Men fyrster av ammonittene sa til Hanun, deres herre: "Tror du virkelig at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere på den og for å ødelegge den?"
Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den?
Da sa ammonittenes ledere til sin herre Hanun: Tror du at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke byen, spionere i den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Men lederne blant Ammonittene sa til sin herre Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den?'
Prinsene av ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ta den over?
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun, sin herre: Tror du virkelig at David vil hedre faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: "Tror du at David viser ære mot din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere ut den, for deretter å ødelegge den?"
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Men amonittenes ledere spurte sin herre Hanun: »Tror du at David ærer faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å speide ut byen, undersøke den og forberede dens undergang?»
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Men ammonittenes høvdinger sa til sin herre Hanun: «Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske byen, spionere og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?»
the officials of the Ammonites said to Hanun, their lord, 'Do you really think David is honoring your father by sending comforters to you? Isn’t it rather to investigate, spy out the city, and overthrow it that David has sent his servants to you?'
sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: 'Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke snarere for å utforske byen og spionere på den og ødelegge den at David har sendt disse tjenerne sine til deg?'
Da sagde Ammons Børns Fyrster til Hanon, deres Herre: (Synes det) for dine Øine, at David ærer din Fader, at han sender dig Trøstere? mon David ikke haver sendt sine Tjenere til dig at udforske Stadens (Leilighed) og at speide den og omkaste den?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David egentlig ønsker å ære din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere for å undersøke og spionere og for å ødelegge byen?
And the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, that he has sent comforters to you? Has not David rather sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men Ammonittenes fyrster sa til deres herre Hanun: Tror du at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere den ut og for å ødelegge den?
Og ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: 'Hedrer David din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere og for å styrte den?'
Men høvdingene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen, for å spionere på den og ødelegge den?
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den?
But the princes{H8269} of the children{H1121} of Ammon{H5983} said{H559} unto Hanun{H2586} their lord,{H113} Thinkest{H5869} thou that David{H1732} doth honor{H3513} thy father,{H1} in that he hath sent{H7971} comforters{H5162} unto thee? hath not David{H1732} sent{H7971} his servants{H5650} unto thee to{H5668} search{H2713} the city,{H5892} and to spy it out,{H7270} and to overthrow{H2015} it?
And the princes{H8269} of the children{H1121} of Ammon{H5983} said{H559}{(H8799)} unto Hanun{H2586} their lord{H113}, Thinkest{H5869} thou that David{H1732} doth honour{H3513}{(H8764)} thy father{H1}, that he hath sent{H7971}{(H8804)} comforters{H5162}{(H8764)} unto thee? hath not David{H1732} rather sent{H7971}{(H8804)} his servants{H5650} unto thee, to{H5668} search{H2713}{(H8800)} the city{H5892}, and to spy it out{H7270}{(H8763)}, and to overthrow{H2015}{(H8800)} it?
the mightie men of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde: Thynkest thou it is for the honor of yi father in yi sighte, yt Dauid hath sent comforters vnto the? Hath he not sent his seruauntes vnto ye (thynkest thou) to spye and search out the cite and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde, Thinkest thou that Dauid doth honour thy father, that he hath sent comforters to thee? hath not Dauid rather sent his seruants vnto thee, to search the citie, & to spie it out, and to ouerthrow it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanon their lorde: Thinkest thou that Dauid doth honor thy father, that he hath sent comfortours to thee? Hath not Dauid rather sent his seruauntes vnto thee, to searche the citie, and to spie it out, and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David [rather] sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the heads of the Bene-Ammon say unto Hanun their lord, `Is David honouring thy father in thine eyes because he hath sent to thee comforters? for to search the city, and to spy it, and to overthrow it, hath not David sent his servants unto thee?'
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the chiefs of the children of Ammon said to Hanun their lord, Does it seem to you that David is honouring your father by sending comforters to you? has he not sent his servants to go through the town and make secret observation of it, and overcome it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, "Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?"
the Ammonite officials said to their lord Hanun,“Do you really think David is trying to honor your father by sending these messengers to express his sympathy? No, David has sent his servants to you to get information about the city and spy on it so they can overthrow it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det skjedde etter dette at Nahash, kongen av Ammons barn, døde, og hans sønn regjerte i hans sted.
2 David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj' sønn, fordi hans far viste godhet mot meg. Og David sendte utsendinger for å trøste ham angående hans far. Tjenestemennene til David kom til Hanun i landet til Ammons barn for å trøste ham.
