Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.
Da David kom til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene hans, som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Slik levde de avsondret som enker til den dagen de døde.
Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.
Og David kom hjem til huset sitt i Jerusalem; og kongen tok de ti kvinnene, hans konkubiner, som han hadde latt bli igjen for å ta seg av huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem med mat, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret som enker hele livet.
David kom hjem til Jerusalem, og han tok de ti medhustruene han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og plasserte dem i et hus under vakthold. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. De levde i enkemanskap inntil deres død.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde latt være igjen for å passe huset, og satte dem i et bevoktet hus. Han sørget for deres underhold, men lå ikke med dem. De var innelukket til deres dødsdag, levde som enke i live.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
David kom til sitt hus i Jerusalem, og kongen tok de ti konkubiner han hadde latt bli for å pleie huset. Han la dem i forvaring og forsynte dem med mat, men gikk ikke inn til dem. Slik forble de innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
When David returned to his palace in Jerusalem, he took the ten concubines he had left to take care of the house and placed them in confinement, providing for them but no longer going to them. They remained confined like widows until the day of their death.
Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
Og David kom til sit Huus til Jerusalem, og Kongen tog de ti Qvinder, de Medhustruer, som han lod blive til at bevare Huset, og satte dem hen i et Huus i Forvaring og forsørgede dem, og han gik ikke ind til dem; og de vare indelukkede indtil deres Dødsdag, levende i Enkestand.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker.
And David returned to his house in Jerusalem, and the king took the ten concubines whom he had left to keep the house and put them in confinement. He provided for them but did not go in to them. So they were shut up until the day of their death, living as widows.
David kom til sitt hus i Jerusalem. Der tok kongen de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde latt være igjen for å ta hånd om huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. Slik levde de innesperret til sin dødsdag, som enker.
David vendte tilbake til sitt hus i Jerusalem. Kongen tok de ti medhustruene han hadde latt være igjen til å passe huset, satte dem i et bevoktet hus og forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De ble holdt innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem under bevoktning, forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i forvaring til sin dødsdag, og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
And David{H1732} came{H935} to his house{H1004} at Jerusalem;{H3389} and the king{H4428} took{H3947} the ten{H6235} women{H802} his concubines,{H6370} whom he had left{H3240} to keep{H8104} the house,{H1004} and put{H5414} them in ward,{H4931} and provided them with sustenance,{H3557} but went not in{H935} unto them. So they were shut up{H6887} unto the day{H3117} of their death,{H4191} living{H2424} in widowhood.{H491}
And David{H1732} came{H935}{(H8799)} to his house{H1004} at Jerusalem{H3389}; and the king{H4428} took{H3947}{(H8799)} the ten{H6235} women{H802} his concubines{H6370}, whom he had left{H3240}{(H8689)} to keep{H8104}{(H8800)} the house{H1004}, and put{H5414}{(H8799)} them in ward{H4931}, and fed{H3557}{(H8770)} them, but went not in{H935}{(H8804)} unto them. So they were shut up{H6887}{(H8803)} unto the day{H3117} of their death{H4191}{(H8800)}, living{H2424} in widowhood{H491}.
Whan Dauid came home to Ierusalem, he toke the ten concubynes ( whom he had lefte to kepe the house) and put them in a holde to be kepte, and made prouysion for them: but he laye not with them, and so were they shut vp vnto their death, and lyued wedowes.
When Dauid then came to his house to Ierusalem, the King tooke the ten women his concubines, that hee had left behinde him to keepe the house, and put them in warde, and fed them, but lay no more with them: but they were enclosed vnto the day of their death, liuing in widowhode.
And Dauid came to his house to Hierusalem, and the king toke the ten women his concubines, that he had left behind him to kepe ye house, & put them in warde, & fed them, but lay no more with them: And so they were inclosed vnto the day of their death, lyuing in wydowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women [his] concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
And David cometh in unto his house at Jerusalem, and the king taketh the ten women-concubines -- whom he had left to keep the house, and putteth them in a house of ward, and sustaineth them, and unto them he hath not gone in, and they are shut up unto the day of their death, in widowhood living.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem: and the king took the ten women to whom he had given the care of the house, and had them shut up, and gave them the necessaries of life, but did not go near them. So they were shut up till the day of their death, living as widows.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
Then David went to his palace in Jerusalem. The king took the ten concubines he had left to care for the palace and placed them under confinement. Though he provided for their needs, he did not sleep with them. They remained under restriction until the day they died, living out the rest of their lives as widows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongens tjenere sa da til kongen: Se, dine tjenere er klare til å gjøre hva min herre kongen bestemmer.
16 Og kongen dro ut, og hele hans husstand fulgte ham. Men kongen etterlot seg ti kvinner, som var medhustruer, til å ta vare på huset.
