2 Samuelsbok 16:7
Og slik sa Sjimi mens han forbannet: Gå ut, gå ut, du blodige mann og du ondskapsfulle mann!
Og slik sa Sjimi mens han forbannet: Gå ut, gå ut, du blodige mann og du ondskapsfulle mann!
Slik sa Sjimi mens han forbannet: Kom deg ut, kom deg ut, du blodige mann, du Belials sønn!
Slik sa Sjim’i mens han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du ugjerningsmann!
Slik sa Sjimi mens han forbannet: «Bort, bort, du blodskyldige mann, du ugjerningsmann!»
Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde menneske!»
Og slik sa Shimei mens han forbannet: Kom ut, kom ut, du blodige mann, du ugudelige!
Simei sa slik mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodtørstige mann, du belials mann!
Slik sa Simei mens han forbannet: Gå bort, gå bort, du blodige mann og ugudelig mann!
Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.
Slik forbandet Shimei: «Kom fram, kom fram, du blodige mann, og du mann av Belial!»
Og slik sa Sjimei mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann.
Sjimi sa mens han forbannet: «Gå bort, gå bort, du blodige mann, du onde mann!»
As he cursed, Shimei shouted, "Get out! Get out, you man of bloodshed, you worthless man!
Shimei sa mens han forbannet: 'Gå bort! Gå bort! Du blodige mann, du onde mann!'
Og Simei sagde saa, der han bandede: Gak ud, gak ud, du blodgjerrige Mand og du Belials Mand!
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du ondskapsfulle mann!
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, you bloody man, and you man of Belial:
Sjimei sa mens han forbannet: Gå vekk, gå vekk, du blodige mann, du fordervede mann!
Slik sa Sjimei mens han forbannet: 'Gå bort, gå bort, du blodige mann, du verdiløse mann!
Slik sa Sjime'i da han forbannet: Dra bort, dra bort, du blodige mann, du usle menneske!
Sjimi ropte og forbannet og sa: 'Vik bort, vik bort, du blodige mann, du ingenting verd!'
Thus sayde Semei whan he cursed: Get the forth, get the forth thou bloudy hounde, thou man of Belial.
And thus sayde Shimei when hee cursed, Come forth, come foorth thou murtherer, and wicked man.
And thus sayd Semei when he cursed: Come foorth, come foorth thou bloodsheder, and thou man of Belial.
And thus said Shimei when he cursed, Come out, come out, thou bloody man, and thou man of Belial:
Thus said Shimei when he cursed, Be gone, be gone, you man of blood, and base fellow:
And thus said Shimei in his reviling, `Go out, go out, O man of blood, and man of worthlessness!
And thus said Shimei when he cursed, Begone, begone, thou man of blood, and base fellow:
And thus said Shimei when he cursed, Begone, begone, thou man of blood, and base fellow:
And Shimei said, with curses, Be gone, be gone, you man of blood, you good-for-nothing:
Shimei said when he cursed, "Be gone, be gone, you man of blood, and base fellow!
As he yelled curses, Shimei said,“Leave! Leave! You man of bloodshed, you wicked man!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Herren har gjengjeldt deg alt blodet fra Sauls hus, i hvis sted du har regjert. Herren har gitt kongeriket i Absaloms, din sønns, hånd. Se, du er fanget i din egen ondskap, fordi du er en blodig mann.
9Da sa Abisjai, sønn av Seruja, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden forbanne min herre kongen? La meg gå over og ta hodet hans av.
10Men kongen sa: Hva har jeg å gjøre med dere, dere Serujas sønner? La ham forbannes, for Herren har sagt til ham: Forbann David. Hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?
11David sa til Abisjai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som kom fra mitt liv, søker nå mitt liv. Hvor mye mer kan da denne Benjaminmannen gjøre det? La ham være, og la ham forbannes, for Herren har sagt det til ham.
12Kanskje vil Herren se på min fortvilelse, og Herren vil gi meg godt for hans forbannelse denne dagen.
13Mens David og hans menn gikk veien, gikk Sjimi på skråningen av åsen mot ham, og han forbannet mens han gikk, kastet steiner mot ham og kastet støv.
5Da kong David kom til Bahurim, se, da kom det ut en mann fra Sauls hus, ved navn Sjimi, sønn av Gera; han kom ut og forbannet mens han kom.
6Og han kastet steiner på David og på alle kong Davids tjenere, mens alle folkene og alle de veldige mennene var til høyre for ham og til venstre.
