1 Kongebok 2:1
Nå nærmet dagene seg for David at han skulle dø, og han påla sin sønn Salomo og sa,
Nå nærmet dagene seg for David at han skulle dø, og han påla sin sønn Salomo og sa,
Da dagene kom da David skulle dø, ga han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo dette påbudet og sa:
Da dagene for David nærmet seg til å dø, gav han sin sønn Salomo dette påbudet:
Da Davids dager nærmet seg for å dø, befalte han sin sønn Salomo med et alvorlig ord:
Da nærmet seg døden for David, og han ga sin befaling til sin sønn Salomo og sa,
Da Davids dager nærmet seg slutten, ga han sin sønn Salomo en beskjed og sa:
Da David nærmet seg slutten av sitt liv, ga han en befaling til sin sønn Salomo.
Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:
Nå nærmet tiden for Davids død seg, og han la i oppdrag sin sønn Salomon og sa:
Nå nærmet dagene seg for David da han skulle dø; og han ga sin sønn Salomo i oppgave å si:
Da Davids dager nærmet seg slutten, gav han sin sønn Salomo påbud, og sa:
As David's final days approached, he commanded his son Solomon, saying:
David nærmet seg dagene for sin død, og han ga sin sønn Salomo en befaling, idet han sa:
Og der Davids Dage kom nær til, at han skulde døe, da bød han sin Søn Salomo og sagde:
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Nå nærmet dagene seg for Davids død, og han ga sin sønn Salomo en befaling og sa:
Now the days of David grew near that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Da nærmet dagene seg for David at han skulle dø, og han gav sin sønn Salomo en befaling og sa,
Det nærmet seg tiden da David skulle dø, og han ga sin sønn Salomo beskjed og sa:
Da tiden nærmet seg for David til å dø, ga han sin sønn Salomo en befaling, og sa:
Nå nærmet tiden seg for Davids død, og han ga sin sønn Salomo beskjed, og sa,
Now the days{H3117} of David{H1732} drew nigh{H7126} that he should die;{H4191} and he charged{H6680} Solomon{H8010} his son,{H1121} saying,{H559}
Now the days{H3117} of David{H1732} drew nigh{H7126}{(H8799)} that he should die{H4191}{(H8800)}; and he charged{H6680}{(H8762)} Solomon{H8010} his son{H1121}, saying{H559}{(H8800)},
Now whan the tyme came that Dauid shulde dye, he commaunded Salomon his sonne, and sayde:
Then the dayes of Dauid drewe neere that he should die, and hee charged Salomon his sonne, saying,
The dayes of Dauid drew nie that he should dye, & he charged Solomon his sonne, saying:
¶ Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew near that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
And draw near do the days of David to die, and he chargeth Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the days of David drew nigh that he should die; and he charged Solomon his son, saying,
Now the time of David's death came near; and he gave orders to Solomon his son, saying,
Now the days of David drew near that he should die; and he commanded Solomon his son, saying,
David’s Final Words to Solomon When David was close to death, he told Solomon his son:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Jeg går den veien som all jorden går; vær derfor sterk, og vis deg som en mann.
1 Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.
17 David påla og alle Israels høvdinger å hjelpe Salomo, sin sønn, og sa:
28 Han døde i en god alderdom, mett av dager, rikdom og ære. Salomo, hans sønn, regjerte i hans sted.
5 David sa: Min sønn Salomo er ung og uerfaren, og huset som skal bygges for Herren må bli meget praktfullt, for berømmelse og herlighet i alle land. Derfor vil jeg nå gjøre forberedelser for det. Så David forberedte mye før sin død.
6 Så kalte han på Salomo, sin sønn, og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7 Og David sa til Salomo: Min sønn, det var i min hensikt å bygge et hus for Herrens navn, min Gud.
11 Da sa Natan til Batseba, Salomos mor: Har du ikke hørt at Adonja, Haggits sønn, har blitt konge uten at vår herre David vet det?
12 Kom nå, la meg gi deg et råd, så du kan redde ditt eget liv og livet til din sønn Salomo.
13 Gå inn til kong David og si til ham: Herre konge, har du ikke sverget til din tjenestekvinne og sagt at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone? Hvorfor er da Adonja blitt konge?
20 David sa til Salomo sin sønn: «Vær sterk og modig, og utfør det; vær ikke redd eller motløs, for Herren Gud, min Gud, er med deg. Han skal ikke slippe deg eller forlate deg før du har fullført alt arbeidet for tjenesten i Herrens hus.»
1 Salomo, Davids sønn, ble befestet i sitt kongedømme, og Herren hans Gud var med ham og gjorde ham meget stor.
2 Da talte Salomo til hele Israel, til lederne over tusener og hundrer, til dommerne og til alle høvdingene i hele Israel, overhodene for familiene.