17 Kongen dro ut, fulgt av hele folket, og de gjorde opphold ved et sted som var langt borte.
13 Og David tok seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem etter han hadde kommet fra Hebron. Og det ble igjen født sønner og døtre til David.
3 Og David tok flere hustruer i Jerusalem, og David fikk flere sønner og døtre.
2 De hadde tatt kvinnene til fange, de som var der, små og store. De drepte ingen, men tok dem med seg og dro sin vei.
3 Da David og hans menn kom til byen, så var den brent med ild, og deres koner, sønner og døtre var tatt til fange.
4 Så David og folket som var med ham, løftet opp sine røster og gråt, til de ikke hadde mer styrke til å gråte.
5 Davids to koner, Akinoam fra Jisre'el og Abigajil, konen til Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.
21 Og Akitofel sa til Absalom: Gå inn til dine fars medhustruer, som han har latt bli for å passe på huset; da skal hele Israel høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og alle som er med deg, skal bli sterke.
22 Så slo de opp et telt for Absalom på toppen av huset, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer i hele Israels åsyn.
3 David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin familie, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Karmelittkvinnen, Nabals hustru.
5 Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,
2 Så trakk alle Israels menn seg bort fra David og fulgte Seba, Bikris sønn. Men Juda-mennene holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.
9 Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
10 Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»
11 Uria sa til David: «Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpent felt. Skulle jeg da gå hjem til mitt hus for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, skal jeg ikke gjøre dette.»
3 Han hadde syv hundre hustruer, prinsesser, og tre hundre medhustruer. Og hans hustruer vendte hans hjerte bort.
26 Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.
27 Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9 Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.
10 Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til din hustru.
11 Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i all offentlighet, i denne solens skue.
9 David slo landet og etterlot verken menn eller kvinner i live. Han tok sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne og vendte tilbake til Akisj.
2 Så dro David opp dit, og også hans to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabals enke fra Karmel.
3 David tok også med seg mennene som var med ham, hver mann med sin husstand, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
1 Da året var omme, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble værende i Jerusalem.
2 En kveld sto David opp fra sengen og gikk rundt på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.
3 David sendte bud for å finne ut hvem kvinnen var, og en sa: «Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten?»
4 David sendte budbringere for å hente henne, og hun kom til ham. Han lå med henne, for hun hadde renset seg fra sin urenhet, og så vendte hun tilbake til sitt hus.
2 Men hans medhustru var utro mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
4 Kongen sa til Amasa: Samle Juda-mennene til meg innen tre dager, og vær til stede her.
15 Så gikk Batseba inn til kongen i kammeret. Kongen var meget gammel, og Abisjag fra Shunem tjente kongen.
20 Da David kom tilbake for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham. Hun sa: Hvor herlig Israels konge var i dag, som blottet seg for tjenestepikenes øyne, som bare en av de avkledte gjør!
21 Da David kom til de to hundre mennene som var for utmattet til å følge David, og som de hadde latt bli igjen ved bekken Besor, dro de ut for å møte David og folket som var med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem.
22 Da svarte alle de onde mennene og Belials menn blant dem som hadde gått med David, og sa: «Siden de ikke dro med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, unntatt hver mann sin kone og sine barn, så de kan ta dem med og dra.»
17 Da kalte han på sin tjener som tjente ham, og sa: Sett nå denne kvinnen ut fra meg, og lås døren etter henne.
1 Nå var kong David gammel og i høy alder, og de dekket ham med klær, men han fikk ingen varme.
11 David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."
43 David hadde også tatt Akinoam fra Jisre'el; de ble begge hans hustruer.
18 David gjenvant alt det amalekittene hadde tatt med seg, og han reddet sine to koner.
5 Og David svarte presten og sa til ham: Sannelig, kvinner har blitt holdt borte fra oss i omtrent tre dager, siden jeg dro ut, og våre kar er hellige, og brødet vies som vanlig, selv om det i dag er hellig i karet.
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
13 David inviterte ham inn, og han spiste og drakk hos ham, og David fikk ham til å bli full. Om kvelden gikk Uria ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.
12 Så vendte Davids unge menn seg og gikk sin vei tilbake. De kom til David og fortalte ham alt dette.
24 David trøstet sin kone Batseba og gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Og Herren elsket ham.
22 Da gikk kvinnen til hele folket i sin visdom. De hogg av hodet til Seba, Bikris sønn, og kastet det til Joab. Så blåste han i trompeten, og de spredte seg fra byen, hver mann til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem til kongen.
5 Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og hadde til hensikt å drepe meg. Min medhustru ble de voldtatt, slik at hun døde.
15 For det skjedde da David var i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne, etter å ha slått alle menn i Edom.
1 Da året var omme, på den tiden da kongene drar ut i krig, ledet Joab hæren ut og herjet landet til ammonittene, og han kom og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem. Og Joab slo Rabba og ødela byen.