1 Samuel 20:36
Han sa til gutten: «Løp, finn pilene som jeg skyter.» Mens gutten løp, skjøt han en pil bortenfor ham.
Han sa til gutten: «Løp, finn pilene som jeg skyter.» Mens gutten løp, skjøt han en pil bortenfor ham.
Han sa til gutten sin: Løp og finn nå pilene som jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.
Han sa til gutten sin: «Løp og finn pilene som jeg skyter!» Gutten løp, og han skjøt pilen så den gikk forbi ham.
Han sa til gutten sin: «Løp og finn pilene som jeg skyter.» Gutten løp, og han skjøt en pil så den gikk forbi ham.
Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene som jeg skyter.' Gutten løp, og han skjøt en pil forbi ham.
Og han sa til gutten: Løp, finn nå pilene som jeg skyter. Og mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.
Han sa til gutten: Løp og finn pilene jeg skyter. Gutten løp, og han skjøt en pil forbi ham.
Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene som jeg skyter.' Mens gutten løp, skjøt han pilen over ham.
Han sa til gutten: Løp, finn pilene som jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.
Han sa til gutten: «Løp ut og finn pilene jeg skyter.» Og mens gutten løp, skjøt Jonathan en pil forbi ham.
Han sa til gutten: Løp, finn pilene som jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.
Han sa til gutten: 'Løp og finn pilene jeg skyter.' Mens gutten løp, skjøt han pilen utover.
He said to his boy, 'Run and find the arrows I shoot.' As the boy ran, Jonathan shot an arrow beyond him.
Han sa til gutten: Løp, finn pilene jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han pilen langt forbi ham.
Og han sagde til sin Dreng: Løb, led nu, Kjære, de Pile op, som jeg skyder; Drengen løb, og han skjød en Piil, den lod han fare hen over ham.
And he said unto his lad, Run, find out now the arrows which I shoot. And as the lad ran, he shot an arrow beyond him.
Han sa til gutten: "Løp og finn pilene som jeg skyter." Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.
And he said to his lad, Run, find now the arrows which I shoot. And as the lad ran, he shot an arrow beyond him.
Han sa til gutten sin: "Løp, finn pilene som jeg skyter." Gutten løp av sted, og han skjøt en pil forbi ham.
Han sa til gutten: «Løp og finn pilene jeg skyter.» Gutten løp, og han skjøt pilen forbi ham.
Han sa til gutten: Løp, finn pilene som jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han en pil forbi ham.
Han sa til gutten: Løp og finn pilene som jeg skyter. Mens gutten løp, skjøt han pilen forbi ham.
And he said{H559} unto his lad,{H5288} Run,{H7323} find{H4672} now the arrows{H2671} which I shoot.{H3384} And as the lad{H5288} ran,{H7323} he shot{H3384} an arrow{H2678} beyond{H5674} him.
And he said{H559}{(H8799)} unto his lad{H5288}, Run{H7323}{(H8798)}, find out{H4672}{(H8798)} now the arrows{H2671} which I shoot{H3384}{(H8688)}. And as the lad{H5288} ran{H7323}{(H8801)}, he shot{H3384}{(H8804)} an arrow{H2678} beyond{H5674}{(H8687)} him.
and sayde vnto ye boy: Runne and seke me the arowes which I shute. Whan the boy ranne, he shot an arowe ouer him.
And he saide vnto his boy, Runne now, seeke the arrowes which I shoote, and as the boy ran, he shot an arrowe beyond him.
And he sayde vnto his boy: Runne, and seke out myne arrowes whiche I shote. And as the boy ran, he shot an arrowe beyond him.
And he said unto his lad, Run, find out now the arrows which I shoot. [And] as the lad ran, he shot an arrow beyond him.
He said to his boy, Run, find now the arrows which I shoot. As the boy ran, he shot an arrow beyond him.
And he saith to his youth, `Run, find, I pray thee, the arrows which I am shooting;' the youth is running, and he hath shot the arrow, causing `it' to pass over him.
And he said unto his lad, Run, find now the arrows which I shoot. And as the lad ran, he shot an arrow beyond him.
And he said unto his lad, Run, find now the arrows which I shoot. And as the lad ran, he shot an arrow beyond him.
And he said to the boy, Go and get the arrow I let loose from my bow. And while the boy was running, he sent an arrow past him.
He said to his boy, "Run, find now the arrows which I shoot." As the boy ran, he shot an arrow beyond him.
He said to his servant,“Run, find the arrows that I am about to shoot.” As the servant ran, Jonathan shot the arrow beyond him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Da gutten kom til stedet der Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan til gutten og sa: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
38 Jonathan ropte etter gutten: «Skynd deg, vær rask, stå ikke stille.» Jonathans gutt samlet pilene og kom til sin herre.