1 Videre sa kong David til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, som Gud alene har utvalgt, er ennå ung og uerfaren, og arbeidet er stort. For palasset er ikke for mennesker, men for Herren Gud.
20 Og du, min herre konge, hele Israels øyne er på deg for å fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.
21 Ellers, når min herre kongen hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli ansett som lovbrytere.
30 så sant som jeg har sverget til deg ved Herrens, Israels Gud, og sagt: Salomo, din sønn, skal være konge etter meg og sitte på min trone i mitt sted, så vil jeg gjøre i dag.
32 Kongen David sa: Kall Sadok presten, Natan profeten og Benaja, Jojadas sønn, til meg. Og de kom inn for kongen.
33 Kongen sa til dem: Ta med dere tjenerne til deres herre og la Salomo, min sønn, ri på min muldyr, og før ham ned til Gihon.
8 Salomo sa til Gud: "Du har vist stor miskunnhet mot David, min far, og gjort meg til konge etter ham.
31 Salomo ble lagt til hvile hos sine fedre og ble begravet i byen til David, hans far. Rehabeam, hans sønn, ble konge etter ham.
23 Da sverget kong Salomo ved Herren og sa: Gud må gjøre så mot meg, og mer til, hvis Adonja ikke har sagt dette mot sitt eget liv.
24 Nå, så sant Herren lever, som har grunnfestet meg og satt meg på tronen til David, min far, og som har opprettet et hus for meg, som han lovet, Adonja skal bli henrettet i dag.
25 Kong Salomo sendte derfor Benaia, sønn av Jojada, og han slo ham ned, så han døde.
35 Da skal dere følge ham opp, og han skal komme og sitte på min trone og være konge i mitt sted, for jeg har befalt ham å være hersker over Israel og Juda.
2 Og Salomo sendte bud til Hiram og sa,
1 Dette er de siste ordene til David: David, sønn av Isai, sa, mannen som ble opphøyd, Den salvede av Israels Gud, og den kjære salmedikter i Israel, sa:
43 Salomo sovnet med sine fedre og ble begravet i sin far Davids by. Hans sønn Rehabeam ble konge etter ham.
10 Så la David seg til hvile hos sine fedre og ble begravet i Davids by.
45 Men kong Salomo skal bli velsignet, og Davids trone skal være grunnfestet for Herren for evig.
46 Så befalte kongen Benaia, sønn av Jojada, og han gikk ut og slo ham ned, så han døde. Og riket ble fast etablert i Salomos hånd.
11 Og Herrens ord kom til Salomo, og sa:
12 Så satte Salomo seg på Davids trone, sin far; og hans kongerike ble meget fast etablert.
1 Ordspråkene av Salomo, sønn av David, kongen av Israel.
14 Og hvis du vandrer på mine veier, holder mine forskrifter og bud som din far David gjorde, vil jeg forlenge dine dager.
19 Gi også Salomo, min sønn, et helt hjerte til å holde dine bud, dine vitnesbyrd og dine forskrifter, og til å utføre alt dette og til å bygge det palasset som jeg har gjort forberedelser til.
1 Salomo besluttet å bygge et hus for Herrens navn, og et hus for sitt kongerike.
24 Alle prinsene og de mektige mennene, og også alle kong David sine sønner, underkastet seg kong Salomo.
17 Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud til din tjenestekvinne at Salomo, din sønn, skal være konge etter deg og sitte på din trone.
42 Da sendte kongen og kalte Sjimei, og sa til ham: Har jeg ikke fått deg til å sverge ved Herren og advart deg og sagt: Den dagen du drar ut og vandrer rundt, hvor som helst, skal du vite for visst at du skal dø? Og du sa til meg: Den ting jeg har hørt, er god.
5 Blant alle mine sønner — for Herren har gitt meg mange sønner — har han utvalgt Salomo, min sønn, til å sitte på Herrens rikes trone over Israel.
11 Nå, min sønn, må Herren være med deg, og gi deg fremgang, og bygge Herrens, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
37 Som Herren har vært med min herre kongen, slik må han være med Salomo og gjøre hans trone større enn min herres kong Davids trone.
8 Så nå, min sønn, hør på min røst etter det jeg befaler deg.
30 med hele hans kongedømme, hans styrke, og tidene som gikk over ham, over Israel og over alle rikene i landene.
14 Han sa videre: Jeg har noe å si til deg. Og hun sa: Si det.
11 Når dine dager er til ende og du går bort til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
27 Har dette skjedde etter min herre kongens ønske, uten at du har gjort det kjent for din tjener hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham?
46 Og Salomo sitter allerede på kongedømmets trone.
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.