2 Samuelsbok 12:10
Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til din hustru.
Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til din hustru.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg.
Og nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias kone til deg som kone.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok hetitten Urias kone for å bli din kone.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Uria til din hustru.'
Derfor vil sverdet aldri skilles fra ditt hus; fordi du har foraktet meg og tatt Uria, hetitten, som din hustru.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus fordi du foraktet meg og tok Urias, hetittens, kone til å være din kone.
Nå skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din egen.
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias, hetittens, kone til din kone.
«Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, for du har foraktet meg og tatt Uria den hittittiske sin kone til deg.»
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias, hetittens, kone til din kone.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til kone for deg selv.
Now, therefore, the sword will never depart from your house because you despised me and took the wife of Uriah the Hittite to be your own.'
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.
Saa skal nu Sværdet ikke vige fra dit Huus evindeligen, fordi at du foragtede mig og tog Urias, den Hethiters, Hustru, at hun skulde være dig til en Hustru.
Now therefore the sword shall never depart from thine house; because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg, og tatt Uria hetittens kone til din hustru.
Now therefore, the sword shall never depart from your house; because you have despised Me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias hustru til din hustru.'
Nå skal ikke sverdet vike fra ditt hus til evig tid, fordi du har foraktet meg og tatt Uranias kone til ektefelle.»
Nå skal derfor sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Urias kone til din hustru.
Nå skal sverdet aldri vike fra din slekt fordi du har foraktet meg og tatt Uria hetittens kone til din kone.
Now therfore shal not ye swerde departe from thy house for ouer, because thou hast despysed me, and taken the wife of Vrias the Hithite, to be thy wife.
Now therefore the sworde shall neuer depart from thine house, because thou hast despised me, and taken the wife of Vriah the Hittite to be thy wife.
Now therefore, the sword shall neuer depart from thyne house, because thou hast despised me, and taken the wyfe of Urias the Hethite to be thy wyfe.
Now therefore the sword shall never depart from thine house; because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Now therefore the sword will never depart from your house, because you have despised me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.'
`And now, the sword doth not turn aside from thy house unto the age, because thou hast despised Me, and dost take the wife of Uriah the Hittite to be to thee for a wife;
Now therefore the sword shall never depart from thy house, because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
Now therefore the sword shall never depart from thy house, because thou hast despised me, and hast taken the wife of Uriah the Hittite to be thy wife.
So now the sword will never be turned away from your family; because you have had no respect for me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.
Now therefore the sword will never depart from your house, because you have despised me, and have taken the wife of Uriah the Hittite to be your wife.'
So now the sword will never depart from your house. For you have despised me by taking the wife of Uriah the Hittite as your own!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da sa Natan til David: "Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut fra Sauls hånd."
8Jeg ga deg din herres hus og dine herres hustruer i ditt fang, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Om det var for lite, ville jeg også ha gitt deg enda mer.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
11Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i all offentlighet, i denne solens skue.
12For du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette foran hele Israel, og foran solen."
13Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David: "Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø."
14Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal også det barnet som er født til deg, dø.
15Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.
8David sa til Uria: «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.» Uria gikk ut av kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
10Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
11Uria sa til David: «Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpent felt. Skulle jeg da gå hjem til mitt hus for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, skal jeg ikke gjøre dette.»
12David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.
13David inviterte ham inn, og han spiste og drakk hos ham, og David fikk ham til å bli full. Om kvelden gikk Uria ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.
14Om morgenen skrev David et brev til Joab som han sendte med Uria.
15I brevet skrev han: «Sett Uria i forreste linje der hvor kampen er hardest, og trekk dere deretter tilbake fra ham, så han blir slått og dør.»
24Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde, og din tjener Uria hetitten er også død.»
25Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»
26Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
27Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
3David sendte bud for å finne ut hvem kvinnen var, og en sa: «Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten?»
4David sendte budbringere for å hente henne, og hun kom til ham. Han lå med henne, for hun hadde renset seg fra sin urenhet, og så vendte hun tilbake til sitt hus.
5Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og sa: «Jeg er med barn.»
6Da sendte David bud til Joab og sa: «Send Uria hetitten til meg.» Så sendte Joab Uria til David.
5For David hadde gjort det som var rett i Herrens øyne, og han snudde seg ikke bort fra noe av det han ble befalt, alle sine levedager, unntatt i forbindelse med Urias, hetitten.
3Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utgydt blod.'
8Men Herrens ord kom til meg og sa: Du har utgytt mye blod, og du har ført store kriger. Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har utgytt mye blod på jorden for mitt åsyn.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen, og dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ved lodd; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sikkert bli ført bort fra sitt land.
16Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
10Du har planlagt skam for ditt hus ved å kutte av mange folk, og du har syndet mot din sjel.
11HERREN har i sannhet sverget til David, og han skal ikke vike fra det: Av din livsfrukt vil jeg sette på din trone.
31Se, dager kommer da jeg vil kutte av din arm og armene til din fars hus, så det ikke skal være noen gammel mann i ditt hus.
32Og du skal se en fiende på min bosted, i alt det gode Gud vil gjøre mot Israel: og det skal ikke være noen gamle menn i ditt hus for evig.
33Og mannen hos deg, som jeg ikke kutter av fra mitt alter, skal få dine øyne til å svinne og ditt hjerte til å sørge. Og hele din husstand vil dø i blomsten av deres alder.
13men har vandret på Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, som huset Ahab drev hor, og til og med har drept dine brødre i din fars hus som var bedre enn du,
14se, Herren vil slå ditt folk med en stor plage, og dine sønner, dine hustruer og alle dine eiendeler.
4Slik at Herren kan oppfylle sitt ord som han talte om meg, og sa: Hvis dine barn tar vare på sin vei, vandrer for meg i troskap av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det ikke mangle deg en mann på Israels trone.
5Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
30Du skal forlove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne: du skal bygge et hus, men ikke bo i det: du skal plante en vingård, men ikke høste dens druer.
16David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
8Herren har gjengjeldt deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt kongeriket i Absaloms, din sønns, hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
12Dog, i dine dager vil jeg ikke gjøre det for din far Davids skyld, men jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: han har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
18Fordi du ikke adlød Herrens røst og ikke utøvet hans voldsomme vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
3Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.
5Da ble David svært sint på mannen, og han sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!"
24Nå, så sant Herren lever, som har grunnfestet meg og satt meg på tronen til David, min far, og som har opprettet et hus for meg, som han lovet, Adonja skal bli henrettet i dag.
16Og ditt hus og ditt kongerike skal være fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnlagt for alltid.
28Da svarte kong David og sa: Kall Batseba til meg. Og hun kom inn foran kongen og sto foran ham.
3Og David tok flere hustruer i Jerusalem, og David fikk flere sønner og døtre.