1 Krønikebok 17:4
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg til å bo i.
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg til å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge et hus for meg å bo i.»
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier HERREN: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset mitt.'
"Gå og si til min tjener David: Slik sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge huset for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
«Gå og fortell min tjener David: Slik sier HERREN: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.»
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
"Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Det er ikke du som skal bygge meg et hus å bo i."
"Go and tell my servant David: 'This is what the LORD says: You are not the one to build me a house to dwell in.
«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge hus for meg å bo i.
Gak, og du skal sige til David, min Tjener: Saa sagde Herren: Du, du skal ikke bygge mig det Huus til at boe udi;
Go and tell David my servant, Thus saith the LORD, Thou shalt not build me an house to dwell in:
«Gå og si til min tjener David: Dette sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
Go and tell David my servant, Thus says the LORD, You shall not build me a house to live in:
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
'Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg å bo i.
Gå og si til min tjener David: Herren sier, Du skal ikke bygge et hus til min bolig:
Go and speake to Dauid my seruaunt: Thus sayeth the LORDE: Thou shalt not buylde me an house to be an habitacio:
Goe, and tell Dauid my seruant, Thus saith the Lorde, Thou shalt not buylde me an house to dwell in:
Go and tell Dauid my seruaunt, thus sayth the Lorde, Thou shalt not buylde me an house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus saith the LORD, Thou shalt not build me an house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus says Yahweh, You shall not build me a house to dwell in:
`Go, and thou hast said unto David My servant, Thus said Jehovah, Thou dost not build for Me the house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus saith Jehovah, Thou shalt not build me a house to dwell in:
Go and tell David my servant, Thus saith Jehovah, Thou shalt not build me a house to dwell in:
Go and say to David my servant, The Lord says, You are not to make me a house for my living-place:
"Go and tell David my servant, 'Thus says Yahweh, "You shall not build me a house to dwell in;
“Go, tell my servant David:‘This is what the LORD says:“You must not build me a house in which to live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Men den natten kom Herrens ord til Natan og sa:
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
6For jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag, men har vandret omkring i et telt og i et tabernakel.
7Overalt hvor jeg har vandret blant alle Israels barn, har jeg noen gang talt et ord til en av Israels stammer, som jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra saueflokken, for å være høvding over mitt folk, Israel.
5For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til i dag, men jeg har vandret fra telt til telt, og fra ett tabernakel til et annet.
6Har jeg noensinne sagt til noen av Israels dommere som jeg satte til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
16Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus, så mitt navn kunne være der; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Og det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
18Men Herren sa til min far David: Siden det var i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
19Likevel skal ikke du bygge huset, men din sønn som skal komme ut av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg er kommet istedet for min far David, og jeg sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget et hus for Herrens, Israels Guds navn.
1Da hendte det, mens David satt i sitt hus, at han sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.»
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herren, Israels Guds navn.
8Men Herren sa til min far David: Det var godt i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
9Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer ut fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
10Derfor har Herren oppfylt sitt ord som han talte; for jeg er nå stått opp etter min far David, og jeg har satt meg på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herren, Israels Guds navn.
2Kong David reiste seg opp og sa: "Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark, en fotskammel for vår Gud, og jeg hadde forberedt byggingen.
3Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utgydt blod.'
2at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor teltduker.
6Så kalte han på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, det var i min hensikt å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
8Men Herrens ord kom til meg og sa: Du har utgytt mye blod, og du har ført store kriger. Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har utgytt mye blod på jorden for mitt åsyn.
3Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone for evig.
5Se, jeg har til hensikt å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, slik Herren sa til David, min far: 'Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.'
10fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil underkue alle dine fiender. Og jeg forteller deg at Herren skal bygge et hus for deg.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.
15I samsvar med alle disse ordene, og i samsvar med hele dette synet, talte Natan til David.
16Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
27For du, Herre hærskarenes Gud, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
16Og ditt hus og ditt kongerike skal være fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnlagt for alltid.
17I henhold til alle disse ordene, og i henhold til hele dette synet, talte Natan slik til David.
18Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himler kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget!
18Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
11siden den dagen jeg utpekte dommere over mitt folk Israel, og jeg har gitt deg hvile fra alle dine fiender. Og Herren forteller deg at han vil gjøre deg et hus.
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted for deg å bo i for alltid.
2Men jeg har bygget et hus til din bolig, et sted hvor du kan bo for alltid.
38Det skal skje, hvis du hører på alt jeg befaler deg, og vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, holder mine forskrifter og bud, slik min tjener David gjorde; da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus som jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
3"Du vet at David, min far, ikke kunne bygge et hus for Herrens, sin Guds navn, på grunn av krigene som omga ham fra alle kanter, inntil Herren la dem under føttene hans.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans kongerikes trone for evig.
10Han skal bygge et hus til mitt navn; og han skal være min sønn, og jeg vil være hans far. Og jeg vil skape hans konges trone over Israel for alltid.
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, og gi deg fremgang, og bygge Herrens, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
6Men hvem er i stand til å bygge ham et hus, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Og hvem er jeg, at jeg skulle bygge ham et hus, annet enn for å brenne ofre for hans åsyn?