8Og se, du har hos deg Sjimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim; men han kom ned for å møte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverdet.
9Men hold ham ikke for uskyldig, for du er en vis mann og vet hva du bør gjøre med ham; men la hans grå hår gå ned til graven med blod.
21Men Abisjai, sønn av Seruja, svarte og sa: Skal ikke Sjimi dø for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?
22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere sønner av Seruja, at dere i dag skal være til hinder for meg? Skal noen mann dø i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?
23Kongen sa derfor til Sjimi: Du skal ikke dø. Kongen sverget til ham.
16Og Sjimi, sønn av Gera, en Benjaminit, hastet og kom ned med Judas menn for å møte kong David.
19Sannelig, du vil drepe de onde, Gud; hold dere borte fra meg, dere blodtørstige menn.
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
16David sa til ham: Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg med ordene: Jeg har drept Herrens salvede.
36Kongen sendte og kalte Sjimei, og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem, og bli der, og gå ikke ut derfra noe sted.
37For det skal være slik at den dagen du går ut og krysser over Kedron-dalen, skal du vite for visst at du skal dø; ditt blod skal være på ditt eget hode.
38Og Sjimei sa til kongen: Det er godt; som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre. Og Sjimei bodde i Jerusalem mange dager.
41Det ble fortalt Salomo at Sjimei hadde dratt fra Jerusalem til Gat og kommet tilbake.
42Da sendte kongen og kalte Sjimei, og sa til ham: Har jeg ikke fått deg til å sverge ved Herren og advart deg og sagt: Den dagen du drar ut og vandrer rundt, hvor som helst, skal du vite for visst at du skal dø? Og du sa til meg: Den ting jeg har hørt, er god.
43Hvorfor har du da ikke holdt edsavtalen med Herren og det påbudet jeg gav deg?
44Kongen sa videre til Sjimei: Du vet all den ondskapen som ditt hjerte er klar over, som du har gjort mot David, min far. Derfor skal Herren føre din ondskap tilbake på ditt eget hode.
6Du skal ødelegge dem som taler løgn; Herren forakter de blodtørstige og falske menn.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.
32Herren skal føre hans blod tilbake på hans eget hode, fordi han slo ned to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverdet, mens min far David ikke visste om det: Abner, sønn av Ner, hærføreren i Israel, og Amasa, sønn av Jeter, hærføreren i Juda.
11Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
17Vær derfor nå klar over og overvei hva du vil gjøre, for ondt er besluttet mot vår herre og mot hele hans hus. Han er en så elendig mann at ingen kan tale til ham.
1Det var en mann der, en av Belials menn, som het Seba, sønn av Bikri, en benjaminitter. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!
10Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp imot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har drevet meg ut i dag fra Herrens arv, idet de sier: ‘Gå, tjen andre guder!’
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»
18En ferge ble sendt over for å bringe kongens husstand over og for å gjøre hva som syntes godt i hans øyne. Sjimi, sønn av Gera, falt ned for kongen da han skulle krysse Jordan.
19Han sa til kongen: Må ikke min herre tilregne meg skyld, og ikke husk at din tjener gjorde urett den dagen da min herre kongen dro ut av Jerusalem. Kongen skal ikke ta dette til sitt hjerte.
17Den som gjør vold mot andres blod, skal flykte til graven, la ingen støtte ham.
5Du vet også hva Joab, sønn av Seruja, gjorde mot meg; hva han gjorde mot de to hærsjefene i Israel, nemlig Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jeter, som han drepte, og sølte krigsblod i fredstid, og satte krigsblod på beltet rundt sine lender og i skoene på sine føtter.
28Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.
13Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.
16Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
6Da sa David til Abisai: Nå vil Seba, Bikris sønn, gjøre mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og jag etter ham, så han ikke finner seg befestede byer og unnslipper oss.
7Så dro Joabs menn ut etter ham, sammen med keretittene, veletittene og alle de tapre menn. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Seba, Bikris sønn.
7Da sa Natan til David: "Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut fra Sauls hånd."
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugudelige menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.
6derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg gjøre deg til blod, og blod skal forfølge deg. Siden du ikke har hatet blod, skal blod forfølge deg.
26Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal.
17Som han elsket forbannelsen, så la den komme over ham; som han ikke hadde behag i velsignelse, så la den være langt fra ham.
2Redd meg fra de onde gjerningers arbeidere, og frels meg fra de blodtørstige menn.
11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt som denne mannen har i ørkenen, så intet ble savnet av alt som tilhører ham; og han har gjengjeldt meg ondt for godt.