hans vei falle tilbake på hans eget hode, og rettferdiggjøre den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.
6 Og himlene skal kunngjøre hans rettferdighet, for Gud er selv dommer. (Pause)
1 Så sier HERREN: Hold rettferdighet, og gjør det som er rett. For min frelse er nær ved å komme, og min rettferdighet skal åpenbares.
5 Men hvis vår urettferdighet fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi si? Er Gud urettferdig når han tar hevn? (Jeg taler som et menneske)
12 For jeg kjenner deres mange overtredelser og deres mektige synder: de undertrykker den rettferdige, tar imot bestikkelser, og de avsetter den fattige fra retten i porten.
1 Gi kongen dine dommer, Gud, og din rettferdighet til kongens sønn.
1 Hør dette, prester; lytt, Israels hus; gi akt, kongens hus; for dommen er rettet mot dere, fordi dere har vært en snare ved Mispa og et nett strukket ut over Tabor.
3 Hvorfor regnes vi som dyr og betraktes som lite verdt i deres øyne?
9 Hør dette, jeg ber dere, dere ledere av Jakobs hus, og fyrster av Israels hus, som avskyr rettferdighet og fordreier all rettferdighet.
11 Skal jeg rettferdiggjøre urettferdige vekter, og posen med falske vekter?