3 Men høvdingene av Ammons barn sa til Hanun: Tror du at David ærer din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske, for å rive ned og for å spionere på landet?
4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte dem, og kuttet av klærne deres midt på, like ved setet, og sendte dem bort.
5 Noen dro og fortalte David hvordan mennene hadde blitt behandlet. Og han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kan dere vende tilbake.
6 Da Ammons barn innså at de hadde gjort seg stinkende for David, sendte Hanun og Ammons barn tusen talenter sølv for å leie vognmenn og ryttere fra Mesopotamia, Aram-maaka og Soba.
1 Det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted.
2 Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
4 Da tok Hanun Davids tjenere og barberte av halvparten av skjegget deres, klippet av halvparten av klærne deres, helt ned til seteregionen, og sendte dem bort.
5 Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake."
6 Da ammonittene så at de hadde gjort seg hatefulle for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og ytterligere tolv tusen mann fra Ishtob.
7 Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de tapre menn.
8 Ammonittene dro ut og stilte seg opp i slagorden ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob og mennene fra Ishtob og Maaka sto alene ute på marken.
17 David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.
19 Da Hadadesers tjenere så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham: og syrerne ville ikke lenger hjelpe Ammons barn.
11 Og han sa: "Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
19 Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.
9 Da Toi, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele hæren til Hadadezer,
10 Og nå, se, Ammonittenes og Moabs barn, og Seirs fjell, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke.
7 Jeg har nå hørt at du har saueklippere. Dine hyrder har vært hos oss, og vi har ikke gjort dem noe ondt, og ingenting er savnet hos dem, alle dagene de har vært i Karmel.
8 Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
3 Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akis svarte: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager og år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden den dagen han kom til meg frem til i dag.»
4 Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send mannen tilbake. La ham gå til stedet du har gitt ham, og la ham ikke dra i kamp med oss, for han kan bli en fiende i slaget. Hvordan skulle han kunne forlike seg med sin herre, om ikke med disse menns hoder?»
9 Da Tou, kongen av Hamat, hørte at David hadde slått hele styrken til Hadarezer, kongen av Soba,
10 sendte han sin sønn Hadoram til kong David for å skaffe seg hans vennskap og gratulere ham, fordi han hadde slått Hadarezer i krig (for Hadarezer hadde ført krig mot Tou); han sendte med seg alle slags gull-, sølv- og kobberkar.
9 Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10 Og David sa: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt sikkert at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
25 Du kjenner Abner, Ners sønn, og vet at han kom for å bedra deg, for å vite hva du gjør og planlegger.
8 For han sier: Er ikke mine fyrster alle sammen konger?
24 Sauls tjenere fortalte dette til ham og sa: "Slik talte David."
8 Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»
21 David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
12 Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
5 David sendte ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn.
6 vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen, ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus; og hva som er kostelig i dine øyne, skal de ta i hendene og bære bort.
6 ved å elske dine fiender og hate dine venner; for du har i dag gjort det klart at verken fyrster eller tjenere er verdifulle for deg. For jeg oppfatter i dag at om Absalom hadde levd, og vi alle hadde vært døde i dag, så hadde det gledet deg godt.
34 Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, O konge; som jeg hittil har vært din fars tjener, slik vil jeg nå også være din tjener – da kan du for min skyld gjøre Ahitofels råd til intet.
14 Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og dro inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
12 Han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis Ammons barn er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
10 Å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Be'er-Sjeva.
14 David sa til ham: Hvordan våget du å strekke ut din hånd for å ødelegge Herrens salvede?
12 fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene og herfanget fra Hadadezer, Rehobs sønn, kongen av Soba.
3 Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Davids bror Shimeah, og Jonadab var en meget klok mann.
28 Absalom hadde gitt sine tjenere befaling og sagt: Legg merke til når Amnons hjerte er blitt glad av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da drep ham, vær ikke redd; har ikke jeg befalt dere? Vær modige og tapre.
17 Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
3 og send dem til kongen av Edom, til kongen av Moab, til Ammonittenes konge, til kongen av Tyrus, og til kongen av Sidon, ved hendene til sendebudene som kommer til Jerusalem til Sidkia, kongen av Juda.
38 Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?
10 Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om det, ble de svært misfornøyde fordi det var kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
15 Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer.
13 Da kom en budbringer til David og sa: Israels menns hjerter har vendt seg til Absalom.