1 Samuel 2:20
Og Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for lånet som er gitt til Herren. Så dro de hjem til sitt sted.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for lånet som er gitt til Herren. Så dro de hjem til sitt sted.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble overlatt til Herren. Så gikk de til sitt hjem.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønn som ble spurt for Herren. Så dro de hjem igjen.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kvinne, og sa: HERREN gi deg av denne kvinnen for lånet som er gitt til HERREN. Og de dro til sitt eget hjem.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommere gjennom denne kvinnen for den bønnen du ba til Herren. Deretter dro de hjem.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den han ba om til Herren.' Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: «Må Herren gi deg frukten av denne kvinnen som en gave til Herrens tjeneste.» Deretter dro de tilbake til sitt hjem.
Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg etterkommer av denne kvinnen for utlånet som er gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Må Herren gi deg avkom fra denne kvinnen i stedet for den sønnen som ble lånt til Herren.' Så dro de hjem.
Eli would bless Elkanah and his wife, saying, ‘May the LORD give you children by this woman to take the place of the one she prayed for and gave to the LORD.’ Then they would return to their home.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Måtte Herren gi deg etterkommere fra denne kvinnen i stedet for den sønn hun har bedt om. Så dro de hjem igjen.
Og Eli velsignede Elkana og hans Hustru, og sagde: Herren sætte dig Sæd af denne Qvinde istedetfor den Begjæring, som man begjærede af Herren! og de gik til hans Sted.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Og Eli velsignet Elkanah og hans kone, og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for dette lån som er gitt til Herren. Og de dro hjem.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give you descendants from this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went to their own home.
Eli velsignet Elkana og hans hustru, og sa: Må Herren gi deg avkom av denne kvinnen for det lån som ble gitt Herren. Så dro de hjem igjen.
Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: 'Herren gir deg etterkommer av denne kvinnen for den begjæring hun bad Herren om,' og de dro hjem.
Og Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen, for bønnen som ble bedt til Herren. Og de dro hjem igjen.
Og hvert år gav Eli Elkanah og hans hustru en velsignelse, og sa: Måtte Herren gi dere avkom ved denne kvinnen i bytte for barnet dere har gitt til Herren. Så vendte de tilbake til sitt hjem.
And Eli{H5941} blessed{H1288} Elkanah{H511} and his wife,{H802} and said,{H559} Jehovah{H3068} give{H7760} thee seed{H2233} of this woman{H802} for the petition{H7596} which was asked{H7592} of Jehovah.{H3068} And they went{H1980} unto their own home.{H4725}
And Eli{H5941} blessed{H1288}{(H8765)} Elkanah{H511} and his wife{H802}, and said{H559}{(H8804)}, The LORD{H3068} give{H7760}{(H8799)} thee seed{H2233} of this woman{H802} for the loan{H7596} which is lent{H7592}{(H8804)} to the LORD{H3068}. And they went{H1980}{(H8804)} unto their own home{H4725}.
And Eli blessed Elcana & his wife, and sayde: The LORDE geue the sede of this woman, for this good that thou hast lent vnto the LORDE. And they wete vnto their place.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The Lord giue thee seede of this woman, for the petition that she asked of the Lord: and they departed vnto their place.
And Eli blessed Elkana and his wife, and said: The Lorde geue thee seede of this woman, for the petition that she asked of the Lord. And they went vnto their owne home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, The LORD give thee seed of this woman for the loan which is lent to the LORD. And they went unto their own home.
Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Yahweh give you seed of this woman for the petition which was asked of Yahweh. They went to their own home.
And Eli blessed Elkanah, and his wife, and said, `Jehovah doth appoint for thee seed of this woman, for the petition which she asked for Jehovah;' and they have gone to their place.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed of this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went unto their own home.
And Eli blessed Elkanah and his wife, and said, Jehovah give thee seed of this woman for the petition which was asked of Jehovah. And they went unto their own home.
And every year Eli gave Elkanah and his wife a blessing, saying, May the Lord give you offspring by this woman in exchange for the child you have given to the Lord. And they went back to their house.
Eli blessed Elkanah and his wife, and said, "Yahweh give you seed of this woman for the petition which was asked of Yahweh." They went to their own home.
