Salmenes bok 73:22
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr foran deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr foran deg.
Så dum og uforstandig var jeg; jeg var som et dyr for deg.
var jeg dum og skjønte ikke; som et dyr var jeg hos deg.
Jeg var uforstandig og visste ingenting; som et dyr var jeg hos deg.
var jeg dum og visste ingenting; jeg var som et dyr overfor deg.
Jeg var så uforstandig og uvitende; jeg var som et dyr for deg.
Så tåpelig var jeg, og uvitende; jeg var som et dyr for deg.
da var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr foran deg.
da var jeg ufornuftig og visste ingenting; jeg var som et dyr mot deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr for deg.
Så tåpelig og uvitende var jeg; jeg var som et dyr foran deg.
Så var jeg ufornuftig og visste ingenting, jeg var som et ufornuftig dyr overfor deg.
I was senseless and ignorant; I was like a beast before You.
så var jeg uforstandig og visste ingenting; jeg var som et dyr inn for deg.
da var jeg ufornuftig og kunde ikke kjende det; jeg var (som) Dyrene for dig.
So foolish was I, and ignorant: I was as a beast before thee.
Så tåpelig var jeg, og uforstandig; jeg var som et dyr foran deg.
So foolish was I, and ignorant; I was like a beast before You.
Jeg var så uforstandig og uvitende, jeg var som et dyr foran deg.
Og jeg var uforstandig, visste det ikke. Jeg var som et dyr foran deg.
Så uforstandig var jeg og uvitende; jeg var som et dyr foran deg.
Jeg var uvitende og uforstandig; jeg var som et dyr foran deg.
So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
So foolish was I, and ignorant{H8799)}: I was as a beast before thee.
So foolish was I and ignoraunt, and as it were a beest before the.
So foolish was I & ignorant: I was a beast before thee.
So foolishe was I and voyde of vnderstanding: I was euen a bruite beast before thee.
So foolish [was] I, and ignorant: I was [as] a beast before thee.
I was so senseless and ignorant. I was a brute beast before you.
And I am brutish, and do not know. A beast I have been with Thee.
So brutish was I, and ignorant; I was `as' a beast before thee.
So brutish was I, and ignorant; I was [as] a beast before thee.
As for me, I was foolish, and without knowledge; I was like a beast before you.
I was so senseless and ignorant. I was a brute beast before you.
I was ignorant and lacked insight; I was as senseless as an animal before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Likevel er jeg alltid med deg: Du har tatt meg ved høyre hånd.
21Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.
2Sannelig, jeg er mer uforstandig enn noe menneske, og jeg forstår ikke som et menneske.
3Jeg har verken lært visdom eller har kunnskap om det hellige.
5Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg.
2Men for meg var mine føtter nær ved å snuble; mine skritt holdt på å glippe.
3For jeg ble misunnelig på de tåpelige da jeg så de ugudeliges framgang.
6En uforstandig mann skjønner ikke dette, og en dåre forstår det ikke.
5Mine sår stinker og råtner på grunn av min dårskap.
16Da jeg forsøkte å forstå dette, var det vondt for meg,
17inntil jeg gikk inn i Guds helligdom; da forstod jeg deres ende.
3Hvorfor regnes vi som dyr og betraktes som lite verdt i deres øyne?
8Fri meg fra alle mine overtredelser, gjør meg ikke til skam for de dumme.
9Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
10Fjern din straff fra meg; jeg er ødelagt av dine henders slag.
8Forstå dette, dere tankeløse blant folket; hvor lenge vil dere tåpelige være uten visdom?
22For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.
2Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.
67Før jeg ble ydmyket, gikk jeg vill, men nå holder jeg ditt ord.
15Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
19Men jeg var som et lamm eller en okse som bringes til slakt; og jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten av det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
3Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg uttalt meg om det jeg ikke forsto, ting som er for mektige for meg, som jeg ikke visste om.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
13Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.
14Slik er jeg som en mann som ikke hører, og uten gjenmæle i sin munn.
6Denne kunnskapen er for underfull for meg; den er for høy, jeg kan ikke fatte den.
14Jeg var nesten i all ondskap midt i menigheten og forsamlingen.
20Mennesket, som er i ære, men ikke forstår, ligner dyrene som omkommer.
7Mange ser på meg med undring, men du er min sterke tilflukt.
22For mitt folk er tåpelig, de har ikke kjent meg; de er uforstandige barn, og de har ingen innsikt: de er kloke til å gjøre ondt, men de kjenner ikke til å gjøre godt.
15Jeg var øyne for den blinde, og føtter for den lamme.
19Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble instruert, slo jeg meg på låret: Jeg skammet meg, ja, jeg ble ydmyket, fordi jeg bar skammen fra min ungdom.
16Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
3Når min ånd var overveldet i meg, da kjente du min sti. På veien jeg gikk, har de i hemmelighet lagt en snare for meg.
8Og David sa til Gud: Jeg har syndet stort fordi jeg har gjort dette. Men, jeg ber deg, fjern din tjeners skyld, for jeg har handlet svært uklokt.
23Jeg var også oppriktig for ham, og holdt meg borte fra min urett.
24Jeg var også klanderfri for ham og har holdt meg borte fra min synd.
7og blant de enkle så jeg, blant de unge, en ung mann uten forstand.
13De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver.
4Derfor sa jeg: Sikkert er disse fattige; de er tåpelige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds dom.
4Jeg sa til de tåpelige, handl ikke tåpelig; og til de onde, løft ikke ditt horn høyt:
21Dette har du gjort, og jeg holdt meg stille; du tenkte jeg var lik deg selv: men jeg vil irettesette deg, og stille dem opp for dine øyne.
22De som hevdet å være vise, ble dårer,
10Og jeg sa: Dette er min svakhet: men jeg vil huske de årene da den Høyeste hadde sin høyre hånd over meg.
4Da sa jeg: Jeg er drevet bort fra dine øyne; likevel skal jeg igjen se mot ditt hellige tempel.
6Herren bevarer den enfoldige: Jeg var nede, og han hjalp meg.
10Han var som en bjørn som lå i skjul, og som en løve på hemmelige steder.
23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil være vis; men det var langt borte fra meg.
4som jeg var i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over mitt telt;
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; tidligere var jeg som en tamburin.