1 Kongebok 17:16
Melkaret ble ikke tomt, og oljekruset manglet ikke, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
Melkaret ble ikke tomt, og oljekruset manglet ikke, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
Krukken med mel ble ikke tom, og muggen med olje tok ikke slutt, etter Herrens ord, som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, akkurat som Herrens ord, som ble talt gjennom Elia, hadde sagt.
Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia.
Melet i krukken ble ikke brukt opp, og oljen i krukken ble ikke tom, som Herrens ord hadde sagt gjennom Elias.
Melet i krukken ble ikke oppbrukt, og oljen i muggen minket ikke, som Herren hadde sagt ved Elia.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Krukken med mel ble ikke tom, og kruset med olje manglet ikke, i henhold til Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
The jar of flour was not used up, and the jug of oil did not run dry, as the word of the LORD which He spoke through Elijah had declared.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken minket ikke, som Herrens ord gjennom Elia hadde sagt.
Melet i Krukken blev ikke fortæret, og Oliekruset fattedes Intet, efter Herrens Ord, som han talede formedelst Elias.
And the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke noe, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
And the barrel of meal did not waste, nor did the jar of oil fail, according to the word of the LORD, which He spoke by Elijah.
Melkroken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herrens ord hadde sagt ved Elia.
For krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje manglet ikke, slik som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, slik Herren hadde sagt gjennom Elia.
The meel in the pitcher was not mynished, and the oyle in the cruse fayled not, acordinge to the worde of ye LORDE which he spake by Elias.
The barrell of the meale wasted not, nor the oyle was spent out of the cruse, according to the worde of the Lorde, which he spake by the hand of Eliiah.
And the meale wasted not out of the barrell, neither was the oyle spent out of the cruse, according to the word of the Lorde which he spake by the hande of Elias.
[And] the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
the pitcher of meal was not consumed, and the dish of oil did not lack, according to the word of Jehovah that He spake by the hand of Elijah.
The jar of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of Jehovah, which he spake by Elijah.
The jar of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of Jehovah, which he spake by Elijah.
The store of meal did not come to an end, and the bottle was never without oil, as the Lord had said by the mouth of Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
The jar of flour was never empty and the jug of oil never ran out, in keeping with the LORD’s message that he had spoken through Elijah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.
5Han gikk og gjorde som Herrens ord hadde sagt; han dro til bekken Kerit, øst for Jordan, og bodde der.
6Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.
7Etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke regnet i landet.
8Herrens ord kom igjen til ham og sa:
9Stå opp, gå til Sarepta i Sidons land, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
10Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: Kan du hente litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke?
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.
12Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.
13Elia sa til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det du har, og bring den til meg. Deretter kan du lage til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkaret skal ikke bli tomt, og oljekruset skal ikke mangle før den dag Herren sender regn over jorden.
15Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus spiste i mange dager.
1En kvinne blant profetenes disipler ropte til Elisja: "Din tjener, min ektemann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver."
2Elisja sa til henne: "Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en liten krukke med olje."
3Da sa han: "Gå og lån deg kanner fra alle dine naboer, tomme kanner; ikke lån for få.
4Når du har kommet inn, skal du lukke døren etter deg og dine sønner, og hell olje i alle disse karene, og sett de fulle til side."
5Så gikk hun fra ham, lukket døren etter seg og sine sønner, som brakte henne karene, og hun helte i.
6Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: "Bring meg enda et kar." Men han svarte: "Det er ikke flere kar igjen." Og oljen stanset.
7Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: "Gå, selg oljen og betal gjelden din, og bruk resten til å leve av med dine sønner."
17Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.
20Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?
41Men han sa: "Bring hit litt mel." Han kastet det i gryten, og sa: "Hell opp til folket så de kan spise." Og det var ingen skade i gryten.
1Elia fra Tisbe, som hørte hjemme blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke faller dugg eller regn de neste årene, uten ved mitt ord.
2Herrens ord kom til ham og sa:
23Elia tok gutten, bar ham ned fra takkammeret og inn i huset. Han ga ham til moren og sa: Se, din sønn lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
43Men hans tjener sa: "Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?" Elisja svarte: "Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: 'De skal spise og få noe igjen.'"
44Så satte han det frem for dem, og de spiste og fikk noe igjen, i tråd med Herrens ord.
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket opp til liv, og sa: Reis dig, gå bort, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan bo; for Herren har kalt på en hunger, og den vil også komme over landet i sju år.
2Og kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro av sted med sitt hus og slo seg ned i filistrenes land i sju år.
10Dere skal vite at intet av Herrens ord om Ahabs hus skal falle til jorden, for Herren har gjort som han talte ved sin tjener Elia.»
13Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti, i en hule, og forsynte dem med brød og vann?
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal ett mål fint mel selges for en sjekel, og to mål bygg for en sjekel, ved porten i Samaria.
2Men en adelsmann som kongen lente seg til, svarte gudsmannen og sa: Se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
38Elisja kom tilbake til Gilgal, og det var hungersnød i landet. Profetenes disipler satt foran ham, og han sa til sin tjener: "Sett over den store gryten og kok grønnsakssuppe til profetenes disipler."
16Og folket gikk ut og plyndret syrernes leir. Så et mål fint mel ble solgt for en sjekel, og to mål bygg for en sjekel, ifølge Herrens ord.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
17Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:
16Siden den tiden var det slik at når en kom til en haug på tjue mål, var det bare ti; når en kom til pressekaret for å øse ut femti kar, var det bare tjue.
4For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti, i en hule og forsynte dem med brød og vann.)
28Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hunger i Samaria.
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.
18Og da de målte det med en omer, hadde den som samlet mye, ikke noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke. Hver mann samlet etter sitt behov.
18Og det skjedde etter gudsmannens ord til kongen: To mål bygg for en sjekel, og ett mål fint mel for en sjekel, skal være i morgen på denne tid ved porten til Samaria.
8Da sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten vandret han i førti dager og førti netter til Guds berg Horeb.
20Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.