Eli would bless Elkanah and his wife saying,“May the LORD establish descendants for you from this woman in place of the one that she dedicated to the LORD.”Then they would go to their home.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Og Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.
22 Og Eli var meget gammel, og han hørte alt det sønnene gjorde for hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som samlet seg ved inngangen til møteteltet.
17 Eli svarte og sa: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt om.'
18 Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.
19 De steg tidlig opp om morgenen, tilbad for Herren, vendte tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20 Da tiden var inne, fødte Hanna en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba om ham fra Herren.'
21 Elkana drog opp med hele sitt hus for å ofre til Herren den årlige offergaven og sitt løfte.
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent; da vil jeg bringe ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.'
23 Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hos ham og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24 Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en skinnsekk vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var da stille ung.
25 De slaktet en okse og førte gutten til Eli.
26 Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'
27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.
28 Derfor gir jeg ham tilbake til Herren. Så lenge han lever, skal han være viet til Herren.' Og han tilba Herren der.
1 Det var en mann fra Ramathaim-Zofim, i fjellandet Efraim. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.
2 Han hadde to koner; den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
3 Hvert år dro denne mannen opp fra sin by for å tilbe og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Sjilo. Der var også Elis to sønner, Hofni og Pinhas, Herrens prester.
4 Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han deler av offeret til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5 Men til Hanna ga han en dobbelt del, for han elsket Hanna, enda Herren hadde lukket hennes morsliv.
6 Hennes rival provoserte henne kraftig for å få henne til å føle seg ille til mote, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7 Slik fortsatte det år etter år. Hver gang Hanna dro opp til Herrens hus, provoserte Peninna henne, så hun gråt og ikke ville spise.
8 Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte fullt av sorg? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?'
9 Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli presten satt på stolen ved dørstolpen i Herrens tempel.
10 Hanna var i bitter sjeleangst; hun ba til Herren og gråt sårt.
11 Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'
12 Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til hennes munn.
13 Hanna talte i sitt hjerte; hennes lepper beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
14 Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Skyv vinen bort fra deg.'
11 Og Elkanah drog til sitt hus i Ramah. Men gutten tjente Herren for Eli, presten.
24 Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og gutten vokste, og Herren velsignet ham.
16 Han sa: "Neste år på denne tiden skal du omfavne en sønn." Hun svarte: "Nei, min herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjenestekvinne."
17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.
19 Hans mor lagde en liten kappe til ham og tok den med ham fra år til år når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret.
26 Og gutten Samuel vokste opp og fant gunst både hos Herren og mennesker.
9 Herren gi dere at dere må finne hvile, hver i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de løftet opp sine stemmer og gråt.
4 Boaz kom nettopp fra Betlehem og sa til skurdfolkene: «Herren være med dere.» De svarte: «Herren velsigne deg.»
11 Og alt folket ved porten og de eldste sa: «Vi er vitner. Måtte Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus lik Rakel og Lea, som begge bygget Israels hus. Måtte du være mektig i Efrata og berømt i Betlehem.
13 Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Og da han gikk inn til henne, lot Herren henne bli gravid, og hun fødte en sønn.
11 Nå, min sønn, må Herren være med deg, og gi deg fremgang, og bygge Herrens, din Guds hus, slik han har sagt om deg.
9 Han gir den barnløse kvinne et hjem, og gjør henne til en glad mor med barn. Lov Herren!
27 Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
27 Nå, la det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være foran deg for alltid; for du velsigner, Herre, og det vil være velsignet for alltid.»
13 Og han vil elske deg, velsigne deg og mangfoldiggjøre deg; han vil også velsigne frukten av ditt morsliv og frukten av ditt land, ditt korn, din vin og din olje, din korns formering og din småfe økningen i landet som han sverget dine fedre å gi deg.
14 Du skal bli velsignet mer enn alle folkene; det skal ikke være noen ufruktbar blandt deg eller blandt ditt fe.
3 Se, barn er en arv fra Herren, livets frukt er hans lønn.
3 Og Gud den Allmektige vil velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en stor folkemengde.
1 Hannah ba, og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er åpnet vidt mot mine fiender, fordi jeg gleder meg i din frelse.