39 Men gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste saken.
40 Jonathan ga sitt utstyr til gutten som var med ham, og sa til ham: «Gå, bær dem inn til byen.»
41 Etter at gutten hadde gått, reiste David seg fra sør, kastet seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt dypt.
42 Jonathan sa til David: «Gå i fred, for vi har sverget begge i Herrens navn og sagt: ‘Herren være mellom meg og deg, og mellom min ætt og din ætt for alltid.’» Så reiste David seg og dro av sted, og Jonathan gikk inn i byen.
35 Neste morgen gikk Jonathan ut på marken til den avtale tid med David, og en liten gutt var med ham.
19 «Når du har vært borte i tre dager, så gå ned raskt og kom til stedet der du skjulte deg den gangen, og bli ved steinen Esel.»
20 «Jeg vil skyte tre piler ved siden av, som om jeg skjøt på et mål.»
21 «Se, jeg vil sende en gutt og si: ‘Gå, finn pilene.’ Hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene er på denne siden av deg, ta dem,’ så kan du komme, for det er fred for deg, og det er ingen fare, så sant Herren lever.»
22 «Men hvis jeg sier til gutten; ‘Se, pilene er bortenfor deg,’ gå da din vei, for Herren har sendt deg bort.»
9 Jonathan svarte: «Det være langt fra deg! Hvis jeg virkelig visste at ondskap var besluttet av min far mot deg, ville jeg ikke da fortelle deg det?»
10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg hardt?»
11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Så gikk de begge ut på marken.
12 Jonathan sa til David: «Herre Gud i Israel, når jeg har loddet min fars humør i morgen eller på den tredje dagen, og se, hvis det er godt for David, vil jeg da ikke sende bud til deg og åpenbare det for deg?»
13 «Herren gjør slik mot Jonathan og mer til hvis jeg ikke åpenbarer det for deg og sender deg bort i fred, om det er godt for min far å gjøre deg ondt. Herren være med deg, som han har vært med min far.»
1 Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
2 Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
3 Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.
1 En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.
32 Jonathan svarte Saul, sin far, og sa: «Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?»
33 Saul kastet sin spyd etter ham for å slå ham; dermed forstod Jonathan at det var bestemt av hans far å drepe David.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."
7 Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker."
8 Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."
5 David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonathan, hans sønn, er døde?
6 Den unge mannen som hadde fortalt dette, sa: Tilfeldigvis befant jeg meg på Gilboa-fjellet, og der lå Saul støttet på sitt spyd, og vognene og rytterne holdt på å innhente ham.
12 Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
13 Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.
15 Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.» Og han tok en bue og piler.
17 Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg innstendig om å få dra til Betlehem.»
3 Ta nå dine våpen, ditt kogger og din bue, og gå ut i marken for å fange et vilt dyr til meg.
20 Gud var med gutten, og han vokste opp, bodde i ødemarken og ble en bueskytter.
3 Kampen ble hard mot Saul, bueskytterne fant ham, og han ble såret av dem.
1 David flyktet fra Naiot i Rama og kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Hva er min synd overfor din far, siden han søker å ta mitt liv?»
2 Jonathan svarte ham: «Gud forby! Du skal ikke dø. Se, min far vil ikke gjøre noe, verken stort eller smått, uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle min far skjule dette fra meg? Det er ikke slik.»
3 David svarte igjen og sa: «Din far vet sikkert at jeg har funnet nåde i dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men sannelig, så sant Herren lever, og som du selv lever, det er bare ett steg mellom meg og døden.»
4 Jonathan sa til David: «Hva du enn ønsker, vil jeg gjøre det for deg.»
22 Fra blodet av de drepte, fra de mektiges fett, vendte ikke Jonathans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt.
17 Han sa: «Åpne vinduet mot øst.» Og han åpnet det. Så sa Elisha: «Skyt.» Og han skjøt. Og han sa: «Herrens frelsespil, pilen for frelse fra Syria; for du skal slå syrerne i Afek til du har gjort ende på dem.»
18 Så sa han: «Ta pilene.» Og han tok dem. Og han sa til kongen av Israel: «Slå på bakken.» Og han slo tre ganger, og stoppet.
3 Kampen ble hard mot Saul, og bueskytterne traff ham, så han ble alvorlig såret.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
27 Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.
24 Han skal flykte fra det jernbelagte våpenet, og buen av bronse skal gjennombore ham.
56 Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er.
4 Jonathan tok av seg kappen som han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
18 De to inngikk da en pakt for Herrens ansikt. Og David ble i skogen, mens Jonatan dro hjem.