1 Krønikebok 17:5
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til i dag, men jeg har vandret fra telt til telt, og fra ett tabernakel til et annet.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til i dag, men jeg har vandret fra telt til telt, og fra ett tabernakel til et annet.
For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
«For fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag har jeg ikke bodd i et hus; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.»
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp og til denne dag; jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dag jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, helt til denne dag. Jeg har vandret fra telt til telt, fra bolig til bolig.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dagen; jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel ut av Egypt, inntil i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp fra Egypt, like til denne dag, men har vandret fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
«For siden den dag jeg førte Israel opp, har jeg ikke bodd i et hus, men har flyttet fra telt til telt og fra ett tabernakel til et annet.»
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til denne dag; men jeg har gått fra telt til telt, og fra et tabernakel til et annet.
"For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra tabernakel til tabernakel."
For I have not lived in a house from the day I brought Israel out until this very day. I have moved from tent to tent and from tabernacle to tabernacle.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel ut av Egypt og til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel til tabernakel.
efterdi jeg haver ikke boet i et Huus fra den Dag, da jeg opførte Israel, indtil denne Dag, men jeg haver været (med dem) fra Paulun til Paulun og fra Tabernakel (til Tabernakel).
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt, og fra helligdom til helligdom.
For I have not lived in a house since the day I brought up Israel to this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dag jeg førte Israel opp fra Egypt, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra det ene til det andre.
For jeg har ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel opp til denne dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra tabernakel.
For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp, til denne dag, men har gått fra telt til telt, fra et tabernakel til et annet.
For fra den dagen jeg førte Israel opp, til i dag, har jeg ikke hatt noe hus, men har gått fra telt til telt, og fra bosted til bosted.
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, unto this day, but have gone from tent to tent, and from [one] tabernacle [to another].
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from one tabernacle to another.
for I haue dwelt in no house sence the daye that I broughte forth the children of Israel, vnto this daye: But where the Tabernacle and habitacion hath bene, there haue I bene where so euer
For I haue dwelt in no house, since the day that I brought out the childre of Israel vnto this daye, but I haue bene from tent to tent, and from habitation to habitation.
For I haue dwelt in no house sence the day that I brought out the children of Israel, vnto this day: but haue gone from tent to tent, and from one habitation to an other.
For I have not dwelt in an house since the day that I brought up Israel unto this day; but have gone from tent to tent, and from [one] tabernacle [to another].
for I have not lived in a house since the day that I brought up Israel, to this day, but have gone from tent to tent, and from [one] tent [to another].
for I have not dwelt in a house from the day that I brought up Israel till this day, and I am from tent unto tent: and from the tabernacle,
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, unto this day, but have gone from tent to tent, and from `one' tabernacle `to another'.
for I have not dwelt in a house since the day that I brought up Israel, unto this day, but have gone from tent to tent, and from [one] tabernacle [to another] .
For from the day when I took Israel up, till this day, I have had no house, but have gone from tent to tent, and from living-place to living-place.
for I have not lived in a house since the day that I brought up Israel, to this day, but have gone from tent to tent, and from one tent to another.
For I have not lived in a house from the time I brought Israel up from Egypt to the present day. I have lived in a tent that has been in various places.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?
6For jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag, men har vandret omkring i et telt og i et tabernakel.
7Overalt hvor jeg har vandret blant alle Israels barn, har jeg noen gang talt et ord til en av Israels stammer, som jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
8Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra saueflokken, for å være høvding over mitt folk, Israel.
6Har jeg noensinne sagt til noen av Israels dommere som jeg satte til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
8Og jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og skåret av alle dine fiender for dine øyne, og gjort ditt navn stort, som navnet til de store på jorden.
9Jeg vil gjøre i stand et sted for mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo der og ikke mer bli forflyttet; og urettferdighetens barn skal ikke lenger plage dem som før,
10fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil underkue alle dine fiender. Og jeg forteller deg at Herren skal bygge et hus for deg.
4«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg til å bo i.
5Fra den dag jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ikke en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus for at mitt navn skulle være der, og jeg valgte heller ikke noen mann til å være hersker over Israel.
16Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ingen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus, så mitt navn kunne være der; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Og det var i hjertet til min far David å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.
2Men jeg har bygget et hus til din bolig, et sted hvor du kan bo for alltid.
1Da hendte det, mens David satt i sitt hus, at han sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.»
5Før jeg finner et sted for HERREN, en bolig for Den mektige i Jakob.
13Og jeg vil bo blant Israels barn, og vil ikke forlate mitt folk Israel.
27Men vil Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himler kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygget!
1David bygde seg hus i Davids by, og gjorde i stand et sted for Guds ark og satte opp et telt for den.
18Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
16Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
10Og jeg vil utpeke et sted for mitt folk Israel, og vil plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og aldri mer bli forstyrret; onde barn skal heller ikke plage dem mer, som før,
11siden den dagen jeg utpekte dommere over mitt folk Israel, og jeg har gitt deg hvile fra alle dine fiender. Og Herren forteller deg at han vil gjøre deg et hus.
13Jeg har sannelig bygd deg et hus til bolig, et fast sted for deg å bo i for alltid.
18Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?
5Se, jeg har til hensikt å bygge et hus for Herrens, min Guds navn, slik Herren sa til David, min far: 'Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.'
2at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor teltduker.
2Kong David reiste seg opp og sa: "Hør meg, mine brødre og mitt folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark, en fotskammel for vår Gud, og jeg hadde forberedt byggingen.
16For nå har jeg valgt og helliget dette huset for at mitt navn skal være der for alltid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17Og om du vil vandre for mitt ansikt, som din far David vandret, gjøre alt jeg har befalt deg, og holde mine lover og dommer,
20Og Herren har oppfylt sitt ord som han talte, og jeg er kommet istedet for min far David, og jeg sitter på Israels trone, som Herren lovet, og har bygget et hus for Herrens, Israels Guds navn.
21Og jeg har satt der et sted for arken, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone for evig.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herren, Israels Guds navn.
8Herre, jeg har elsket ditt huses bolig og stedet hvor din herlighet bor.
27For du, Herre hærskarenes Gud, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er alteret for brennofferet for Israel.
10Derfor har Herren oppfylt sitt ord som han talte; for jeg er nå stått opp etter min far David, og jeg har satt meg på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herren, Israels Guds navn.
11Og der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med Israels barn.
4Men Guds ark hadde David hentet opp fra Kirjat-Jearim til stedet han hadde forberedt for den, for han hadde slått opp et telt for den i Jerusalem.
9Men jeg er HERREN din Gud fra Egyptens land, og jeg vil igjen la deg bo i telt, som i de dager da høytiden ble holdt.
18Han svarte: «Vi reiser fra Betlehem i Juda til kanten av Efraims fjell; der er jeg fra, og jeg dro til Betlehem i Juda, men jeg er nå på vei til Herrens hus, og det er ingen som tar meg inn i sitt hus.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, det var i min hensikt å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
25For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.
8Og de skal lage en helligdom for meg, så jeg kan bo blant dem.
17Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da brøt Israels barn opp: og der skyen ble, der slo Israels barn leir.